Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Oktober 2020. Anniken er på vei til jobben som SFO-assistent ved Dale barneskole i Kristiansund. Hun skal ta bussen for å komme seg dit, men så merker hun at følelsen i beina forsvinner. Føttene føles rare. Det er noe som ikke stemmer.

Anniken faller over ende og blir liggende på fortauet. Hun våkner opp av at en mann står bøyd over henne og spør hvordan det går. Anniken klarer ikke å svare.

Hun har mistet taleevnen, men peker mot veska og blodsukkerapparatet som ligger inni. Da forstår mannen det. Anniken har alvorlig diabetes.

Hun får i seg litt brus og blir fulgt hjem. Hun har ikke klart å jobbe siden den dagen. Årsaken er en langvarig kamp mot arbeidsgiver Kristiansund kommune.

– Det var legen som satte ned foten og sa at nok var nok. Jeg måtte begynne å tenke på meg selv og barna mine framfor jobben, sier Anniken til FriFagbevegelse.

– Når jeg ser tilbake på den tiden, er det helt utrolig hva jeg har utsatt meg for og hvor mye jeg har vært villig til å prøve for å få det til. Nå gikk det ikke lenger.

Optimal tilværelse

Ved skolen, der trebarnsmoren hadde jobbet som SFO-assistent siden 2008, var hun godt kjent med både elever og arbeidsoppgaver. Ledelsen og kolleger ved Nordlandet barneskole var også klar over sykdommen til Anniken.

Fordi Anniken har en skjør diabetes som krever at hun setter insulin, var hun også fritatt for inspeksjon i første friminutt for å kunne spise og dermed unngå å bli syk.

Utover dette var det ikke behov for skolen å tilrettelegge mer for Anniken. Hun var så å si aldri borte fra jobben sin.

– Alt fungerte veldig godt. Var blodsukkeret lavt, fikk jeg anledning til å spise. Oppgavene var overkommelige. Jeg stortrivdes, forteller hun selv.

Så begynte problemene som til slutt gjorde at hun fikk hjelp av LO-advokat Karl Inge Rotmo.

Kristiansund kommune beklager overfor Anniken. Se hva de svarer nederst i saken.

Proteststorm mot flytting

Anniken, som er organisert i Fagforbundet, fikk beskjed om at hun ville bli flytta til en ledig stilling i Karihola barnehage på grunn av et budsjettkutt i kommunen.

Hun protestere. Det samme gjorde fastlegen og den tillitsvalgte ved skolen. Fastlegen frarådet å flytte Anniken til et annet arbeidssted fordi blodsukkeret hennes var svært uforutsigbart og svingte drastisk fort.

Anniken hadde også gitt uttrykk for at hun ikke ønsket å skifte arbeidsplass fordi hun følte seg trygg ved barneskolen. Det hun fryktet aller mest var å ikke mestre jobbhverdagen et annet sted.

– Jeg har en veldig skjør diabetes, og når jeg først har fått ting til å fungere på jobb, skal det så lite til før det går i utforbakke, sier Anniken.

Ansienniteten til Anniken ble lagt til grunn av kommunen da hun som én av fem ble ansett som overtallig. Fra mars til juni i 2019 fikk hun en midlertidig stilling i den nevnte barnehagen én kilometer unna.

Våknet opp med lammelser

Det gikk fra vondt til verre. I barnehagen ble hun umiddelbart svært dårlig og hadde behov for en sykmelding etter kun fem dager.

Skolen hadde ifølge Anniken ikke informert barnehagen om det fulle og hele sykdomsbildet hennes.

– Jeg skulle få spise når det var behov for det og aldri være alene med barna, men det skjedde ikke. Stressnivået var skyhøyt. Jeg skiftet bleier når jeg hadde lavt blodsukker og egentlig måtte spise, forklarer Anniken.

Sykdommen tilsier at hun må passe på hele tida og spise ofte. En kombinasjon av at Anniken hadde presset seg til å yte maksimalt samtidig som hun ikke var varsom nok med diabetesen, fikk også dramatiske følger.

En dag våknet hun opp med lammelser på hele venstresida av kroppen. Slike lammelser i muskulaturen kan også være forbundet med hjerneslag, men Anniken visste at det skyldtes diabetesen.

– Jeg hadde mistet taleevnen og måtte sende barnehagen en melding om at jeg ville ringe i løpet av dagen. Tankene svirret i hodet. Hva er det som skjer? For datteren min, som var tre år på det tidspunktet, var det en vond opplevelse, sier Anniken.

Heldigvis var ikke hjelpen langt unna. Eldstedatteren, som snart fylte 20 år, bodde i nærheten og kom til unnsetning.

Aktuelt: Ni bransjer får ny og økt minstelønn fra 1. november

På flyttefot igjen

Etter at hun i lange perioder var ute av stand til å jobbe i barnehagen, ble hun overflyttet til sin opprinnelige skole i kommunen.

At SFO-assistenten fikk komme tilbake til den skolen hun tidligere hadde måttet forlate mot sin vilje, skyldtes en tilfeldighet. Skolen trengte en sykevikar i en midlertidig assistentstilling.

– Kollegene mine var overbevist om at jeg ikke ville bli flyttet igjen, men jeg var sikker på at det ville skje, sier hun.

– Jeg hadde flere ganger sagt ifra om forhold som var bekymringsfulle, og ledelsen syntes jeg hadde blandet meg inn i noe jeg ikke skulle på arbeidsplassen. Det var følelsen min, sier hun.

Anniken fikk rett. Nok en gang måtte hun bytte arbeidssted. Denne gang til Dale barneskole i det som skulle være en tilsvarende SFO-jobb.

– Det var de mest krevende barna i kommunen som hadde fått plass på min avdeling. Det var blytungt, både fysisk og psykisk, å måtte flytte enda en gang etter alt kommunen hadde utsatt meg for, forklarer Anniken.

Tilværelsen ved den nye skolen sto i kontrast til det hun hadde forestilt seg. Nå måtte Anniken håndtere barn uten språk og med atferdsproblemer. La barna på sprang vekk fra skolen, måtte hun løpe etter. Jobben kom før helsa.

På AAP – gir ikke opp

Det gikk til slutt som hun fryktet. Årsaken til at hun falt på gaten den morgenen i oktober 2020, var ikke tilfeldig. Hun hadde utsatt kroppen for et voldsomt kjør med lavt blodsukker i lang tid.

– Har jeg gjort en dårlig jobb? Står det i papirene? Fungerer jeg ikke på arbeidsplassen? Det hadde vært så mye enklere å akseptere alt hvis jeg hadde vært ubrukelig, men jeg har bare fått skryt, sier hun.

Anniken har vært sykmeldt etter fallet og går i dag på arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er umulig å kombinere sykdommen med fullverdige arbeidsdager uten at tilrettelegginga fungerer.

– Diabetesen er ille, og sykdommen har forverret seg, men jeg har hele tiden sagt at jeg vil tilbake, sier Anniken.

Å være ute av stand til å jobbe har vært bittert. For Anniken har SFO-arbeidet med oppfølging av barn på skolen vært en stor og meningsfull del av livet. Å sykmelde seg har ikke kommet på tale før.

– Ja, det skal veldig mye til før jeg blir sykmeldt. Jeg har vært glad i jobben min og prøvd alt som står i min makt for å få det til å fungere, sier hun.

Den gode følelsen

En personlig seier i elendigheten var brevet hun fikk fra Diskrimineringsnemnda tidligere i år. Det skjedde etter han hun hadde fått advokathjelp av Karl Inge Rotmo i LO.

Hun hadde vunnet fram. I brevet sto det at kommunen var felt for brudd på tilretteleggingsplikten for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne. Kommunen måtte også betalte Anniken 25.000 kroner i erstatning.

– Det var en god følelse, en lettelse, å få det svart på hvitt. At kommunen hadde gjort noe ulovlig mot meg. Det var nettopp det jeg hadde villet og kjempet for at de skulle forstå, påpeker Anniken.

Hun har fått en skriftlig beklagelse fra Kristiansund kommune. Anniken har også vært i dialog med kommunen om å få prøve seg i en liten stilling i en forsiktig oppstartsfase.

– Det betinger at kommunen må være behjelpelig og ha forståelse for alvorlighetsgraden i sykdommen min. Målet mitt har hele tiden vært å jobbe i en stilling som jeg kan fungere i, forteller hun.

Til hjelp for andre

Anniken ville ikke ta saken sin til retten, men løse floken på lavest mulig nivå. Pengene var heller ingen drivkraft for henne.

– At tilrettelegginga har vært dårlig, har jeg visst hele tiden, men kommunen har vært så påståelig. Jeg har blitt møtt med hån og himling med øynene i møter, men jeg har forholdt meg rolig og aldri blitt hissig, sier hun.

Ifølge Anniken har kommunen trodd at de kan behandle henne som de vil uten at det kan få konsekvenser.

– Hvis min sak kan være til hjelp for andre, og kommunen samtidig lærer av feilene sine, trumfer det alt. Det har vært en drivkraft for meg, sier Anniken.

Hun priser seg lykkelig over hjelpen hun har fått, både fra LO og Siri Kristin Konstad ved Fagforbundets kompetansesenter i Møre og Romsdal. 

– Siri Kristin har vært en klippe for meg i disse årene. Jeg hadde aldri klart det uten hjelpen fra henne, sier Anniken.

Permen til Anniken Amundsen inneholder all dokumentasjon i saken mot Kristiansund kommune.

Sissel M. Rasmussen

Tror på Anniken

LO-advokat Karl Inge Rotmo sier at saken viser hvor viktig det er at en arbeidsgiver tar den ansattes synspunkter på alvor. Særlig når tillitsvalgt og lege advarer mot inngrep i en situasjon som har vist seg å fungere.

Tvisten mellom Anniken og Kristiansund kommune pågikk i over fem år.

– Utover erstatningsbeløpet er nemndas vedtak en viktig oppreisning for min klient. Kommunen tror på det Anniken sier, i tillegg til at hun har fått en anerkjennelse for at det hun protesterte mot var berettiget, påpeker han.

Rotmo sier at Diskrimineringsnemnda var en riktig instans for denne saken.

– Vi fikk belyst arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved å gjøre dette til en klagesak. Det var vesentlig enklere, påpeker han.

Krenkelse og skyld

Ifølge nemnda har kommunen utvist lav grad av skyld. Krenkelsen av Anniken ligger i det nedre sjiktet.

Nemnda skriver også at kommunen til en viss grad har innrømmet at situasjonen ikke ble håndtert godt ved overføringen av Anniken i mars 2019, men at hun midlertidig fikk tilbake jobben sin ved barneskolen i april samme år. 

Da kommunen bestemte seg for å overføre Anniken fra Nordlandet barneskole til Karihola barnehage, skal det ha vært av hensyn til helsemessige og sosiale utfordringer hos de andre assistentene ved skolen.

Hva disse utfordringene besto i ble det ikke informert om før saken ble behandlet av Diskrimineringsnemnda, understreker Rotmo.

– De utfordringer som måtte tas hensyn til, viste seg kun å være av organisatorisk art, det var ikke gjort noen individuelle vurderinger, sier han.

Kommunen beklager

Kristiansund kommune tar Diskrimineringsnemndas avgjørelse til etterretning og erkjenner viktigheten av å ivareta medarbeidere på best mulig måte.

– Vi tar dommen alvorlig og skal ta lærdom av den, skriver assisterende kommunedirektør Synnøve Tangen i en e-post til FriFagbevegelse.

Nemnda konkluderer med at kommunen ikke ga tilstrekkelig tilrettelegging i forbindelse med omplasseringen av Anniken fra barneskolen til barnehagen.

– Selv om vi har tilrettelagt for henne i ettertid, kan ikke dette reparere bruddet på tilretteleggingsplikten innledningsvis i prosessen. Dette beklager vi. Vi vil gjennomgå våre rutiner for å sikre at slike situasjoner blir unngått framover, skriver hun.

Anniken ble diskriminert

Tangen legger merke til at nemnda vurderte kommunens skyld som lav, men nemnda har likevel kommet fram til at kommunen har diskriminert Anniken.

– Nemnda vurderer at dokumentasjonen som viser våre vurderinger av aktuelle berørte medarbeidere i nedbemanningsprosessen, ikke gir uttrykk for at vi har sammenlignet berørte medarbeideres sosiale og/eller helsemessige forhold konkret, skriver hun.

Ifølge nemnda mangler kommunen dokumentasjon på at de har vektlagt Annikens helsesituasjon konkret og individuelt.

– Nemnda har kommet fram til at vi ikke har gitt tilstrekkelig tilrettelegging i forbindelse med omplasseringen. Det at medarbeiderens helse forverret seg etter overføringen, viser at det burde vært gjort en grundigere vurdering i forkant, skriver Synnøve Tangen.