Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Felles retningslinjer vil bidra til kvalitet og likere tjenester. Det er nødvendig for å lykkes bedre med det forebyggende arbeidet, og ikke minst viktig fordi oppsøkende arbeid er lite omtalt i faglitteraturen. Ungdom skal vite hva de møter når de møter en utekontakt, sier barnevernspedagog Jonas Chabchoub.

Han jobber som oppsøker i Uteseksjonen og tar Fontene med på sin vanlige rute mot Oslo S, et område som patruljeres fast av de 30 feltarbeiderne.

Oppsøkende sosialt arbeid rettet mot utsatte unge har ikke vært tydelig definert. Den ferske Oslostandarden for oppsøkende arbeid rammer inn en yrkesrolle som ikke har vært tydelig definert, mener Børge Erdal, leder av Uteseksjonen i Oslo.

Han leder landets største uteseksjon og har vært en pådriver for en faglig standard for denne typen arbeid. Da Uteseksjonen, og med det også oppsøkende sosialt arbeid, fylte 50 år i 2019, etterlyste han en faglig standard fra nasjonale myndigheter. Det har han ikke fått, men nå har fagmiljøene selv laget en slik standard.

– Dette er en milepæl

Erdal er stolt over Oslostandarden, som har blitt til i tett samarbeid med de ansatte, både i Uteseksjonen og i de ulike bydelene. Den inngår i byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo, og er også en politisk anerkjennelse av oppsøkende arbeid, mener han.

– Dette er en milepæl. Standarden vil også ha nasjonal interesse da det ikke finnes slike kvalitetskriterier, og jeg vet at det er etterspurt i feltet, sier Erdal.

Thomas Pedersen er seksjonssjef for barne- og ungdomstjenesten i bydel Østensjø og har vært med på å utvikle standarden. Han opplever at dokumentet brukes aktivt av ansatte. I tillegg kan det brukes politisk for å sikre en tjeneste som ikke er lovpålagt, og som dermed alltid er utsatt i dårlige tider, mener Pedersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Oslostandarden er en milepæl for oppsøkende sosialt arbeid, mener Thomas Pedersen (t.v.) og Børge Erdal (t.h.).

Hanna Skotheim

Samfelting i Oslo

Spesielt for Oslo er at standarden anbefaler såkalt samfelting, der ansatte i Uteseksjonen sentralt patruljerer sammen med ansatte i bydelene. Det gir bedre oversikt og bidrar til at informasjon deles.

– Ungdommene er mobile. Det må vi også være, påpeker Erdal og Pedersen.

– Samfelting gir meg bedre innsikt. I perioder er det en del av våre ungdommer som henger i sentrum, sier Jørgen Korum, sosionom og utekontakt i bydel Østensjø.

– Det er nyttig for meg også. Hvis en ungdom er skeptisk til meg, kan det virke ufarliggjørende at jeg kommer sammen med Jørgen, som de kjenner fra bydelen sin, sier Jonas Chabchoub.

(Saken fortsetter under bildet)

Jørgen Korum jobber i en av bydelene, men synes det er nyttig å patruljere i sentrum av og til. Det gir bedre overblikk over hvilke miljøer ungdommene vanker i.

Hanna Skotheim

Korum og Chabchoub er glade for at fagfeltet deres endelig har fått en faglig standard. De to oppsøkerne tror at den nye standarden kan bli noe mer enn et fint dokument i en skuff, nettopp fordi de ansatte har vært involvert i hele prosessen. De er også stolte av at ungdommenes stemme er hørt. Standarden sier tydelig hva ungdom ønsker seg av en slik tjeneste: En god utekontakt er tilgjengelig, bruker humor og er lett å prate med, dømmer ikke, har tid, viser empati og kjærlighet og har et godt rykte i ungdomsmiljøene.

(Saken fortsetter under bildet)

Jacob Mohad (t.v.) og Jørgen Korum ser etter kjente på Oslo S.

Hanna Skotheim

En storebrorsrolle

Oslostandarden fastslår at oppsøkende tjenester skal ha en kjerne av helse- og sosialfaglig kompetanse. Samtidig understrekes betydningen av ansatte som selv har erfaring fra de miljøene oppsøkerne forholder seg til. Uteseksjonen i Oslo har brukt erfaringskonsulenter i flere år. Denne ettermiddagen er det Jacob Mohad og Abdi Ali Mohamed som er ute i Oslos gater.

– Jeg har vært den ungdommen som står der og selger dop, som ruser seg og som har opplevd vold. Jeg har en slags storebrorsrolle og bruker aldri pekefinger. Jeg prøver å finne ut hvorfor de er der og si at de kan stole på meg og systemet, at vi skal prøve å hjelpe dem, sier Mohad.

Han mener det er veldig bra at standarden er så tydelig på tidlig forebygging.

(Saken fortsetter under bildet)

Oppsøkerne er ute på patrulje hver dag, også under pandemien. Munnbind og håndsprit brukes flittig.

Hanna Skotheim

– Jeg snakker enkelt og direkte

Erfaringskonsulent Abdi Ali Mohamed trives best på Vaterland, et område dominert av unge som selger dop. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og Mohamed opplever at han drar fordel av sin somaliske bakgrunn.

– Jeg snakker enkelt til dem, uten faguttrykk, og ofte veldig direkte. Jeg har selv hatt utfordringer med familie, og opplever at jeg kan bidra til å ufarliggjøre slike problemer, forteller Mohamed.

(Saken fortsetter under bildet)

Erfaringskonsulent Abdi Ali Mohamed trives best på Vaterland, et område dominert av unge som selger dop. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og Mohamed opplever at han drar fordel av sin somaliske bakgrunn. – Jeg snakker enkelt til dem, uten faguttrykk, og ofte veldig direkte, sier han.

Hanna Skotheim

Han er fornøyd med at Uteseksjonen har klart å få flere i Vaterlandsmiljøet i rusbehandling. Behandling er et ord som får mange til å gå i selvforsvar. Derfor er det så viktig å jobbe godt med å få innpass, mener erfaringskonsulenten.

Han roser Uteseksjonen for å være en flerkulturell arbeidsplass, der du som ansatt har tett forhold til ledelsen og du får lov til å jobbe med de målgruppene du mener du har mest å tilføre.