Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

I fjor høst skrev LO-Aktuelt om Somporn Vidala som har fått innvilget uføretrygd på grunn av artrose, slitasjegikt.

Mange års arbeid som renholder hadde slitt på skuldre, armer, nakke, håndledd og albuer. Hos Somporn Vidala satte artrosen seg i kneleddene.

Men om Vidala hadde søkt om en erstatning for yrkesskade, ville hun trolig fått avslag.

I dag sier nemlig loven at belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskler og skjelett, ikke regnes som yrkesskade. Dermed vil hun heller ikke ha krav på erstatning.

Det kan det nå bli en endring på.

Et bredt flertall på Stortinget gikk tirsdag inn for en lang rekke endringer i reglene for yrkesskade og yrkessykdommer.

– Historisk gjennomslag

– Dette er et sjumilssteg, sier lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, til LO-Aktuelt.

LO har i lang tid kjempet for å få endret yrkesskaderegelverket. Tirsdag ble saken debattert i Stortinget. Et bredt flertall ber nå regjeringen endre lovverket.

Endringene Stortinget går inn for, vil fundamentalt endre dagens lov, og gi arbeidstakere en helt annen og bedre ordning enn i dag, mener LOs sjefjurist.

Han omtaler det hele som «de mest omfattende endringene siden loven ble vedtatt i 1989».

Også i Norsk Sykepleierforbund feires gjennomslaget.

– Dette et historisk gjennomslag for likestilling og rettferdighet i arbeidslivet. Etter å ha jobbet for nye regler for yrkesskade i en årrekke, så lytter endelig politikerne, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en pressemelding.

Loven favoriserer menn

LO har blant annet ment at dagens lovverk favoriserer menn, fordi mange av skadene og sykdommene som typisk rammer kvinner, ikke gir rett på erstatning.

Sju av ti som får yrkesskadeerstatning i dag, er menn, viser tall fra Nav. 

Med endringene Stortinget nå vedtar, vil mye av kjønnsskjevheten bli borte, mener Atle Sønsteli Johansen.

Skal omfatte normale hendelser

En annen svakhet med dagens lov, ifølge LO, er at den i praksis gir svakere vern for arbeidstakere som i utgangspunktet har høyere risiko for å skade seg på jobb.

Grunnen er at en arbeidsulykke i loven defineres som en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben.

Dermed har ambulansesjåfører, brannfolk og andre som jobber i risikofylte yrker, hatt vanskeligere for å få erstatning.

Årsaken er at belastningen de har vært utsatt for, ikke regnes som uvanlig i jobben.

Med endringene i loven som Stortinget nå ber om, vil også skader som oppstår under normale situasjoner på jobb, dekkes.

Regjeringen har allerede varslet at den vil legge fram forslag til et nytt arbeidsulykkebegrep før sommeren.

Ap snudde

Tirsdag debatterte Stortinget både et lovforslag fra regjeringen og flere forslag fra SV om å bedre yrkesskaderegelverket.

Flere av forslagene fikk ikke støtte fra Arbeiderpartiet da arbeids- og sosialkomiteen behandlet saken forrige uke. Denne uka snudde partiet og sikrer dermed støtte til flere store endringer.

Dermed er det flertall på Stortinget for at:

• Bestemmelsen i loven som sier at psykiske og fysiske belastningslidelser ikke gir rett på erstatning, må fjernes.

• Begrepet «arbeidsulykke» skal defineres på en annen måte i loven, slik at ansatte i yrker med stor skaderisiko ikke har dårligere vern enn andre arbeidstakere.

• Skader som oppstår under trening og øvelser på jobb, skal gi rett på erstatning for alle yrkesgrupper.

• Bevisbyrden i erstatningssaker snus. Dersom Nav eller forsikringsselskapet mener at skaden eller sykdommen skyldes andre forhold enn arbeidet, er det de som får bevisbyrden, og ikke motsatt.

• Brystkreft som rammer kvinner som jobber turnus/nattarbeid, skal godkjennes som yrkessykdom.

• Kreftformer som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom.

Forslagene skal etter planen stemmes over i Stortinget mandag.

Lovforslag før sommeren

Lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, understreker at selv om et vedtak i Stortinget er et sjumilssteg i riktig retning, er målsnoren ikke passert. Først skal regjeringen legge fram de konkrete lovforslagene, som så skal vedtas i Stortinget.

– Jeg vil ikke sprette champagnen før en lovtekst er banket igjennom og vedtatt, sier han til LO-Aktuelt.

Regjeringen er godt i gang med å se på hvordan arbeidsulykkebegrepet skal endres, opplyser arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en epost til LO-Aktuelt.

– Vi har varslet at vi vil sende dette ut på høring og ser frem til viktige innspill til dette, skriver Brenna.