Nav
Drømmejobben ble et mareritt: – Jeg hater ordet ufør
For Birgit Lillevold snudde det som skulle være en helt vanlig arbeidsdag, opp-ned på livet hennes.
Det har blitt mange runder med både Nav og trygderetten for Birgit.
Werner Juvik
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Det er torsdag 30. mars i 2017. Birgit Lillevold synes hun har drømmejobben og gleder seg til hver arbeidsdag. Lite vet hun om at denne torsdagen blir den siste.
Birgit Lillevold har brent for språkstimulering siden hun fikk sitt første barn med hørselsskade. Når har hun en stilling hvor hun får jobbe med nettopp dette.
Så kaster et barn seg rundt halsen hennes.
Knaser i nakken
Birgit har lagt fram utedressen og lener seg fram for vise hvordan den skal tas på. Mens hun står framoverlent, hopper barnet rundt. Det er høyt og lavt på benker og gulv.
Plutselig kaster barnet seg rundt halsen hennes.
– Det knaser i nakken og smeller i hodet på meg og gjør vondt langs hele ryggen.
Så mange uføre har fått yrkesskade-erstatning
Per 31. desember 2023 var det 9772 uføretrygdede der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade, ifølge Navs egen statistikk.
Sju av ti som får yrkesskade-erstatning er menn.
Andelen kvinner utgjør 31,4 prosent per desember 2023. Andelen har vært svakt økende i hele 10-årsperioden fra 2014.
Statistikken viser en markant nedgang i antall menn fra 2014 til 2023. Fra 7541 til 6704. for kvinner har antallet ligget noenlunde stabilt. Fra 3164 til 3068.
De fleste er mellom 50 og 64 år. Denne aldersgruppen utgjør nesten 70 prosent av alle uføretrygdede med yrkesskadefordel.
Kilde: Nav
Kollegaen, som sitter ved siden av henne på benken, hører også smellet i ryggen.
Så setter smertene inn.
– Smertene kom ikke gradvis. Det sa pang, og så var det slutt på jobb for min del, forteller hun.
Siden har hun kjempet for å få skaden godkjent som yrkesskade. Veien har vært lang og vanskelig. Hun er ennå ikke i mål.
Utviklet egen arbeidsplass
Etter noen år som ufaglært på psykiatrisk sykehjem utdannet Birgit seg til hjelpepleier. Fra 1985 jobbet hun i eldreomsorg, hjemmesykepleie, bolig og på dagsenter.
Etter flere år med tungt arbeid, satte det seg i ryggen. Birgit valgte å omskolere seg til vernepleier.
I 2004 begynte hun å jobbe med barn med tilrettelagt tilbud på en skole fram til 2010, hvor hun begynte å jobbe med flerspråklige barn og språkutvikling.
SKADE: Nakken til Birgit Lillevold ble aldri den samme etter et ublidt møte med et av barna hun jobbet med.
Werner Juvik
– Jeg fikk være med og utvikle min egen arbeidsplass og tok spesialpedagogisk videreutdanning mens jeg jobbet.
Hun var med på å etablere en veileder i språkutvikling og jobbet målrettet som veileder i et spesialpedagogisk team.
– Jeg var opptatt av aktiv og muntlig veiledning og å være deltakende i situasjoner på jobben. Slik fikk jeg med meg den gode utviklingen ungene går gjennom.
Kronikk: Nav har mer eller mindre overlatt sykmeldinger til arbeidsgiverne
Arbeidsgiver må kjenne prosedyrene
Torsdag 30. mars i 2017 var en vanlig dag. Hun skulle jobbe med et barn hun hadde kjent siden januar. Barnet hadde sine utfordringer og var et stort barn.
Etter at barnet kaster seg rundt halsen hennes og Birgit kjenner på smertene, ringer hun lederen sin med en gang og forteller om smellen.
Slik er reglene om yrkesskade
Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.
Kommunene er bundet av trygdens vedtak. Det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel, er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.
Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Normalt sett administrerer Statens Pensjonskasse oppgjørene i yrkesskadesaker.
Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte.
I Oslo, som er et eget tariffområde, dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.
Selv om hun skjønte at dette ikke var bra og hadde problemer med å gå, reiste hun hjem. Neste dag henger hun over en stol på et møte hun var på. Å få time hos legen på en fredag var umulig. Først tirsdag uken etter var det en ledig time.
– På dette tidspunktet tenkte jeg overhodet ikke på at jeg kom til å bli ufør. Jeg trodde en helg med hvile ville hjelpe.
Som arbeidstaker hadde hun ikke kontroll på hvilken prosedyre som gjelder når en blir skadet på jobb. Som tillitsvalgt hadde hun heller ikke denne kompetansen. Ikke hennes nærmeste leder, heller.
– Kompetansen om prosedyrer skal ikke tillegges arbeidstaker. Så jeg kom til lege to dager etter Nav sine krav om dokumentasjon.
En rekke uheldige hendelser skjer. Mens legen skriver journal, avbrutt av et par telefonsamtaler under konsultasjonen, tenker ikke Birgit på at det ville vært lurt å lese korrektur.
– I ettertid så jeg at den ikke hang sammen. Det står at jeg hadde fått en kink i ryggen etter en klem fra et litt stort barn, og at traumet ikke sto i stil med hendelsen.
Hva er en yrkesskade?
For å bli godkjent som yrkesskade, må arbeidsulykken regnes som en «plutselig eller uventet ytre hending» som du har vært utsatt for i arbeidet.
Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet ditt.
Belastningslidelser som over tid har utviklet seg, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid i jobben din.
Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, skal likevel sidestilles med yrkesskade.
Yrkesskade-erstatning skal dekke den inntekten du ville ha fått hvis du hadde kunnet fortsette å jobbe. Hvis skaden har gjort at du får en redusert livskvalitet, kan du også få erstatning for dette. Det kalles en menerstatning. Den gir deg en kompensasjon for et ikke-økonomisk tap på grunn av en varig yrkesskade.
Kilde: Lovdata.no
I ettertid har legen beklaget og kommet med en skriftlig henvendelse til Nav. Likevel er det den første versjonen av journalen som gjelder. Det er den Nav bruker.
Det bekymrer Birgit at personalledelse rundt omkring på arbeidsplasser ikke kjenner prosedyren når det skjer en skade eller ulykke på jobb.
– Arbeidsgiver skal kunne dette. Det samme med arbeidstakeres nærmeste leder.
Kronikk: Hvor vanskelig skal det være å få en sykmelding?
Aldri mer tilbake på jobb
Etter hendelsen i barnehagen forsøkte hun seg på alt fra 30 prosent stillinger til 10 prosent. Det gikk ikke. Både lege og Nav ba henne til slutt om å søke om uføretrygd.
– Uføreprosessen gikk forbausende fort, sukker hun.
I arbeidslivet følte Birgit at hun hadde en verdi. Som ufør har hun ikke samme følelse.
Werner Juvik
– Jeg hater ordet ufør. Det er så grusomt. Det følger med et stigma. Ikke orker jeg å snakke om det heller. Når jeg treffer folk skulle jeg så gjerne svart at jeg er pensjonist når folk spør hva jeg driver med. Ikke ufør. Jeg sier jo ikke i samme slengen at jeg har jobbet hardt i 40 år.
Ute blant folk synes ikke de konstante smertene. Birgit forteller at hun ikke har en dag uten smerter i nakke og rygg. De dårligste dagene er hun ikke ute. Da er det heller ingen som møter henne.
– Smertene synes jo ikke på utsiden. Jeg skulle gjerne vært i jobb, om så bare i en liten prosent.
Aktuelt: Ung, «psyk» og uten jobb? Her kan du få hjelp
Mange runder i systemet
I årene etter hun skadet seg, har Birgit gått mange runder med Nav og trygderetten.
Nav ville først ikke godkjenne skadene hennes som en arbeidsulykke og yrkesskade. Ifølge vedtaket fra Nav er hendelsen som Birgit var utsatt for, noe en barnehageansatt må regne med som del av jobben. Hun anket vedtaket inn for trygderetten. Den omgjorde Navs vedtak i 2019.
Men en godkjent yrkesskade betyr ikke at du vil få en yrkesskadeerstatning.
Nav avslo kravet om yrkesskadeerstatning med begrunnelse om at arbeidsulykken ikke ble ansett å være hovedårsaken til rygg- og nakkeplagene hennes. Som begrunnelse bruker Nav blant annet den mangelfulle journalen fra hennes første legebesøk etter skaden, og at det først åtte uker etter hendelsen finnes dokumentasjon på plagene hennes.
Også dette ble anket til trygderetten. Denne gangen fikk ikke Birgit medhold.
Etter å ha stått alene siden ulykken, er hun glad for at Fagforbundet, gjennom Kompetansesenteret Østlandet, nå er inne og tar saken inn i rettssystemet.
I mars kommer saken hennes opp i Borgarting Lagmannsrett.
For Birgit er det viktig at saken skal bli hørt.
– Det kan ikke være slik at kvinner som jobber i belastende yrker og har en kropp preget av belastningsskader, ikke skal få yrkesskadeerstatning etter en ulykke på jobb, men uføretrygd.
Mye delt: Gode arbeidsfolk havner på Nav. Nå slår bransjen alarm
Dette svarer Nav
Fagbladet har bedt Nav om en kommentar til Birgit Lillevolds sak og fått følgende svar:
– Siden Birgit Lillevold har stevnet Nav til Borgarting lagmannsrett ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, men ser fram til en avgjørelse i retten.
Fagbladet har også spurt Nav om årsaken til den lave kvinneandelen blant mottakere av yrkesskadeerstatning, og har fått følgende svar:
– En av hovedårsakene kan være at menn tradisjonelt har vært overrepresentert i yrker med høyere risiko for arbeidsulykker og yrkessykdommer, som bygg- og anleggsbransjen, industri og transport. Disse yrkene har ofte høyere forekomst av fysiske skader og belastninger som kan føre til yrkesskader.
Nav tror også at det kan hende at menn og kvinner ser ulikt på egen helse.
– I tillegg kan det være at menn i større grad rapporterer og søker erstatning for yrkesskader sammenlignet med kvinner. Det er også mulig at det er forskjeller i hvordan menn og kvinner opplever og håndterer skader og sykdommer, noe som kan påvirke statistikken.
