Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

– De som faller utenfor, er ofte kjempegode arbeidsfolk. De er ikke bare ok i faget, men er de beste vi kan få tak i, sier Stig Morten Hardeland, konserntillitsvalgt i Infra Group.

Han snakker om det som er blitt en stor utfordring i bransjen:

For å komme inn på anleggsfag i videregående skoler, er det så høye krav til karaktersnitt at mange av praktikerne gir opp.

Nåløyet er særlig trangt for andreåret. På enkelte av linjene må du ha snittkarakteren 3,8 eller bedre for å komme inn.

Mange av dem som vil ut og kjøre maskin, har lavere karakterer enn det, rapporterer tillitsvalgte.

De mener at praktikerne isteden havner i arbeidsledighet eller på Navs statistikk over uføre, samtidig som bedriftene mangler folk som vil svette og jobbe.

–  De beste vi kan få tak i, sier Stig Morten Hardeland om mange av dem som nå ikke kommer inn på anleggsteknikk.

Privat

– Trenger dem som ikke har de beste karakterene

Arbeidsmanden møter Stig Morten Hardeland sammen med to andre tillitsvalgte i bransjen. Ole Andreas Magerøy er hovedtillitsvalgt i Veidekke, mens Inge Ramsdal er konserntillitsvalgt i samme bedrift.

De tre gutta har alle jobbet på gølvet – eller i kran, som Inge Ramsdal.

De vet hva en god anleggsarbeider eller maskinfører bør kunne, og det er ikke nødvendigvis å kunne skrive, lese eller knekke tall.

I et intervju med Arbeidsmanden sa Albert Hæhre, arbeidsgiver i Hæhre-konsernet gjennom 50 år, det slik:

– Når en ungdom som skal inn på en anleggslinje må ha høyere karakterer enn en som skal bli lærer, er det noe rart. Det er jo nettopp de ungdommene som ikke har de beste karakterene, vi trenger.

Kritiserte Reform 94

Hæhre kritiserte regjeringens skolereform fra 1994, som økte kravene til teoretiske ferdigheter og gjorde det vanskeligere for skoletrøtte urokråker å komme ut i arbeid.

– Og når disse ikke får jobb, havner de hos Nav som trygdemottakere. Stadig flere havner i utenforskap, sa Hæhre-gründeren.

I en kronikk skriver leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, at «vi har rigget oss med et utdanningssystem som gjør at store deler av ungdommen vår faller utenfor, og at altfor mange ender som mottakere av offentlig støtte fra Nav. Dette gjelder stadig flere, samtidig som samfunnet roper etter arbeidskraft.» 

Inge Ramsdal er enig med både Hæhre og Edvardsen.

– De ungdommene som har lyst til å jobbe, kommer ikke inn på skolen. Mange av dem havner utenfor arbeidslivet.

Inge Ramsdal, konserntillitsvalgt i Veidekke, synes alt er blitt snudd på hodet: – Dem som før ikke hadde gode karakterer, valgte yrkesfag. Nå kommer de ikke inn.

Ole Palmstrøm

Kom så vidt inn

Ramsdal, Hardeland og Magerøy enige i at Reform 94 har skapt problemer fordi kravene til teoretiske ferdigheter har økt. Samtidig er det i dag et høyere krav fra byggherrenes side om at flere av anleggsarbeiderne skal ha fagbrev.

Det er vel og bra, mener de tillitsvalgte, men det har også ført til at flere vil gå på skole.

Slik er karaktersnittet blitt dyttet opp.

Ole Andreas Magerøy var selv en av dem som holdt på å gi opp drømmeyrket på grunn av karakterer.

– Jeg hadde 3,4 i snitt og for lavt snitt til å komme inn på førsteinntaket. Jeg sto på venteliste og kom heldigvis inn, sier han.

Ole Andreas Magerøy, hovedtillitsvalgt i Veidekke, slet selv med å komme inn på anleggsfag på videregående.

Jan-Erik Østlie

De karaktersterke slutter

– Da jeg begynte å rekruttere folk i 1975, hentet jeg inn folk som ikke ville gå på skole, men som både var sterke, freske og oppegående. Han som har vært i Hæhre lengst, har jobba hos oss i 47 år, sa Albert Hæhre i intervjuet med Arbeidsmanden.

Her peker gründeren på noe de tillitsvalgte i anleggsbedriftene kjenner seg igjen i:

De som har gode karakterer og kommer inn på anleggslinjene, er ofte ikke dem som blir værende i bedriften hvor de får læretid eller jobb.

– Mange av dem vil egentlig bli anleggsledere eller skal videre på tekniske fagskoler for å bli ingeniører. De har andre ambisjoner enn å jobbe som anleggsarbeidere, sier Stig Morten Hardeland.

Paradokset, ifølge de tillitsvalgte, er at bransjen mister de som faktisk vil svette og grave, bore og kjøre maskiner.

– Vi har mange lærlinger hos oss med veldig gode karakterer, som faktisk ikke fungerer så godt, sier Hardeland.

– Mens dem som ligger mellom 2 og 3 i snitt, er ofte veldig flinke til å jobbe, legger Ole Andres Magerøy til.

Forbundet presser på for flere skoleplasser

Frode Engen er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer arbeidsfolk innenfor private anlegg og maskin.

Han har en klar oppfatning av hvorfor de mindre skoleflinke ikke får den praktiske utdanninga de har lyst på.

– Etterspørselen etter plassene på anleggs- og maskinfag er rett og slett for høy. Det er mange flere søkere enn det er skoleplasser.

– At det er mange søkere er vel egentlig en godt ting?

– Ja, men vi trenger flere skoleplasser. Vi i forbundet har presset på fylkeskommunene og det offentlige for at det skal opprettes flere. Utfordringen er at anleggsteknikk er ei forholdsvis dyr linje. Opplæringa krever maskiner og utstyr som er up-to-date, sier Frode Engen.

– Vi har så langt ikke fått gjennomslag, men håper at saken blir løftet.

Nye regler øker etterspørselen etter lærlinger

I januar i år kom regjeringen med en ny forskrift til lov om offentlige anskaffelser. Den skjerper plikten til å bruke lærlinger i bedrifter som jobber for det offentlige, som staten, fylkeskommunen eller kommunen.

Fra før var minstekravet at entreprenører måtte stille med én lærling. Nå er kravet utvidet til at minst ti prosent av arbeidet skal gjøres av lærlinger, noe som i praksis vil kreve flere enn én lærling på større kontrakter.

Forskriften gjelder for bransjer der myndighetene har definert at det underskudd på læreplasser, som anlegg og maskin.

– Dette vil gjøre at etterspørselen etter lærlinger blir enda større. Da må også det offentlige legge til rette for at det er lærlinger å få tak i, gjennom å opprette nok skoleplasser, sier Frode Engen.

– Mister dem som blir i yrket

Forbundssekretæren er enig med de tillitsvalgte at utdanningsløpet bommer på målet: å utdanne arbeidsfolk som blir i bransjen over mange år.

Tvert imot ser han at anleggsfagene på videregående brukes som springbrett for skoleflinke som vil bli ingeniører.

– Du tar fagbrev og så kommer du rett inn på teknisk fagskole. Det er et kjent løp, sier Engen.

– Og når de tar opp plassene, mister vi dem som kan bli gode anleggsarbeidere og maskinførere – dem som blir i yrket.

– Må støtte skoleprosjektene

I tillegg til å presse på fylkeskommunen for å lage flere skoleplasser, er Frode Engen opptatt av at det offentlige må støtte private initiativ.

Både Hæhre og Veidekke har prosjekter hvor ungdom som har falt utenfor skolen får lære gjennom praktisk arbeid.

Veidekke driver prosjektet Skole på byggeplass og finansieres av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

I Framtidens skole i Vikersund har Hæhre og fylkeskommunen tidligere delt på regningen for prosjektet, men Buskerud fylkeskommune har for det siste driftsåret sett seg nødt til å halvere støtten.

– Det offentlige har på en måte sviktet gjennom å ikke ha nok skoleplasser til de unge, men vi har private aktører som tør. Da må det offentlige samarbeide med dem, sier Frode Engen, som gjerne ønsker seg flere private prosjekter.

Disse kan redde unge fra utenforskap, mener forbundssekretæren.

– Dette er ikke ungdom som kan sitte på skolebenken. Der holder de i to dager, og så er de borte. Dette er ungdom som må ut og «ajere» – de må bruke kroppen.

Dette svarer departementet

Arbeidsmanden har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet og bedt dem kommentere de tillitsvalgtes bekymringer rundt karakterkravene.

Departementet er også blitt gjort kjent med forbundssekretær Frode Engens ønske om flere skoleplasser ute i fylkene og at det offentlige bør støtte flere private initiativ.

Kunnskapsdepartementet svarer ikke direkte på spørsmålene som ble sendt, men statssekretær Sindre Lysø (Ap) gir følgende kommentar til saken i en e-post:

«Nå går det rekordmange elever på yrkesfag. Det viser at regjeringens store satsing på praktisk læring og fag- og yrkesopplæring begynner å gi resultater. Det er dessuten svært gode nyheter at bygg- og anlegg er så populært blant de unge. Er det noe vi trenger framover, så er det dyktige og dedikerte fagarbeidere. Norge kommer til å trenge 90.000 flere fagarbeidere innen 2035. De skal være med å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss.

Det er fylkeskommunene som har ansvar for å dimensjonere tilbud i videregående opplæring. I den nye opplæringsloven er de pålagt å legge stor vekt på arbeidslivets behov. Det finnes flere gode eksempler på at fylkeskommunene nå oppretter nye linjer, blant annet innenfor anleggsfag, basert på lokal etterspørsel etter arbeidskraft.

Fag- og yrkesopplæring i Norge er det fylkeskommunen og det offentlige som skal ta ansvar for, i samarbeid med bedriftene og partene i arbeidslivet. Dette er oppskriften i den norske modellen som har sørget for en av verdens beste lærlingordninger. Regjeringens forventning er at fylkeskommunene dimensjonerer i tråd med arbeidslivets behov, men at det også er bra at bedrifter tar ansvar for å rekruttere flere unge inn. Det er bra for den enkelte, bedriften og samfunnet.»