JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Handlingsrommet i EØS-avtalen:

Ap krever mer makt til politikere som vil kvitte seg med useriøse arbeidsgivere: – Pris skal ikke veie tyngst

Aps Arild Grande mener ny EU-dom om arbeidsvilkår viser hvilke muligheter Norge har til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen.
Aps Arild Grande mener partiets forslag gjør det lettere å sikre seriøse arbeidsforhold når kommunen henter inn leverandører gjennom anbud.

Aps Arild Grande mener partiets forslag gjør det lettere å sikre seriøse arbeidsforhold når kommunen henter inn leverandører gjennom anbud.

Jan-Erik Østlie

ida.bing@lomedia.no

I offentlige anskaffelser blir prisen ofte sterkt vektlagt, noe som gjør at tilbydere med dårligst lønns- og arbeidsvilkår ofte vinner anbudet.

Men det går an å utelukke tilbydere som for eksempel ikke har skikkelige arbeidsforhold, uten at dette er i strid med anskaffelsesregelverket, mener Ap.

Krav til arbeidsvilkår

Ifølge Grande og Ap finnes det rom i regelverket for å hindre at det blir konkurrert på dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Partiet har derfor fremmet et nytt forslag for Stortinget.

– Det finnes en rekke tilfeller hvor fylkespolitikere er usikre på handlingsrommet de har, og utelukkende går etter pris – for da er man helt sikker på å holde seg innenfor regelverket. Men slik det blir med dette forslaget, blir det rom for å la sosiale hensyn bli mer tungtveiende enn pris, sier stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) til FriFagbevegelse.

Arbeiderpartiet mener at en ny prinsipiell dom fra EU-domstolen viser at krav om arbeidsvilkår, miljø og sosiale hensyn kan stilles til leverandører i anbudet, uten at det er en ulovlig konkurransebegrensning.

EU-dom fra Italia som skoleeksempel

I dommen fra 30. januar i år hadde klageren i saken en underleverandør som ikke hadde åpnet opp for rett til å arbeide for personer med nedsatt funksjonsevne. Saken gikk ut på om muligheten til å avvise leverandøren var til stede i en offentlig anskaffelse.

EU-domstolen slo fast at man kan avvise en tilbyder dersom det kan dokumenteres at miljø-, sosial- og arbeidsrettslige hensyn ikke etterleves, og at EUs innkjøpsregelverk åpner for dette.

Det er opp til nasjonale myndigheter å fastsette vilkårene og kravene for en slik avvisning, og innkjøpsregelverket er ikke til hinder for nasjonal lovgiving som sikrer arbeidsvilkår og sosiale hensyn, heter det i dommen.

Kan overføres til Norge

Grande mener at EU-dommen klargjør at handlingsrommet for å fremme seriøsitet i offentlige anbud er større enn tidligere antatt, og at dommen også er førende for norske forhold.

– Dette er en sak som viser handlingsrommet innenfor EØS-avtalen. Nå kan ikke lenger rådmennene stoppe folkevalgte som ønsker å bidra til seriøse arbeidsforhold med begrunnelse i at det vil bli stoppet av domstolene.

Les også: Senterpartiet ville ikke utfordre EØS-avtalen – stemte ned forslag om tariff-krav i anbud

Seriøsitet skal likestilles

Forslaget fra Ap skal ikke opp til behandling på Stortinget igjen før til høsten.

I forslaget står det at miljø-, sosial- og arbeidsrettslige forhold skal likestilles med de øvrige grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven.

– Politikerne kan legge inn kriterier som sikrer at oppdrag går til leverandører som er seriøse tilbydere, hvor det stilles krav til fagarbeidere, lønn, og fagkompetanse, for eksempel, forklarer Grande.

Slike kriterier vil likestilles med prinsipper som allerede er på plass i anskaffelsesloven, som konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet.

Lønns- og arbeidsvilkår

I dagens anskaffelsesforskrift heter det at oppdragsgiver skal velge tilbudet på grunnlag av den laveste prisen, den laveste kostnaden, eller det beste forholdet mellom pris, kostnad og kvalitet.

– Med vårt nye forslag vil det være helt tydelig at hensynet til konkurranse og markedsadgang ikke skal ha forrang foran hensynet til lønns- og arbeidsvilkår, sier Grande.

Grande viser til at anbud på vegne av bedrifter i kommunene ofte har priskriteriet som vektes høyest, og at kvalitet og andre forhold vektlegges lavere. Det gjør at pris blir avgjørende. Og at det i offentlige anbudskonkurranser ofte er vanskeligere å avvise useriøse tilbydere og stille krav til kontraktsvilkår som for eksempel motvirker sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Han legger til:

– Med dette forslaget får også folkevalgte som ønsker å ta ansvar for seriøst arbeidsliv, et viktig verktøy. De seriøse bedriftene vil få bedre muligheter til å vinne konkurransen mot de useriøse.

Les også: Bedrifter uten tariffavtale vinner anbud i kommunen: – Oslo-modellen er for svak, mener vekternes klubbleder

Støttes av LO

LO-sekretær Trude Tinnlund sier at LO stiller seg bak Aps forslag.

– Altfor lenge var det sånn at det offentlige bare skulle jage lavest mulig pris ved offentlige anbud. Det har skapt et umenneskelig press på lønns- og arbeidsvilkår, senket kvaliteten på arbeidet som er blitt gjort, og ført til dårlige investeringer både i bygg og i kompetansen vi trenger, sier Tinnlund.

Hun legger til:

– Nå er vi i ferd med å snu denne negative trenden. Ved å vektlegge sosiale og miljømessige krav, hever vi standarden både på arbeidsmiljøet vi jobber i og de fysiske miljøene vi skal ferdes i, gå på skole, jobbe og bli gamle i.

Omfatter innkjøp for 500 milliarder

Kommunal sektor bestiller for 500 milliarder kroner i året. Innkjøpsmakten er såpass stor, at det følger med et ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv, påpeker Arbeiderpartiet.

– Forslaget kan gi de folkevalgte bedre mulighet til å sikre at kommuner og fylker tar dette ansvaret, sier Grande.

Forslaget kan ha en stor positiv effekt på arbeidslivet og sikre de seriøse bedriftene hvis dette får flertall på Stortinget, påpeker han.

Men om det vil skje, er han imidlertid noe usikker på:

– Hvis man vil bruke politisk vilje til å få til ting i arbeidslivet, så har vi en kjempemulighet her, men vi må vel innrømme at vi har lite tro på at partiene på høyresida vil slutte seg til det.

Foreløpig har ikke Ap fått signaler fra de andre partiene, men Grande påpeker at de forutsetter en god rødgrønn oppslutning.

– Men hvis vi kommer til enighet på venstresiden, vil dette være noe vi tar med oss videre om vi kommer i regjering, sier Grande.

Warning
Annonse
Annonse