Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

På nyåret er det fire driftskontrakter for vedlikehold av vei som starter opp i Trøndelag – Trondheim med indre by, Stjørdal, Røros og Hitra. De skal ut på anbud i kommunen.

Allerede i juni ble grunnlaget for anbudsavtalene utarbeidet. Da var det særlig ett krav som fikk oppmerksomhet:

Et enstemmig fylkesting vedtok at bedriftene som får anbudet må tilby tariffavtaler.

Men nå viser det seg at kravet har vært mer problematisk enn først antatt.

Vedtaket er i strid med EØS-avtalen, ifølge fylkesrådmannen, som i november skrev en anbefaling om å gå tilbake på vedtaket som ble gjort.

Arbeiderpartiet fremmet så et nytt forslag om å ha krav om tariff tilknyttet kontrakter med hovedentreprenører.

Sent torsdag ettermiddag ble saken behandlet under fylkestingsmøte i Steinkjer.

Avstemningen sto med 28 mot 28 stemmer, men et nei fra fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp), som har dobbeltstemme på fylkestinget, avgjorde spørsmålet, og fikk neisiden til å telle 29 stemmer.

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble dermed skrotet, og KrFs forslag om å gå bort fra vedtaket, vant.

– Med de juridiske vurderingene som ble fremlagt i saken, og med rådmannens klare advarende tale til fylkestinget under møtet, mener jeg at forslaget som KrF fremmet var det som var handlingsrommet vårt, skriver fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem i en sms til FriFagbevegelse.

Fryktet søksmål mot kommunen

Administrasjonen i Trøndelag fylkeskommune startet å behandle anbudskontraktene for de fire veistrekningene over sommeren. Etter hvert kom det fram at kravet om tariffavtale mulig kunne stå i strid med EØS-avtalen.

3. desember ba Fylkesutvalget om en bredere juridisk vurdering av tariffkravet før saken skulle behandles i fylkestinget, ifølge saksprotokollen fra Trøndelag fylkeskommune.

Seksjon for Jus og anskaffelser ble bedt om å undersøke om et slikt tariff-krav var lovlig å stille. I tillegg ble saken undersøkt eksternt av et advokatfirma.

Konklusjonen til seksjonen er tydelig: Anskaffelsesregelverket og EØS-avtalen er til hinder for at man kan stille et slikt krav om pålagt inngåelse av tariffavtale, viser notatet fra seksjonen, som FriFagbevegelse har gjennomgått.

Der peker seksjonen blant annet på

• En betydelig søksmålsrisiko mot kommunen

• Begjæringer om midlertidig forføyning, altså at leverandørene må stoppe helt opp med vedlikeholdsarbeidet inntil rettslig avgjørelse

• Krav om erstatning

• fylkeskommunen risikerer å bli klaget inn for EØS-organer for brudd på EØS-reglene.

• Risiko for å bli brakt inn for Efta-domstolen

p

Fylkesrådmannen tok da saken videre, og anbefalte at fylkeskommunen heller skulle sette lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen, men ikke stille det som et absolutt krav.

– Det har vist seg at kravet vi satte i starten, og anbudsgrunnlaget om at entreprenørene skal ha inngått tariffavtale, ikke var lovlig etter rådmannens vurdering. Derfor ble saken fremmet til ny behandling, utdyper Hallem.

– Uavhengig av personlig mening om EØS

I vinner-forslaget fra KrF understrekes det også at kontraktene bes følges opp med LO-koordinator for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår, og hindre sosial dumping.

– Jeg prøver å bidra til å styre vår fylkeskommune ut fra de rammer for lov og forskrift som Stortinget og regjeringen legger for oss, uavhengig hva man personlig mener om EUs og EØS' rett og dens virkning på vårt samfunn, understreker Hallem, som under gårsdagens avstemming avga dobbeltstemme.

Han legger til:

– Vi ble aldri forelagt en juridisk vurdering på om dette delvise kravet var innenfor loven. Jeg er bekymret for hvilke utfordringer fylkeskommunen kan komme opp i med et slikt forslag, skriver Hallem.

Ap: Uproblematisk å stille et slikt krav

Det har tradisjonelt sett vært opp til bedriftene selv om de har tariffavtale når de tar på seg anbudet.

Nå som kravet er stemt ned, vil det være mulighet for at bedrifter uten landsdekkende tariff vinner anbudet. Ansatte som blir med over fra en kontrakt til en ny oppdragstaker, kan risikere å miste rettigheter når de kommer inn i en bedrift uten tariffavtale.

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om veiarbeidere som mistet retten til avtalefestet pensjon (AFP), fordi arbeidsgiveren ikke hadde tariffavtale på plass.

Samferdselsutvalget i Arbeidsmandsforbundet, NAF, avdeling 8 i Midt-Norge tok tidlig opp saken om tariff i anbud, og la ned stor innsats i å få forslaget til fylkestinget.

Nå må alle bedrifter som skal drifte veier i Trøndelag ha tariffavtale

Pål Sture Nilsen er fylkestingrepresentant for Arbeiderpartiet. I går fremmet han forslaget om å beholde kravet om tariffavtaler.

Han mener det ikke er i strid med EUs fire friheter og EØS-avtalen.

– Hvilket som helst selskap i hele verden kan komme til Norge og tegne en tariffavtale. Sånn sett blir det like konkurranseregler for alle, og det er derfor uproblematisk å stille et slikt krav i anbudene, sier Nilsen til FriFagbevegelse.

UPROBLEMATISK: Det er ikke imot EØS-reglene å sette krav om tariffavtale i anbudskontrakter, mener Pål Sture Nilsen, som sitter på fylkestinget for Arbeiderpartiet i Trøndelag. Fylkestinget er delt i spørsmålet.

Han trekker fram flere eksempler på at tariffavtaler har blitt inngått i utenlandske bedrifter som får anbudskontrakter i Norge.

– Vi kan se på flere store utbyggingsprosjekter at utenlandske aktører kommer, og at tariffavtalene kommer på plass.

Må prøves i praksis

Nilsen mener at et absolutt krav om å ha tariffavtale bør iverksettes for å sjekke effektene i praksis.

– Kanskje det viktigste vi tapte ved avstemningen i går, var ikke at kravet i seg selv ikke gikk gjennom, men at spørsmålet om dette er i strid med EØS ble stående ubesvart. Dette er vår beskjed til fagbevegelsen. Vi ønsker å utforske handlingsrommet til EØS, men det fikk vi ikke muligheten til.

– Det er i det daglige, der arbeidsfolk gjør jobben sin, at vi får sett konsekvensene av hva EØS-avtalen betyr. Men dette har ikke blitt prøvd, så vi vet ikke. Det hadde vært interessant å prøve dette juridisk, legger han til.

Fylkestinget ble i går enige om at det skal settes lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen, men at det ikke skal stilles som krav. Det mener Nilsen fører til at viktige deler av tariffavtalen forsvinner ut.

– Selv om det står at det skal bli tatt høyde for landsdekkende tariff, så sier da ikke avtalen noe om avtalefestet pensjon og feriepenger, som også er en del av tariffavtalen. Og da snakker vi om konkurransevridning, sier han.

I tillegg er partssamarbeid og samhandling grunnleggende, og det kan utebli dersom krav om tariff ikke er til stede, mener Nilsen.

– Det viktigste ved å kreve tariff er at hovedavtalens bestemmelser gjelder. Og da vil ansattes mulighet for medvirkning, og samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker være på plass. Og det er da vi som fylkeskommune får økt innovasjon. Ansattes mulighet til å medvirke gir de beste løsningene, understreker Nilsen.

Har vært vurdert tidligere

– Fylkesadvokatene har vurdert dette, et eksternt advokatfirma har vurdert kravet, og alle konkluderer med at vedtaket er utenfor loven, sier Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen til FriFagbevegelse.

Mjøen viser også til tidligere juridiske vurdering av samme type problemstilling.

I 2017 konkluderte advokatfirmaet Thommessen med at tariffkrav ved anbud i Hordaland er stridig med EØS-regelverket. De pekte på at kravet om at tariffavtalen må være norsk og landsdekkende er problematisk, da det strider mot EØS-avtalens regel om fri utveksling av tjenesteytelser.

p

– Den store forskjellen mellom regelverket som er gitt, og kravet som fylkestinget vedtok etter forslag fra Arbeiderpartiet, er at leverandørene skal ha inngått tariffavtale med sine ansatte. Det ville da gjelde for alle i hele virksomheten. Det betyr videre at utenlandske aktører, som har et annet regelverk enn det norske, ville blitt avvist fra vår side.

Derfor mener han vedtaket ville fått konsekvenser hvis fylkestinget hadde gått videre med kravet.

– I en anbudskonkurranse vil en slik formulering bli påklaget og havne for domstolene. Resultatet av en slik behandling vil være gitt, med bakgrunn i de mange juridiske vurderingene i forkant, forklarer Mjøen.

Tror på færre anbud og mer kontroll

De fire driftskontraktene som starter opp på nyåret, vil følge fylkestingets nyfattede vedtak. Det innebærer at lønns- og arbeidsvilkår skal kontrolleres og settes i henhold til tariff, men ikke kreves.

I februar neste år skal hovedutvalg vei få fremlagt rådmannens vurderinger om det er mulig å ha deler av eller hele veidriften i egen regi. Det vil si at det ikke settes ut på anbud, men utføres av egne ansatte i fylkeskommunen.

Pål Sture Nilsen har stor tro på ambisjonene til fylkeskommunen.

– Dette er ambisjoner fra fylkeskommunen som understøtter at vi er nødt til å ta et større grep om driften. Jeg hører en del av arbeidsgiverne som er skeptisk til at fylkeskommunen skal ta dette i egen regi, men jeg tror heller at vi på sikt kan luke ut useriøse aktører.

Til tross for at arbeiderpartipolitikeren er skuffet over at kravet om tariff uteblir, gir han ros til fylkeskommunen for å ha satt søkelyset på å kontrollere at arbeidsforholdene er gode.

– Vi har opprettet en egen veiavdeling, og ansatt en ny LO-koordinator. Med utredningen som pågår nå tror jeg vi kommer tettere på aktørene, og at dialogen med entreprenørene blir sterkere. Slik kan vi lettere avdekke forhold, sier Nilsen.