Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Etter at regjeringspartiene og Frp torsdag ettermiddag ble enige om endringer i revidert nasjonalbudsjett, jobber fortsatt de andre partiene med sine alternative budsjettforslag.

Det er uenighet om den utvidede dagpengeordningen skal bestå, eller ikke. Regjeringens alternative budsjett vraker ordningen i høst, og vil faste ut ordninga i løpet av oktober.

Det vil si at det er slutt på dagpenger til 80 prosent sats for de lavest lønte fra den 1. november.

– Vi legger inn i revidert budsjett å forlenge tiden for den midlertidige dagpengeordningen, med de samme satsene vi forhandlet fram i mars, sier stortingsrepresentant for Ap, Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

Skuffet over regjeringspartiene og FrP

Arbeiderpartiet tar også til orde for at permitteringsreglene skal forlenges ut året, og at arbeidsgiver skal få ny lønnsplikt på fem dager før de kan permittere videre.

Pakken skal koste 3 milliarder kroner.

– Jeg er veldig skuffet over at Frp og regjeringspartiene ikke prioriterte å gi de ansatte trygghet gjennom å forlenge perioden de ansatte kan være permittert, sier Aasrud og legger til:

– Når regjeringspartiene og Frp heller ikke foreslår å videreføre perioden med forhøyet sats for dagpenger øker usikkerheten for vanlig arbeidsfolk. Samtidig gir de 1.3 mrd. i skattelette til aksjeeiere. Det viser med all tydelighet at det er forskjeller på hva partiene prioriterer.

Ap ønsker at minstekravet om en inntjening på 75.000 kroner for å få rett til dagpenger, skal stå ut året, i tillegg til å holde på ordningen for lærlinger.

– Vi fikk det jo til en bedre inntektssikring i mars, flere så at dette var en stor byrde for arbeidstakerne, sier Aasrud og legger til:

– Det ble en skjevfordeling mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det mener vi det fortsatt er.

Les også: Permitterte Torill vakna opp til ei månedslønn frå Nav på kontoen

Tror ikke på normal situasjon 1. november

Regjeringen selv har begrunnet fristen på 1. november med at grunnlaget for selve ordningen har endret seg. Koronasituasjonen i mars – da regelendringene og utvidelsene ble innført – var et nedstengt Norge. Dagens situasjon er ikke like ekstraordinær, påpekte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til FriFagbevegelse tidligere denne uka:

– Begrunnelsen for forhøyet dagpengesats var en ekstraordinær situasjon med koronakrisa, hvor 450.000 søkte om dagpenger fordi Norge stengte ned, sa Røe Isaksen.

Arbeiderpartiet er ikke enig:

– Vi må over til de ordinære ordningene på et tidspunkt, men det er lite som tyder på at vi er i en normal situasjon igjen den 1. november. Derfor mener vi det er riktig å forlenge perioden, nettopp for å gi en trygghet, sier Aasrud i Ap.

Aarud mener det er spesielt viktig at permitteringstiden forlenges ut året.

– Dersom en ansatt har 3 måneders oppsigelse må oppsigelsen leveres den 31. juli når perioden du kan være permittert opphører 1. november. Med den usikkerheten det er i flere deler av næringslivet, er det for tidlig å måtte ta den avgjørelsen da.

– Deretter må vi på et tidspunkt etter ferien se om tiltakene i pakkene gir effekt, og om vi har en annen situasjon da, sier Aasrud og viser til tiltakspakken for oljenæringa og lønnstilskuddsordningen som vil gå over sommeren.