HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Forskning slår fast at økt skattefradrag er det enkleste og mest konkrete virkemiddelet som kan øke organisasjonsgraden. Derfor blir det ekstra spesielt at Høyre til og med sår tvil om effekten av et økt skattefradrag, sier Ap-sekretær Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.no.

Fagforeningsfradraget har nå stått stille siden Erna Solberg overtok som statsminister i 2013. Det er fortsatt på 3.850 kroner. Uten en såkalt indeksregulering har derfor verdien av skattefradraget i realiteten blitt svekket. Samtidig kan arbeidsgiveren fortsatt trekke fra 60 prosent av det de betaler inn i kontingent.

• Bare hver fjerde ungdom er fagorganisert: – Kjempeutfordring, sier ungdomspolitiker

Vil doble igjen

Arbeiderpartiet har foreslått å doble fradraget, til 7.700 kroner. Nå kan partiet også slå forskningsrapporter i bordet, som sier at det ikke bare har en effekt på organisasjonsgraden, men også på produktiviteten.

En studie fra Institutt for samfunnsforskning slår fast at uten fordoblingen av skattefradraget tidlig på 2000-tallet – som Stoltenberg-regjeringen gjennomførte – ville organisasjonsgraden vært tre prosentpoeng lavere enn i dag.

Studien viser i tillegg at et organisert arbeidsliv lønner seg. Uten den høyere organisasjonsgraden ville man hatt en nedgang i produktiviteten på seks prosent.

– Skal Norge fortsatt ha et organisert arbeidsliv må både arbeidsgiver, arbeidstaker og staten vurdere mulige virkemidler, heter det i studien.

– Alle de politiske partiene og partene i arbeidslivet er enig om å hegne om den norske modellen og det organiserte arbeidslivet. Men det hjelper lite når regjeringen stadig stemmer mot forslag som kan øke organisasjonsgraden og forslag som vil gi et mer seriøst arbeidsliv, sier Kjersti Stenseng

– En økning av fagforeningsfradraget er et så konkret og enkelt virkemiddel at det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke vil være med på det. Spesielt fordi regjeringen er så opptatt av skattefradrag ellers. Når det i tillegg viser seg å øke produktiviteten er det ekstra vanskelig å forstå det, sier partisekretæren.

– Spesielt er det uforståelig at Høyre ikke en gang aksepterer og respekter forskning som gjøres på området. Det har en dokumentert effekt både for organisasjonsgraden og produktiviteten og er derfor et godt virkemiddel, påpeker Stenseng.

• Forfattere foreslår fire tiltak mot løsarbeidersamfunnet. Dette svarer politikerne

Hardest rammet

Sett utenfra har Norge likevel en høy og stabil organisasjonsgrad. Mens mange vestlige land har opplevd et kraftig fall, har den norske organisasjonsgraden ligget mellom dagens nivå og 57 prosent i hele etterkrigstiden.

I dag er om lag 49 prosent av lønnstakerne organisert. Fallende organisasjonsgrad rammer i hovedsak privat sektor. Mens om lag 80 prosent av ansatte i offentlig sektor er medlemmer i en fagforening, er tilsvarende andel under 40 prosent i privat sektor.

LO-forbundene er hardest rammet, men det er ingen særnorsk utvikling. Det er samme tendens i hele Norden, med unntak av Island.

Det skyldes blant annet endringer i arbeidsmarkedet. De store industriarbeidsplassene, der nesten alle var organiserte, utgjør en stadig mindre andel av sysselsettingen.

Innen bygg- og anlegg er det færre fast ansatte. De som er leid inn på midlertidig basis kommer ikke lengre fra lokale underentreprenører, men fra selskaper i Polen eller Baltikum.

På restauranter og i butikker utgjør studenter og skoleelever en markant del av arbeidsstokken, og disse er krevende å nå med et medlemskap siden de ikke ser for seg en framtid i bransjen.

Tall fra Arbeidslivsbarometeret viser likevel at om lag 40 prosent av de uorganiserte er positive til medlemskap. Blant de som sier at det er uaktuelt å melde seg inn – om lag 60 prosent av de uorganiserte – begrunner flertallet dette med at de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett.

• Fagforeningsfradrag øker produktiviteten, konkluderer LO-lederen etter ny forskningsrapport

– Ingen sammenheng

Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup, står på at økt fagforeningsfradrag er en «quick fix» og at det er som å kaste penger på et problem som er mye mer komplekst enn spørsmålet om penger.

– Da Arbeiderpartiet satt i regjering, økte fagforeningsfradraget selv om organisasjonsgraden falt. Det viser at det ikke er noe tydelig sammenheng mellom fradrag og organisasjonsgrad, sier Hagerup til FriFagbevegelse.no.

– Fallende organisasjonsgrad skyldes blant annet strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Det har blitt færre store industriarbeidsplasser, det har kommet mange arbeidsinnvandrere som i mindre grad organiserer seg enn andre. Noen servicenæringer vokser, der det jobber mange unge gjerne uten tariffavtale og uten tillitsvalgte på arbeidsplassen. Men sammenliknet med andre vestlige land, er organisasjonsgraden i Norge fortsatt relativt høy, sier hun.

– Hvorfor gjøres det forskjell på fagforeningsfradraget og arbeidsgivernes mulighet til å trekke fra 60 prosent av sin kontingent?

– Det skyldes ulike skatteregler. Arbeidsgiverne har fradrag for alle kostnader, mens arbeidstakerne har fradrag for kroneverdien med unntak av kapitalinntekter og utgifter av naturlige årsaker. Satsene settes i statsbudsjettet og det er også andre typer fradrag som indeksreguleres, forklarer hun.

– Jeg er opptatt av et organisert arbeidsliv. det er viktig for den nordiske modellen Og det er viktig for samfunnet. Derfor mener jeg fagforeningene må stille seg spørsmålet om hvorfor folk i Norge ikke ønsker å fagorganisere seg. Hvorfor sliter man med å få tillitsvalgte i de ulike organisasjonene, fortsetter hun.

– Til slutt kan man stille seg spørsmålet om hvorfor LO fortsetter å ha sin partipolitiske tilknytning når fire av 10 av de fagorganiserte ser dette som en utfordring, poengterer hun.

Margret Hagerup er ikke enig med Ap-sekretæren.

Pressefoto