JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Det nærmer seg jul også i Destilleriveien 11 på Gjelleråsen hvor Arcus Gruppen befinner seg. Det store bygget rommer ei gulvflate på 44 000 kvadratmeter og huser så vel Arcus som Vectura. Firmaene har om lag 200 ansatte hver. Bygningen ruver i et gryende vinterlandskap en tidlig morgen en av de første dagene i desember. Hit kom de ansatte fra Hasle i 2012.

Tur retur Australia

Vel forbi resepsjonen og en etasje opp passerer jeg møterommet «Gammel Oppland» og «Gilde» før jeg stiger inn på kontoret til Vin og brennevinarbeidernes fellesklubb hvor Arne Larsen og Erik Hagen er på plass.

- Vi var større i areal på Hasle fordi vi hadde flere etasjer. Men nå er vi mer effektive, og har bedre vareflyt, sier Larsen.

Dagen er travel, men jeg er denne gangen ikke kommet for å snakke om fagforeningsspørsmål - jeg vil gjerne ha en omvisning og få siste nytt om årets juleakevitt. Dermed er det på med vernesko og gul vest. I en produksjonsbedrift går sikkerheten først, sånn er det også hos Arcus. På et samlebånd som for øyeblikket er stanset, står en nærmest uendelig rekke med Linie Akevitt, den kanskje mest kjente av alle norske akevitter. Som kjent skal hver eneste flaske sendes med båt fra rederiet til Wilhelmsen, rulle med til Australia og returnere til Arcus igjen - før den erklar for norske forbrukere. Den blir visst best sånn, en gammel tradisjon som fortsatt holdes i hevd.

Rundere i smaken

Men så var det denne juleakevitten da – hvor er den? Ikke på vei til Australia, men for lengst ute i Vinmonopolets hyller. Der skal den være ikke en dag seinere enn første november. Derfor er den for lengst ferdigtappet hos Arcus, og vi må på lageret for å få øye på den. Skjønt, oppe på laboratoriet hos produktutvikler og kjemiingeniør Ingrid E. Skistad finner vi et par flasker. I dag må vi ta til takke med henne da Halvor Heuch, produktutviklingssjef og destillatør med akevitt som spesiale, ligger hjemme med en solid utviklet influensa. Men sjøl om Skistad ikke som sin sjef er utnevnt av Kong Harald som ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden - som sjefen er - så kan hun likevel ett og annet om årets juleakevitt.

– Vi startet med å lage juleakevitt i 1988, så årets utgave er den syvogtyvende i rekken, forteller hun.

– Hva er så spesielt ved denne akevitten?

– Juleakevitten er litt rundere i smaken enn de andre av våre akevitter.

Og en del andre har det etter hvert blitt. På bare noen få år har de doblet antallet forskjellige akevitter. Kundene våre ønsker seg et større utvalg av produkter, sier Skistad.

I dag fins det snart ikke den matrett Arcus også har laget en akevitt til - så vel feit og mager kjøttmat, som sjømat. For akevitt skal serveres til mat, den skal ikke stå i kjøleskapet og skal drikkes av glass som er litt romslige - sånn at du kan få nesa nedi og få med deg lukta også.

To flasker, tre komponenter

For en fire-fem år tilbake startet Arcus også med å lage en ekstra modnet juleakevitt som kan nytes avec. Så nå har de egentlig to juleakevitter. Jeg blir invitert til å smake forskjellen. En munnfull av hver, først den ene - så den andre - rullende rundt i munnhulen, og spytt ut. En sterk smak fester seg, ja, det nesten svir litt. Ettersmaken blir værende der litt før den gradvis avtar.

Skistad forteller at juleakevitten består av tre komponenter. En del som er fatlagret i ett år, en del som er fatlagret i to år og en del fra fjorårets juleakevitt. Dermed vil det altså alltid være en liten del fra tidligere juleakevitter, men jo eldre den er, desto mindre blir denne delen.

– Noen spesiell hemmelighet ved årets utgave?

– Den er litt mer krydret i år. Det er for å gjøre den enda mer matvennlig.

Mer opptatte av smak

Skistad er opptatt av at mat og drikke skal spille sammen og gi en større smaksopplevelse. Hun forteller at akevitten de lager også har utviklet seg mye, noe langt flere akevitt-typer bærer bud om.

– Det ser ut til at folk blir mer og mer opptatte av smak. Vi vil ha kvalitet også når det gjelder drikkevarer. Smak- og luktesans kobles gjerne sammen. Når det gjelder juleakevitten, leker vi oss gjerne litt fram til gode smaker. Og det ligger mye forskning bak.

Svenskene og danskene har også sin akevitt-tradisjon. Aalborg-akevitten, danskenes kanskje mest kjente, er det nå Arcus som lager.

– Hva er den største forskjellen på norsk, svensk og dansk akevitt?

– Norsk akevitt skal være fatmodnet, svensk og dansk er som oftest ikke det. Dill og eller karve er ingredienser som må være til stede for at de skal kunne kalles akevitt, sier Ingrid E. Skistad.

Sett fra gølvet

Fatlageret på Arcus er gigantisk. Fatene er stablet fra gulv til tak og hentes ned ved hjelp av en spesiallaget fattruck. Der møter jeg Lars Wilhelmsen og Sonja Larsen, som begge forteller at de stortrives. Jeg blir med Sonja opp i takhøyde en tur, en luftig opplevelse. På gulvet står Heine Østmo som har vært hos Arcus i 35 år. At han har det fint på jobb, lyser lang vei. Han rydder unna et fat som skal til bøkker på reparasjon, han vil ikke ha dét med på bilde.

– Vi går nå rundt og passer på disse fatene. Kjenner vi lukt eller ser det drypper av noen, henter vi fatet raskt ned, sier Heine Østmo.