I Tel Aviv: Hans Henrik Fafner

frifagbevegelse@lomedia.no

Den arabiske verdenen har gjennomgått kolossale forandringer i løpet av de siste årene. Den arabiske våren har gjort sitt til at denne delen av verden ser annerledes ut, men lenge før de sosiale protestene begynte, hadde det allerede skjedd reformer i mange deler av regionen.

Ifølge Verdensbanken gikk analfabetismen blant jordanske kvinner ned fra 45 % til 14 % mellom 1980 og 2002, og den samme tendensen finner vi mange andre steder. Tall fra Unesco forteller at marokkanske kvinner har opplevd en tilsvarende nedgang fra 75 % til 64 % i tiden 1990 - 2000. Nedgangen i det fattige Yemen har vært fra 87 % til 75 %, over alt i regionen blir forskjellen på kvinner og menn stadig mindre, og i Qatar har kvinner rett og slett gått forbi menn når det gjelder leseferdigheter.

Utdanning til arbeidsløshet

Midt-Østen og Nord-Afrika har sett en tilsvarende vekst i antall universiteter. I 2003 var det 233, og bare fem år senere var det økt til 385, i tillegg til 115 private universiteter. Og kvinnene benytter seg i stort omfang av de nye mulighetene. Det er ikke uvanlig at halvparten av studentene på et universitet i den arabiske verden er kvinner. Så tilsynelatende er alt bra, men i virkelighetens verden melder problemene seg når utdanningen er over.

Najah Buriqi fra det jordanske arbeidsdepartementet opplyser at landets universiteter hvert år spytter ut omkring 50.000 kandidater. Men det er bare halvparten som er i stand til å skaffe seg jobb, og her er det store flertallet menn.

Den arabiske våren har aldri nådd helt til Jordan, men de sosiale protestene ligger og ulmer rett under overflaten. Og akkurat nå forbereder unge jordanere seg på avsluttende universitetseksamener før de skal ut på arbeidsmarkedet, så nå er denne saken blitt et hett debattema.

Jakten på status

– Det er rett og slett en omvendt proporsjonalitet, sier den kvinnelige journalisten Rana Husseini. – Jo mer kvinner utdanner seg, dess dårligere virker mulighetene deres for å få jobb, mens det forholder seg stikk motsatt for menn. Det er et alvorlig problem.

Hun peker på flere forklaringer. Hun ser for eksempel en tendens til at kvinner velger humanistiske studier, mens menn går etter en mer teknisk orientert utdanning. Og en ingeniør har alltid lettere for å finne arbeid i Jordan en «en språkkyndig litteraturforsker», som hun formulerer det.

Men ut over det ser hun det hun vurderer som et generelt problem i den arabiske verden. Det går tilbake til grunnskolen, som hun beskriver som konservativ og utdatert. I skolen forventes guttene å være utadvendte og selvsikre, mens jentene skal være tilbakeholdende, og denne atferden holder seg hele veien opp gjennom utdanningssystemet, helt til de som unge voksne skal ut på arbeidsmarkedet.

– Det er med andre ord ikke nok å bygge universiteter, tilføyer Husseini. – Det er også noen kulturelle og strukturelle problemer som må tas tak i.

Men ved å kaste et blikk på det jordanske arbeidsmarkedet, så identifiserer Najah Buriqi enda et problem.

– Det er høy status i en universitetsutdannelse, men Jordan har ikke bruk for alle akademikerne, forklarer han.

– Vi satser hardt på å få de unge til å søke seg til tekniske skoler og fagskoler, for det er slike utdannelser arbeidsmarkedet har bruk for.

Arbeidsdepartementet i Amman gjør en stor innsats for jobbskaping, men ifølge Buriqi er det ofte migrantarbeidere fra den fjerne Østen som tar de nye jobbene. De har kvalifikasjonene og jordanerne vil ikke. Han snakker om at Jordan, og sannsynligvis også store deler av den arabiske verden, har akutt bruk for en ny arbeidskultur, men at dette skal gå naturlig hånd i hånd med gjennomgripende reformer av utdanningssystemet.

Jakten på frihet

Men hvordan står det så til i de rike oljeøkonomiene? Har kvinner bedre sjanser på arbeidsmarkedet der det er rikelig med penger?

Her er Qatar et godt eksempel. På universitetet i hovedstaden Doha utgjør kvinnene rundt to tredjedeler av de 8.000 studentene.

Kjønnsfordelingen på universitetet er i seg selv en del av forklaringen. Alle menn i emiratet er garantert en god og godt betalt stilling i det offentlige, uansett om de har en videregående utdanning eller ikke. Så mange har lav motivasjon for å ta den slitsomme veien gjennom universitetet, når de kan ta en kjapp snarvei direkte inn på arbeidsmarkedet.

Kvinnene kommer derimot bakerst i køen når de har tatt sin akademiske grad, og det er ingen garanti for at de overhodet får noe jobb. Så mange av dem bruker universitetsårene som en tid der de har friheten til å bevege seg ute i samfunnet, og ikke hele tiden være under familiens oppsyn mellom hjemmets fire vegger.

For tre år siden var kvinnene med under den egyptiske revolusjonen, på like fot med mennene, og mange andre steder i regionen håpet mange på at de sosiale protestene også ville føre til større likestilling. Dette håpet er ikke blitt innfridd, og derfor er den jordanske debatten om kvinner og utdanning relevant.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen