Lone Stormoen

Klimadebatten har preget året. Ved flere anledninger har det vært både streik, opprop og engasjement for klimaet.

Men jeg savner motsvar i debattene som går. Min forståelse er at det er «in» å være klimaengasjert, også for ansvarlig politikere. Det virker som at partiene, spesielt Arbeiderpartiet, som tradisjonelt sett er et industriparti, ikke tør heve stemmen i debatten for å legge fakta på bordet. Man trenger ikke være klimaskeptiker for å engasjere seg.

p

I flere debatter, spesielt der ungdommer engasjerer seg, savner jeg at politikerne legger fram faktaopplysninger «ingen vil høre». Kanskje er partilederne redde for å bli stemplet som motpolen i debatten?

Erfarne politikere må stå i stormen

Vi trenger folk med erfaring, kunnskap og kompetanse til å ta de harde diskusjonene om hva konsekvensene er for å sette en sluttdato. I november arrangerte LO sin årlige olje- og gasskonferanse i Stavanger. Der var både LO, NHO, Arbeiderpartiet og Høyre representert. De var sammen enige om at en sluttdato ikke er lurt. Da vil vi automatisk miste kompetanse, ungdommer vil unngå utdanning innen næringen vår og kanskje i verste fall unngå yrkesfaglig utdanning.

Da jeg spurte de om hvilken strategi de har for å møte klimaungdommen, for å få dem med på omstillingen i stedet for avviklingen, trakk de fram oss unge som jobber i bransjen.

De ønsker å løfte frem engasjerte ungdommer som er stolte av jobben sin. Det er selvfølgelig positivt med ungdom som engasjerer seg i debatten, fra alle sider. Men selv ikke ungdommen som jobber i bransjen, kan se alle konsekvensene. Derfor er det viktig at vi sammen tar diskusjonen.

Honnør til Høyre

Det holder ikke lenger å si til ungdommene som streiker for klimaet at vi produserer oljen på den reneste måten. De trenger flere argumenter og fakta. Jeg savner dyktige politikere som tør å nevne alle konsekvensene ved nedlegging. Som tør å stå opp på debattene, for tør man ikke debattere så finner man ikke løsningene heller.

Jeg vil trekke fram Torbjørn Røe Isaksen, for han var den eneste på olje- og gasskonferansen som nevnte hvor viktig der er å stå i debatten og legge fakta på bordet.

Jeg er stolt over faget mitt, bransjen min, selskapet jeg jobber i og fagforeninga mi. Jeg vet hva som allerede blir gjort for å redusere utslipp. For omstillingen er ikke noe som skal skje, det skjer allerede. Vi er mange som daglig jobber med nye løsninger og morgendagens teknologi. Vi jobber med fangst av CO2, elektrifisering av plattformene og havvind. I tillegg til effektivisering og utvikling.

p

For å kunne fortsette med dette, må vi holde på kunnskapen. Og som nevnt tidligere kan vi risikere å miste dette ved å sette en sluttdato. Nemlig fordi ungdom unngår bransjen og utdanningen. Da sitter vi igjen med bølgen av pensjonister som gradvis vil ta med seg kunnskapen sin ut av bransjen.

Til alle realister der ute

Ringvirkningene av oljenæringen er fantastisk store. Skulle vi fjernet alt som har med næringen å gjøre, vil Norge rakne. Det holder ikke å si at vi skal finne nye arbeidsplasser til alle, for det vil vi ikke kunne klare. En ting er alle de som jobber offshore, på landanlegg eller direkte tilknytning til bransjen. En annen ting er alle de som jobber i leverandørbransjen til næringen. De som produserer og reparerer utstyr, leverer mat og vasker arbeidstøy. Det mest fantastiske med oljebransjen, synes jeg, er at de ansatte er spredd over hele landet vårt. På den måten sprer vi verdiskapningen i hele Norge!

Jeg er enig i at vi må finne andre måter å utnytte energi på, for å mette verdens energibehov. Men vi kan ikke sette en sluttdato for oljenæringen mens vi leter etter løsningene.

Så dette er et opprop til alle realister, som ser konsekvensene av en avvikling av oljenæringen nå med en gang. Tør å si det som det er, vi kommer ikke unna at fakta er fakta.

Men noen må tørre å si dem.