Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiet har varslet full støtte til en plan som er utarbeidet av Fellesforbundet, Norsk Industri og Byggenæringens landsforbund (BNL). I løpet av helgen arbeidet partiet for få støtte fra en samlet opposisjon til en kraftig satsing på kompetansepåfyll.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bekrefter at finanskomiteen forhandler om mange elementer i en krisepakke. Et viktig element er et ordentlig løft på kompetanse.

Utdanning

– Forskningsrapporten til blant annet Frisch-senteret, som kom fredag, bekrefter at de som blir permittert ofte har mangler i kompetansen sin. Dette er derfor også et rettighetsspørsmål. Her har vi muligheten til å håndtere mange sider av denne krisen gjennom kompetansesporet. Det handler om å holde permitterte i aktivitet og gjøre de kvalifiserte til det som kommer etter krisen, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Permitterte

For to uker siden kom det en bevilgning til fylkeskommunene for å håndtere en situasjon med 20.000 permitterte. Nå har vi mer enn 10 ganger flere permitterte.

– Derfor må det til en kraftig forsterkning på denne satsingen. Da må vi benytte oss av trepartssamarbeidet, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Han vil ikke si noe beløp. Men for to uker siden var bevilgningen på 50 millioner kroner.

– Nå er det mer enn 10 ganger flere permitterte. Det sier litt om beløpet som trengs, sier han.

Kompetanseløft

Ap-lederen mener det nå er avgjørende å sikre folk tilbake i jobb, og at man kan bruke tiden som permittert til å få grunnleggende kompetanse.

– Mange mangler språkkunnskaper, digitale ferdigheter, skal fullføre fagbrev eller kan gjennomføre enkeltkurs. Nå er muligheten der, poengterer han.

Fellesforbundet, Norsk Industri og BNL har blant annet samarbeidet med en rekke ulike fagskoler om et bransjeprogram for etter- og videreutdanning.

Digital fagarbeider

På Fagskolen i Oslo er det blant annet gjennomført to moduler på utdanningen «Den digitale fagarbeider». Dette kan for eksempel overføres i et krisetiltak.

I beste fall kan ifølge Fellesforbundet 10.000 permitterte få et slikt tilbud, uten at det koster skjorta i dagens krisepakke-sammenheng.

Også de tre organisasjonene mener det er akkurat nå folk må ta etterutdanning.

– På kort sikt er fagskolene klar til å gjøre utdanningen digital og gi et tilbud til de permitterte. Dermed kan de få påfyll av kompetanse og bruke denne til å møte den nye hverdagen. Kompetansebygging styrker konkurransekraften. Det kan også skape nye arbeidsplasser, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Per Skau, til FriFagbevegelse.

Støre mener dette er en god modell, og bekrefter at dette spilles inn i de pågående forhandlingene på Stortinget.

Modulbasert program

Bransjeprogrammets opplegg går blant annet ut på å tilby modulbaserte kurs tilpasset folk i jobb. Men det kan altså også gjøres om til digitale kurs.

Per Skau mener dette i tillegg også kan være et alternativ til permittering.

– Har bedriftene lite å gjøre i en periode, kan de sette ansatte på skolebenken, mener han.

Industrien

Tilsvarende har industrien utviklet modulbasert utdanningstilbud flere steder i landet.

– Partene i frontfaget har vist at vi raskt kan rulle ut et treffsikkert utdanningsopplegg for industriarbeidere. Vi ønsker nå at flere skal kunne ta slike moduler ved at flere fagskoler tilbyr modulene. Mer av innholdet må bli gjort tilgjengelig digitalt, og det må utvikles nye tilbud som kan tas helt digitalt eller i kombinasjon med bedriftsintern opplæring, sier fagsjef for kompetanse i Norsk Industri, Kjetil Tvedt, til FriFagbevegelse.

Det er to grunner til at dette er viktig, mener han.

– Det er det psykologiske. Den ansatte føler han/hun får styrket seg gjennom en krise. Og du får naturligvis faglig påfyll selv om du er permittert. For bedriftenes del øker det produktiviteten og omstillingsevnen, sier Tvedt.

Må søke om unntak

Det modulbaserte utdanningstilbudet er allerede i dag en del av omstillingsarbeidet hos Kværner på Stord.

Bedriften er midt inne i en dreining fra store offshoreprosjekter til mindre prosjekter i andre bærekraftige markeder som havvind, landbasert industri med mer. Sammen med resten av Sunnhordlandsindustrien, arbeider Kværner tett med Fagskolen i Hordaland for å utvikle og gjennomføre de modulene som industrien har definert som nødvendige.

Nye regler

Om det skal kunne gjøres som til et tilbud for permitterte, må imidlertid reglene for etterutdanning endres. Nå ber partene om at man gir et midlertidig unntak fra denne søkeplikten slik at saksbehandlingen i NAV ikke blir en propp i systemet.

Fellesforbundet og BNL anbefaler også at fagskolene som allerede er i gang med bransjeprogrammet, får anledning til å tilpasse og eventuelt forenkle tilbudene. Dette kan ifølge organisasjonene finansieres gjennom bransjeprogrammets bevilgninger, og de foreslår at det suppleres med for eksempel BIO-midler.