HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

LO-kongressen i 2017 hadde en stor debatt om EØS-lovverket. Kongressen vedtok at norske tariffavtaler skal ha forrang for EØS-lovverket hvis det oppstår konflikt. For å få det til, må ILOs åtte kjernekonvensjoner innlemmes i menneskerettsloven.

Da Jonas Gahr Støre innledet til debatt på LO-kongressen om den fagligpolitiske situasjonen, kom han med denne mulige løsningen på situasjoner der det har vært motsetning mellom EU-lovgivningen og ILO-konvensjonene.

– Dette skal være en løsning som kan låse opp en tilsynelatende fastlåst situasjon, sa han.

Slik vil Støre løse EØS-floka

LO har også vært bekymret for situasjoner der EØS-regler har blitt brukt mot tariffavtaler og lover, og norske forpliktelser til å ta vare på arbeidernes rettigheter – slik de er definert i ILO-konvensjoner.

Fem Ap-representanter foreslo dermed et representantforslag som ber regjeringen legge frem forslag om å innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.

Det vil imidlertid ikke skje. Forslaget blir ikke vedtatt. Det synes Ap-nestleder Hadia Tajik er veldig skuffende.

– Ikke en gang en offentlig utredning vil altså flertallet ha, selv om LO allerede har levert en utredning om dette. Det viser at det betyr noe hvem som styrer landet når det gjelder å ta tak i EØS-utfordringene eller ikke, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

Et viktig tiltak

Hadia Tajik og Ap ser at EØS-avtalen både har fordeler og ulemper. Markedsadgangen er den viktigste fordelen. Fare for sosial dumping er den største ulempen.

– Å ta inn organisasjonsretten og streikeretten vil ikke løse alle problemer, men kan være ett av tiltakene som kan begrense ulempen ved EØS-avtalen, mener Tajik.

Nå ville ikke dette innebære at dette gis forrang foran EØS-avtalen. Men det ville ha ført til at EØS-avtalen heller ikke vil ha forrang lenger. De to ville stått likt.

Innenfor norsk jus opplever Tajik i dag at organisasjonsretten og streikeretten er underordnet den frie etableringsretten innenfor EØS.

– Dette går det an å gjøre noe med. I stedet skyver flertallet på Stortinget EØS-avtalen foran seg. Vi må ta nasjonale initiativ for å ivareta rettigheter i arbeidslivet. Regjeringen Solberg viser gang på gang at den ikke vil utfordre EØS-lovgivingen, men bruke den for å legitimere Høyre-politikk, mener Hadia Tajik.

Dermed mener Tajik også at regjeringen nok en gang bidrar til å utfordre EØS-oppslutningen i den norske politikken.

Slik vil Ap gi faglige rettigheter større tyngde i møte med EØS

To kongress-vedtak

ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon og har påbudt landene som har sluttet seg til dem å sikre arbeidernes rettigheter. To ganger på rad har LO-kongressen forutsatt at norske lover og avtaleverk skal ha forrang ved en eventuell konflikt med EØS-avtalen.

LO og Arbeiderpartiet mener dette vil gi faglige rettigheter større tyngde i EØS-spørsmål. Kjernekonvesjonene ville dermed fått en klarere og mer direkte rolle i norsk lov, og høyere rang.

I Norge er ILO-forpliktelser delvis aktivt gjennomført i ordinær lovgivning, og delvis passivt ved at lovgiver bare har forutsatt at norsk lov er i samsvar med ILO-konvensjonene. Mange av de er allerede dekket i menneskerettsloven. Slaveri, barnearbeid og diskriminering er forbudt i dagens lover.

Ap og SV står sammen i justiskomiteen om å mene at konvensjonene vil få en sterkere formell rettslig stilling i norsk rett ved at de kan anvendes direkte som norsk lov. Når konvensjonene inkorporeres med forrang foran annen norsk lovgivning, blir stillingen særlig sterk.

– En innlemmelse av ILOs kjernekonvensjoner vil gi en sterk signaleffekt, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å ta de inn i menneskerettsloven vil en vise at de grunnleggende rettighetene i arbeidslivet står på linje med rettighetene i allerede inkorporerte menneskerettskonvensjoner, mener Arbeiderpartiet og SV.

– Et godt forslag

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, mener dette er et godt og viktig forslag.

– Også fordi ILO fyller 100 år ville dette vært en fin anledning til å vise hvor viktig jobb de gjør. Det er et viktig forslag fordi det vil være en helt naturlig forbedring av menneskerettsloven, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO har bestilt en utredning som viser at dette ikke ville vært noe problem i forhold til EØS-avtalen.

– Dette er så godt forankret i EU-landene. Det ville bare hevet status til ILO-konvensjonene og styrket menneskerettighetene, sier Peggy Hessen Følsvik.

Høyre og Fremskrittspartiet viser på sin side til at ILOs kjernekonvensjoner inneholder grunnleggende menneskerettigheter og utgjør et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet.

– Norge har signert og ratifisert alle åtte konvensjonene og er fullt ut forpliktet etter konvensjonenes innhold. ILOs kjernekonvensjoner forplikter Norge allerede i dag og er viktige rettskildefaktorer i norsk rett, hevder Høyre og Frp.

EØS-motstanderne forbereder seg på LO-kongressen

Hindrer ikke noe

Samtidig merker de seg at forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet mener det burde ha blitt gjort mer fra myndighetenes side for å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår blir håndhevet, og at det er en politisk oppgave å motvirke at useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet får fotfeste i norsk arbeidsliv.

Høyre og Frp mener det er en misforståelse å tro at dette forslaget vil påvirke håndhevelsen eller hindre at arbeidslivskriminalitet får fotfeste i norsk arbeidsliv, og viser til at regjeringen tar kampen mot dette på alvor i form av praktiske tiltak og andre virkemidler, eksempelvis ved opprettelsen av arbeidslivskriminalitetssentre, økt kontrollinnsats og styrket samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter.