Arbeidsgiverne frykter for de minste butikkene i distriktene
Den økonomiske støtten til distriktsbutikkene bør avvikles, foreslår et ekspertutvalg.
Post i butikk er en viktig funksjon i en nærbutikk. Nå står støtten til utviklingen av disse butikkene i fare.
Sissel M. Rasmussen (illustrasjonsfoto)
– Små og sårbare dagligvarebutikker som er viktige møteplasser og en del av livsnerven i mange lokalsamfunn, trues nå av nedleggelse. Det er dramatisk, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Mer enn melk og brød
Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg foreslår å legge ned Merkur-programmet for utviklingen av butikkene i distriktene fra 1. januar og overføre oppgavene til fylkeskommunene. På sikt kan det bety en pulverisering av støtteordningen til de minste distriktsbutikkene. Dermed vil de også gå en usikker framtid i møte.
– Distriktsbutikkene er mer enn det tradisjonelle salget av melk og brød. De utgjør en viktig møteplass i distriktene og er med på å utvikle næringsliv og turisme i lokalmiljøet, mener Størksen.
– Uten disse butikkene svekkes også muligheten for bosetting. Alle de gode ringvirkningene som disse butikkene fører med seg vil i verste fall forsvinne, legger Virke-direktøren til.
• Se lista over nye skatteregler: Du må skatte av bonuspoeng på jobbreiser med fly
Viktige oppdrag
Støtten innebærer at butikker som har under tre millioner kroner i årlig omsetning, kan få inntil 100.000 kroner per år i tilskudd. Støtten skal bidra til å opprettholde butikken og gi forbrukere og virksomheter tjenester de trenger. Dette er viktige oppdrag i lokalsamfunnet, ifølge Virke.
I fjor var interessen for å søke om tilskudd til å modernisere og videreutvikle nærbutikkene så stor at hele det statlige tilskuddet på 37,3 millioner kroner ble brukt opp allerede i september. I årets statsbudsjett økte også regjeringen støtten til Merkur-programmet med 10 millioner kroner.
– Jeg er skuffet over at det ikke har kommet noen politiske signaler om hva regjeringen skal gjøre med ekspertutvalgets anbefaling, forteller Størksen.
– Fagmiljøet i dette programmet kan nå bli splittet opp, og det kan vanskelig opprettholdes når noen få personers arbeid skal fordeles over en rekke fylkeskommuner, sier hun.
Uten likebehandling
Virke-direktøren er også bekymret for at kompetansedelingen på tvers av kommunene vil bli betydelig vanskeligere med ekspertutvalgets forslag. Hun frykter også at avstanden mellom oppgavene i fylkeskommunene og Kommunaldepartementet øker betydelig.
– I dag har distriktsbutikkene like muligheter til hjelp og støtte, uavhengig av hvor i landet de er. Likebehandlingen forsvinner om oppgavene stykkes opp og fordeles utover, påpeker hun.
– Forsvinner butikkene, mister lokalbefolkningen en sentral møteplass med kafeer, turistinformasjon, utlån av bøker, post i butikk og nyttig informasjon fra kommunen, sier Størksen.
Grundig behandling
Statssekretær Anne Karin Olli (H) i Kommunaldepartementet sier at ekspertutvalget har levert en omfattende rapport med mange forslag.
– Vi er opptatt av å styrke fylkeskommunene med nye oppgaver. Samtidig er det viktig å behandle de ulike forslagene på en grundig måte, påpeker hun overfor ANB.
Høringsfristen for ekspertutvalgets rapport gikk ut 9. mai. Regjeringen vil nå ta stilling til hvordan ekspertutvalget skal følges opp.
– I år er det satt av til sammen 53,5 millioner kroner til drift og administrasjon av Merkur-programmet. Dette er et uttrykk for at programmet både gir gode resultater og er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, understreker Olli.
