Arbeidsgiversiden får det glatte lag av Fagforbundet etter Helsetilsynets rapport

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Rapporten fra Helsetilsynet bekrefter vårt inntrykk av at fare for liv og helse ble brukt som et vikarierende argument for å stoppe sykehusstreiken. Sykehusdirektørene og Spekter kunne ha søkt om dispensasjon som ville sikret de ni kreftpasientene den behandlingen de skulle hatt, sier Odd-Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.

Les også: Her er rapporten som fikk regjeringen til å stanse sykehusstreiken

Fikk innsyn i rapport

Den 20. juni, fire dager før den planlagte opptrappingen av streiken, fikk Helsetilsynet informasjon fra Sykehuset Østfold om ni kreftpasienter i kreftpakkeforløp. De hadde ikke fått operasjon eller undersøkelse innen fastsatt frist som en konsekvens av streiken. Det viser rapporten fra Helsetilsynet som FriFagbevegelse ba om å få innsyn i etter at regjeringen stanset sykehusstreiken.

– Forsinket diagnostikk og operasjon kan få alvorlige konsekvenser for pasientenes prognose. Pasientene vil bli operert, men ikke innen pakkeforløpsfristen. Sykehusets konklusjon er at det per 21. juni allerede er fare for pasienters liv og helse som konsekvens av streiken, skriver direktør Jan Fredrik Andresen og seniorrådgiver Ståle Ackermann i Helsetilsynets rapport.

I rapporten, som gjorde at arbeidsminister Anniken Hauglie (H), valgte å ty til tvungen lønnsnemd, ble det lagt særlig vekt på stort etterslep av journaldokumenter og forsinket undersøkelse og behandling ved Sykehuset Østfold.

Etterslepet av dokumenter ville ha økt med 750 uskrevne dokumenter per dag fra og med samme uke som opptrapppingen av streiken var varslet. Det ville ha oppstått fare for liv og helse ved arbeidstidens start om morgenen mandag 24. juni dersom en opptrapping av streiken hadde blitt iverksatt, mener Helsetilsynet.

Provosert av oppførsel

Tvungen lønnsnemnd innebærer dermed at resultatet av årets lønnsoppgjør for LO og YS i helseforetakene bestemmes av rikslønnsnemnda alene.

– Muligheten for å søke om dispensasjon ved arbeidskonflikter er nedfelt i hovedavtalen. Vi ser at ansvarlige arbeidsgivere innen helse- og omsorgsektoren, som staten og kommunenes organisasjon KS, benytter seg av denne muligheten til dispensasjon. Derfor er vi kraftig provosert over hvordan Spekter og sykehusdirektørene opptrer, forteller Fagforbundets nestleder.

Mette Nord om at regjeringen stanser streiken: – Skuffet og overraskende

Han synes det er hårreisende at Spekter og sykehusdirektørene synes å ha som prinsipp at de ikke skal søke om dispensasjon for å hindre fare for liv og helse.

– Dette er en fullstendig ansvarsfraskrivelse, der de skyver ansvaret for pasientenes ve og vel over på dem som er i streik. Dette undergraver streikeretten for mange tusen ansatte ved norske sykehus, og dermed truer arbeidsgiverne hele samarbeidet i arbeidslivet, mener Larsen.

Spekter: – LO har ansvaret

Arbeidsgiverforeningen Spekter er ikke enig i at streikeretten undergraves når en gruppe har kunnet streike i nesten en måned i sykehusene.

– Det er LO som har ansvar for streikeuttaket, ikke helseforetakene eller Spekter. Helseforetakene har derimot ansvar for forsvarlig drift, et ansvar som ikke kan overlates til en fagforening og baseres på om fagforeningens streikekomité gir dispensasjon eller ikke. Denne holdningen gjelder for alle Spekters medlemmer, uavhengig av sektor, sier kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes til FriFagbevegelse.

Hun sier at Spekter stoler fullt ut på Helsetilsynets vurderinger. Spekter kan ikke se at de som en part i arbeidslivet har kompetanse eller grunnlag for å stille spørsmål ved helsemyndighetens faglige avgjørelser. For øvrig var ikke Spekter kjent med innholdet i Helsetilsynets rapport før arbeidsministerens orientering om situasjonen.

– Det er viktig å presisere at fagforeningene i forkant av streiken fikk tilbud om å inngå avtaler om hva som skulle unntas fra streik for å sikre forsvarlig drift under streiken. Det ønsket de ikke å gjøre denne gangen, til tross for at LO i forkant av tidligere streiker i andre Spekter-virksomheter har inngått slike avtaler, sier Dørnes.

– Hadde LO, slik det står i hovedavtalen, vært villige til å inngå avtaler som sikrer at hensynet til arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse blitt ivaretatt, kunne situasjonen vært annerledes, føyer hun til.

Pensjon fra første krone

Kravet fra de fagorganiserte i sykehusstreiken var at ansatte som jobber i mindre enn 20 prosents stilling også skal få pensjon fra første krone på lik linje med kommuneansatte.

I dag må de som jobber innenfor de såkalte Spekter-områdene jobbe minst 20 prosent før det beregnes pensjon. Tilkallingsvikarer eller for eksempel typisk kvinner som jobber deltid i små stillinger får dermed ikke tjenestepensjon.

Sykehusstreiken startet 29. mai og ble stanset 23. juni. Seks helseforetak var rammet. Streiken omfattet Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Helse Bergen, Sørlandet sykehus, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus Arendal og Universitetssykehuset Nord-Norge.