Årets lønnsoppgjør nærmer seg. Slik gikk det forrige gang

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

8. april 2018: 15 timer på overtid blir LO/YS og NHO enige i lønnsoppgjøret. Dermed unngår Norge storstreik i privat sektor. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er fornøyd med at arbeidstakersiden har klart å øke reallønna og tette hull i AFP-ordningen, ved siden av at sliterne i arbeidslivet er sikret et tillegg og at de har sørget for tiltak mot sosial dumping gjennom dekning av reise, kost og losji.

ph

Én krone i timen

Slik ble lønnstillegget etter forhandlingene mellom NHO og LO/YS:

• 1 krone timen fra 1. april 2018 i generelt lønnstillegg, det vil si 1.950 kroner i året.

• I tillegg ble det gitt et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen, 4.875 kroner i året.

• De lavtlønte fikk da totalt 6.825 kroner i året til alle på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, (gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var kr 464 139 i året).

• Rammen for oppgjøret ble anslått til 2,8 prosent årslønnsvekst.

– Dette er i tråd med vårt krav om økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, samtidig som vi løfter de lavest lønte, mange av dem kvinner, slo Hans-Christian Gabrielsen fast.

– Vi har fått til et oppgjør innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sa NHO-leder Kristin Skogen Lund.

Sakene det var strid om i hovedoppgjøret var AFP, tjenestepensjon, lønn og krav knyttet til reise, kost og losji for arbeidere som blir sendt på oppdrag.

AFP trekker ut i tid

Partene ble også enige om mål og rammer for en ny, framtidig avtalefestet pensjon (AFP). Den nye ordningen vil fortsatt være en kvalifiseringsordning, men AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år de har jobbet i en AFP-bedrift. På den måten vil flere, også yngre arbeidstakere, nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut.

ph

Detaljene rundt den nye AFP-ordningen skulle utredes sammen med myndighetene og tas inn i et senere tariffoppgjør. Men forhandlingene om AFP trekker fremdeles ut i tid og går så tregt at den vanskelige pensjonssaken trolig tidligst kan havne på bordet i neste års oppgjør, ifølge VG.

– Vi har lagt et godt grunnlag for en ny og framtidsretta AFP, som vi i samarbeid med myndighetene skal utrede i tiden framover. Det vil legge grunnlaget for en ordning som tetter alle hull og en enda bedre ordning enn vi har i dag, sa Gabrielsen etter at LO hadde sagt ja til løsningen i lønnsoppgjøret.

Enighet i kommuneoppgjøret

30. april 2018: Få minutter før fristen gikk, ut ble det enighet mellom KS og YS, Unio, LO og Akademikerne i kommuneoppgjøret. Uten hjelp av riksmekleren ble utfallet følgende:

• Et lønnstillegg til alle kommuneansatte på minst 5.000 kroner.

• Fagarbeidere med full ansiennitet fikk 8.000 kroner.

• Fagarbeidere med full ansiennitet og tilleggsutdanning fikk 8.500 kroner

• Fagarbeidere med treårig høyskoleutdanning og full ansiennitet fikk 8.800 kroner.

Resultatet hadde en ramme på 2,8 prosent, den samme som oppgjøret i privat sektor.

– Et av våre viktige krav var en reell økning i kjøpekraft for medlemmene. Det har vi fått. Den gir uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sa Mette Nord, leder i LO kommunes forhandlingssammenslutning, etter at kommuneoppgjøret var i havn.

16 timer på overtid

24. mai 2018: Etter å ha meklet i timevis på overtid, kom LO Stat, Unio, YS og Akademikerne til enighet med staten i lønnsoppgjøret. Dermed ble en streik blant 77.000 ansatte avverget.

ph

– Grunnlaget for at vi har fått til noe vi kan anbefale, er for det første at vi nok en gang klarte å stagge staten i angrepene på lønnssystemet vi sitter på nå, og opparbeida rettigheter vi mener vi må ha med videre, sa LO Stat-leder Egil André Aas etter å ha sagt ja til avtalen.

Dette var noen av hovedpunktene i statsoppgjøret:

• Totalramma ble på 2,8 prosent.

• Det ble gitt et generelt tillegg på 5.100 kroner til og med lønnstrinn 47 og deretter 1,25 prosent til lønnstrinnene over.

• Det ble satt av 0,95 prosent til lokale forhandlinger, noe som utgjorde ganske nøyaktig halvparten av disponibel ramme.

• Alternativene 1 og 2 ble fjernet fra lønnsrammene og nye alternativer 7 og 8 innført. På den måten ville flere grupper få ytterligere uttelling samme år.

• Gjennomslag for økning i ulempetilleggene. Dette var tillegg som ikke hadde vært justert på lenge.

• For pensjonsgivende variable tillegg ble taket hevet med kr 10.000 (fra 56.000 til 66.000 kroner)

Oppgjøret i Spekter

11. april 2018: LO Stat og Spekter ble enige om den sentrale delen av oppgjøret. Forhandlingsleder Eivind Gran i LO Stat mener de fikk til det de kom for – nemlig gjennomslag for økt kjøpekraft til alle, lavlønnstillegg, likelønn og slitertillegg.

– Vi har fått gjort det vi skulle ved å gjennomføre et oppgjør i Spekter på linje med frontfaget, samtidig som vi ikke kunne gått ut fra forhandlingene uten en omstrukturering av områdene i Spekter og etablering av et slitertillegg. Jeg er godt fornøyd med det, sier Gran.

Dette ble utfallet av de sentrale forhandlingene:

• Lønnstilleggene var innenfor frontfagets ramme på 2,8 prosent

• Generelt tillegg for alle: 1.950 kroner

• Lavlønnstillegg på 4.875 kroner til alle som tjener 417.726 kroner eller mindre

• Slitertillegget ble identisk med det som var avtalt mellom LO og NHO

Tariffoppgjøret i Spekter-området ble gjennomført nesten uten konflikter. Kun to virksomheter var nødt til å møte hos Riksmekleren. Der ble både NRK og Nettbuss enige om ny tariffavtale. I NRK ble det riktignok en streik, men det var med Norsk Journalistlag, som ikke er en del av LO Stat.

Samordnet oppgjør

Forrige hovedoppgjør i 2018 var samordnet. Det vil si at en hovedorganisasjon forhandler samlet for alle tilsluttede fagforbund og landsforeninger om generelle krav.

ph

I praksis innebærer dette at LO fører fellesforhandlinger i privat sektor direkte med ulike motpartene i arbeidslivet som NHO, Virke og Spekter. Hovedoppgjøret for to år siden ble samordnet fordi forbundene ønsket å forhandle samlet om AFP-ordningen (avtalefestet pensjon).

Årets lønnsoppgjør er forbundsvist. Det er også den vanligste oppgjørsformen. Det enkelte forbundet forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg. Oppgjøret for ansatte i privat sektor starter 10. mars. Da overleveres krav og tilbud fra Fellesforbundet og Norsk Industri.

Riksmekler Mats Ruland medgir også at det er «mange og komplekse temaer i et hovedoppgjør». Ruland tror svært mange av lønnsoppgjørene i år kommer til å ende med mekling.

– Det er en høyst usikker spådom, men all erfaring tilsier at det vil bli mye å gjøre, sier Ruland til FriFagbevegelse.