Torbjørn Røe Isaksen

Det er mange grunner til at jeg ikke er i Arbeiderpartiet. Én av dem er at partiet har en tendens til å ta bestemte velgere for gitt. Ville et annet parti som hevder å representere arbeidstakerne i norsk industri tillat seg å skape grunnleggende usikkerhet rundt den viktige olje- og gassektoren, for eksempel? Neppe.

At Arbeiderpartiet roper «ulv, ulv!» uansett hvilken arbeidspolitikk Høyre fører, er uansett like forutsigbart som at det er stortingsvalg hvert fjerde år.

Les også: «Røe Isaksen er en ulv i fåreklær», skriver Arild Grande

Aldri før har fagforeningene hatt så mange medlemmer som de har nå, og organisasjonsgraden holder seg på et stabilt, høyt nivå. Det er bra og viktig. Samtidig er jeg bekymret for at deler av arbeidslivet har lav organisasjonsgrad. Dette snakker vi med fagforeningene om, og vi kan bidra. For eksempel gjennom tall og analyser, eller gjennom bransjeprogrammer hvor partene spiller en viktig rolle. Men staten kan selvfølgelig ikke ta over fagforeningens jobb.

Man kan nesten få inntrykk av at den eneste målestokken for om en regjering er fagforeningsfiendtlig eller ei, er om fagforeningsfradraget øker. I så fall er det mange prominente statsråder fra Arbeiderpartiet som er i samme båt som Høyre. Fradraget økte ikke med en krone mellom 1980 og 1998.

Jeg kommer til å fortsette å snakke om verdien av det organiserte arbeidslivet, og om trepartssamarbeidet. Vi kommer også til å fortsette å levere politikk for å ta skurkene i arbeidslivet og luke ut useriøse aktører.

Den første strategien mot arbeidslivskriminalitet kom under denne regjeringen. Et av bidragene var at vi lovfestet en lærlingklausul som innebærer et krav om lærlinger for dem som selger varer til det offentlige. I åtte år med Ap i regjering fikk vi høre at det var vanskelig og ikke kunne gjøres. Høyre i regjering gjorde det.

Disse sju årene viser at vi er villige til å ta grep. For eksempel har bygg- og anleggsbransjen, særlig i Oslo, vært preget av altfor stor innleie. Derfor var det Høyre i regjering som foreslo å regulere dette veldig reelle, men samtidig geografisk og bransjespesifikke, problemet.

Men nå må vi videre. Vi trenger nye verktøy, for eksempel må vi vurdere hvordan vi skal bekjempe såkalt lønnstyveri.

Og i 2021 kommer en ny strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Les også: Røe Isaksen skal kjempe side om side med fagbevegelsen for å hindre EUs minstelønn