Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

232.250 kroner. Det er beløpet asylsøkeren, som nå er pensjonert og bosatt i Rogaland, får igjen av Skatteetaten. Beløpet tilbakebetales for årene fra 2001 til 2011.

Årsaken er at hun i denne perioden betalte trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden.

– Jeg ble veldig glad. Det var som å vinne i et lotteri, sier pensjonisten som kom til Norge fra Etiopia for over 20 år siden.

Hun synes det er en stor belastning å stå fram og ønsker derfor å være anonym.

Feil om pensjon

Kvinnen fattet mistanke om at det kunne være en systemfeil da hun skulle søke om pensjon.

I et svar fra Skatteetaten sto det at hun kun hadde krav på 504 kroner per måned før skatt.

– Jeg har tross alt jobbet i mange år og betalt mye inn til folketrygden, sier hun.

Hun sendte derfor et brev til Skatteetaten med spørsmål om ikke disse pengene burde refunderes. Ikke lenge etterpå fikk hun den gledelige beskjeden. Pengene ville bli tilbakebetalt.

– I praksis betyr dette kort og godt at den økonomiske støtten fra Nav opphører, og at jeg må klare meg selv en stund framover, sier hun.

Nav har gitt asylsøkeren tommel opp til å bruke av den refunderte summen for å nedbetale gjeld. Betingelsen er at større beløp må dokumenteres med kvitteringer.

Pensjonisten er en såkalt ureturnerbar asylsøker. Dette er mennesker som av ulike grunner ikke får oppholdstillatelse i Norge, men som av praktiske eller administrative årsaker heller ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.

Kan få enda mer fra staten

Beløpet hun nå får tilbakebetalt fordeler seg på følgende måte:

2001: Betalte ikke trygdeavgift fordi inntekten var for lav

2002: 14.656 kroner

2003: 17.121 kroner

2004: 19.641 kroner

2005: 21.220 kroner

2006: 24.634 kroner

2007: 30.286 kroner

2008: 34.177 kroner

2009: 30.580 kroner

2010: 28.022 kroner

2011: 11.913 kroner

Uten å være medlem i folketrygden, betalte asylsøkeren dermed for en rettighet hun ikke hadde. Derfor får hun nå tilbakebetalt 232.250 kroner.

Trygdeavgiften var på 7,8 prosent av brutto lønnsinntekt i årene før 2011. Hun fikk gyldig medlemskap i folketrygden 26. oktober 2021.

Kvinnen, som nå er i slutten av 60-årene, har også framsatt et krav om renter, men det er ikke behandlet av Skatteetaten ennå.

Det utbetalte beløpet kan muligens bli doblet dersom hun får gjennomslag.

Se hva Skatteetaten svarer nederst i saken

Nye regler i 2011

Etter at kvinnen i slutten av 60-årene kom til Norge like før årtusenskiftet, var hun i ti år fast ansatt renholder i full stilling. Hun betalte sin skatt og månedsleie for leiligheten, selv med avslag på asylsøknaden.

I 2011 ble regelverket strammet inn slik at ureturnerbare asylsøkere uten arbeids- og oppholdstillatelse ikke lenger fikk muligheten til å få skattekort. De mistet dermed også muligheten til å jobbe.

Kvinnen ble også rammet av denne regelendringen. Hun gikk fra full jobb til ingenting.

I dag har kvinnen midlertidig oppholdstillatelse. Det skyldes en amnestiløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere med lang botid i Norge.

Den forrige regjeringen fikk på plass løsningen slik at eldre asylsøkere med endelig avslag på sin asylsøknad, men som ikke kan reise tilbake til sitt hjemland og dermed har vært i Norge lenge, skal kunne få oppholdstillatelse.

Oversikt: Sjekk endringer i trygd, skatter og regler for 2023

Har fått hjelp av vikarfirma

Asylsøkeren har fått bistand av Arne Viste, Stavanger-mannen som i flere år ledet vikarfirmaet Plog AS. I 2019 ble han dømt for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold.

Nå har han startet opp vikarbyrået Plog2 AS for å presse fram avklaringer gjennom nye runder i retten (se faktaboks). Kvinnen har også i noen år hatt Plog som oppdragsgiver.

– Selv om noen enkeltpersoner nå omsider har lykkes å nå fram med et slikt krav, lever det store flertallet av de rammede i fortsatt villfarelse, sier han til FriFagbevegelse.

– Jeg er ikke kjent med noen signaler om at Skatteetaten nå retter opp i systemfeilen ved å informere de tusenvis av skattytere som er rammet av feilen, legger Viste til.

Han påpeker at slik informasjon må gis på et språk som er forståelig og i en kanal som treffer målgruppen. Ifølge Viste var myndighetene godt kjent med feilen i januar 2011.

Da hadde tusenvis av mennesker uten oppholds- eller arbeidstillatelse i en årrekke arbeidet og betalt skatt. Årsaken var, ifølge NRK, at Skattedirektoratet automatisk hadde sendt ut skattekort til mennesker med avslag på asylsøknaden.

– Ansvaret for å rette feilen ligger ikke først og fremst på skattyterne, men på Skatteetaten som i så mange år har skjult feilen og på den måten styrket villfarelsen, hevder Viste.

Mye delt: Ekstrapensjonen AFP kan bli tema i årets tariffoppgjør

Slik svarer Skatteetaten

Skatteetaten kommenterer ikke enkeltsaker og kan derfor ikke gå spesifikt inn i hendelsesforløpet med asylsøkeren i Rogaland, ifølge seksjonssjef Lene Marie Ringså i juridisk avdeling i Skatteetaten.

Ringsjå presiserer derfor at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Når personer som feilaktig har blitt ilignet trygdeavgift, fremlegger informasjon eller dokumentasjon på at de ikke har vært medlem av folketrygden, vil vi endre deres skattefastsetting og tilbakebetale det de har blitt avkrevd/betalt i trygdeavgift, skriver hun i en epost til FriFagbevegelse.

Seksjonssjefen vil også informere om at Skatteetaten ikke har noen oversikt over hvem som oppholder seg i Norge og samtidig ikke er medlem av norsk folketrygd.

På spørsmål om rentekravet som er blitt framsatt av den nå pensjonerte kvinnen, svarer Ringsjå følgende:

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men Skatteetaten vil behandle alle krav i henhold til våre ordinære rutiner, også krav om renter. 

Mye lest: NHO varsler kutt i AFP-pensjon: – Skal flere med, må ytelsene ned