Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Den økonomiske situasjonen til Avinor er krevende - på kanten til kritisk. Inntektene er borte: Avgifter er fjernet for å redde flyselskap. Reisebegrensninger ut av landet og langt færre reisende innenlands gir minimalt med trafikk. Dette påvirker den kommersielle driften av flyplassene, hvor bare et fåtall tjente penger fra før.

Før 2020 er omme vil Avinor mangle sju til åtte milliarder kroner på inntektsbudsjettet. Det er veldig mye penger. Og gjør situasjonen krevende.

Frykter outsourcing

Planlagte investeringer og prosjekter er trukket ned med en milliard kroner. Et nytt spareprogram på en milliard kroner er satt i verk. Bare på landets hovedflyplass alene, skal det spares 300 millioner kroner.

– Det vil påvirke bedriften markant. Det vil påvirke de ansatte på måten man jobber på og hvor mange som skal jobbe her. Den største bekymringen vår er en konkurranseutsetting, eller en outsourcing, sier hovedtillitsvalgt for rundt 1000 Avinor-ansatte i NTL, Ørjan Kvalvåg til FriFagbevegelse.

Før har kortbanenettet vært utsatt. Nå sliter også de inntektsbringende flyplassene. Alt blir presset. Bemanningen vil gå ned. Antall ruter det samme. Det kan etterhvert gå utover åpningstidene på flyplassene for å spare bemanning på ubekvem arbeidstid, sier Kvalvåg.

Det pågår allerede interne diskusjoner internt om konkurranseutsetting lønner seg eller ikke.

– Vi mener det å ha egne ansatte skaper en robusthet i forhold til den jobben vi har gjør rundt sikkerheten. Da er ansvaret plassert på en plass. Alle vet hva man skal gjøre. Da blir det ingen diskusjon om hvor ansvaret ligger. Skjer det en hendelse, er vi veldig godt skikket til å ivareta den. Men hvis man fremover skaper modeller der tjenestene settes ut, vil også ansvaret havne på flere hender. Hvordan det vil påvirke sikkerheten er vi ikke helt trygge på, sier Ørjan Kvalvåg.

Aktuelt: Demonstrasjon mot Wizz Air på norske flyplasser

Ikke nok timer

Han har mye å henge fingrene i for tiden.

– Man opplever at det ikke er nok timer i døgnet i forhold til hvor mye arbeid det faktisk er. Veldig mange henvender seg til oss på grunn av usikkerheten. Hva skjer med min jobb? Hvordan påvirker det oss? Blir vi konkurranseutsatt? Frykten for det ukjente er der, sier han.

Og mange er også permitterte, både innenfor Avinor, sikkerhetskontrollen og ikke minst innen taxfreehandelen.

– Det gir en usikker situasjon for veldig mange. Det påvirker økonomien til den enkelte i en stor grad. De har hatt en anstrengt situasjon fra før, nå kan flere i familien være permittert, sier Kvalvåg.

– Mange ønsker svar på spørsmål om hvor fremtiden ligger. Men selv ikke Avinor-ledelsen har fasiten på det nå, sier han.

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, stiller spørsmål ved hvordan regjeringen kan stille landets samfunnskritiske infrastruktur i en slik situasjon.

– Alle innsparinger handler til syvende og sist om å presse ned lønninger og vilkårene for de ansatte. Jeg forstår godt at Avinor-ansatte er bekymret for dette om dagen, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

– Spesielt i forhold til korona-situasjonen hvor inntektene faller så kraftig. Avinor er eid av myndighetene. Og vi er helt avhengig av å ha et velfungerende Avinor. Vi er opptatt av at det offentlige skal eie og drifte flyplassene våre. Da må myndighetene sørge for at vi har et oppegående Avinor, og ikke pålegger de innsparinger som gjør at de blir tvunget til å gå til skritt som fører i en annen retning enn det vi ønsker, mener Følsvik.

Ørjan Kvalvåg er ikke i tvil om hva han ønsker.

– Jeg mener vi må løse driften med egne ansatte. Det må til for sikre kundene og brukerne av flyplassene et sikkert og godt tilbud, sier Ørjan Kvalvåg.

Intervju: Kabinansatte Mircea fikk sparken da han startet fagforening i Wizz Air