13,50 kroner timen fikk en 28 år gammel mann betalt som pizzabud hos Pizza Planet i Prenzlau, litt nord for Berlin.
Christian Engelke
Bedrifter må betale tilbake sosialstøtte
BERLIN: Mange tyskere er så underbetalt at de får sosialstøtte for å overleve. Den tyske rekorden i sosial dumping holder Pizza Planet i Prenzlau. Der fikk et pizzabud ei timelønn på 13,50 kroner. Nå trekker arbeidskontorene lønnsdumperne for retten.
Frifagbevegelse@lomedia.no
Nest etter Litauen har Tyskland den største lavlønnssektoren blant EU-landene. Over 20 prosent av de yrkesaktive tjener mindre enn 8,50 euro (litt over 70 kroner med dagens kurs). Bare i de to små delstatene Berlin og Brandenburg mottar henholdsvis 107.000 og 64.000 personer i heltidsarbeid sosialstøtte fordi de ikke kan overleve på lønnen alene.
Nå tar de lokale arbeidskontorene, såkalte Jobcentre, affære. Det siste halvåret har den ene bedriften etter den andre blitt hanket inn for Arbeidsretten. Anklagene går på uanstendig lave lønninger (det tyskerne kaller «unsittliche Löhne»). En rekke bedrifter er allerede dømt til å betale tilbake den sosialstøtten deres ansatte har fått utbetalt.
Det verste eksempelet hittil, eller den tyske rekorden, er en filial tilhørende den internasjonale pizzakjeden Pizza Planet i Prenzlau, nordøst for Berlin. Der fikk en 28 år gammel mann 1,59 euro (13,50 kroner) i timebetaling som pizzabud. Andre ansatte hadde timelønn på 1,65 og 2,72 euro.
Jobcenteret i Prenzlau fikk medhold i Arbeidsretten om at dette dreier seg om «uanstendig betaling», og arbeidsgiveren ble dømt til å betale 11.000 euro (litt over 90.000 kroner) tilbake til Jobcenteret for å dekke deler av den sosialstøtten de ansatte fikk utbetalt.
Jobcenteret fikk medhold
Men det er mange flere enn Pizza-butikken i Prenzlau som betaler dårlig. Pressetalsmann Olaf Möller ved Arbeidskontoret i Berlin leder nå en egen arbeidsgruppe som er sammensatt av folk fra Jobcentrene i Berlin og Brandenburg. Sammen vil de prøve å begrense de verste utbytterne på arbeidsmarkedet.
–Definisjonen på hva som er uanstendig betaling er ikke så enkel, sier Möller til Frifagbevegelse.no.
Han sier at de gjerne tar utgangspunkt i gjeldende tariffavtaler og setter 2/3 av tariff som nedre grense for hva som skal betales. Når det ikke finnes tariffavtaler i den aktuelle bransjen i det aktuelle området, undersøker man hva som er vanlig («ortsüblich») betaling på stedet og går ut ifra 2/3 av dette.
–Vi mener det er viktig å sørge for at bedrifter ikke tror at de kan betale sultelønn til sine ansatte vel vitende om at de ansatte får sosialstøtte i tillegg. Det er nå en gang ikke skattebetalerne som skal betale lønningene, sier Möller.
Forskjellig praksis skal harmoneres
Det varierer fra Jobcenter til Jobcenter hvor hardt man går løs på arbeidsgiverne. I en rekke kommuner prøver man i det lengste å få til en utenomrettslig, frivillig ordning. Ofte gir Jobcenteret betydelig «rabatt» på kravet sitt for å oppnå et kompromiss.
Sjefen for Jobcenteret i Prignitz. Thomas Puth, er blant dem som strekker seg langt for å oppnå enighet. I øyeblikket har han heller ingen saker for Arbeidsretten.
–Vi legger vekt på å få til frivillige ordninger og at bedriften kan fortsette sin virksomhet på en slik måte at de også betaler sine ansatte ordentlig, sier Puth.
Nå skal imidlertid praksisen harmoniseres. Olaf Möller forteller at de i løpet av vinteren har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan Jobcentrene skal håndtere tilfeller med «uanstendig» lave lønninger. Samtidig har de samlet inn materiale fra samtlige Jobcentre i Berlin og Brandenburg som dokumenterer hvert enkelt tilfelle av grov underbetaling. Denne oversikten skal offentliggjøres i mars.
Mange tilfeller
Som nevnt er Pizza Planet i Prenzlau det hittil verste eksemplet på ekstremt lave lønninger. Bedriften tapte i Arbeidsretten og butikken er stengt. Men det er mange liknende tilfeller.
• I Senftenberg sørøst for Berlin ble en advokat innklaget for Arbeidsretten. Han betalte sine to advokatsekretærer 1,70 euro i timen.
• Den samme Arbeidsretten dømte i oktober i fjor en bedrift i Lübbenau til å betale 1.560 euro etter at de hadde lønnet en 52-årig butikkansatt med 2,84 euro i timen.
• I september klaget Jobcenteret i Oberspreewald-Lausitz og Elbe-Elster seks saker inn for Arbeidsretten i Cottbus. En av sakene gjelder det kommunale pleiehjemmet i Plessa som opererte med timelønn på 1,92 euro.
• Jobcenteret i Cottbus er et av de mest aktive i Tyskland når det gjelder lave lønninger. I løpet av 2013 gikk de gjennom 250 arbeidskontrakter og krevde inn 43.000 euro fra ti ulike arbeidsgivere.
* I Potsdam har Jobcenteret bragt fem saker inn for Arbeidsretten, men de er ennå ikke avgjort. De laveste timelønningene ligger under to euro
Enorm lavlønnssektor
Fagforeningssekretær Michael Musall i forbundet Ver.di i Berlin og Brandenburg er meget klar i sine uttalelser om lavlønnsspekulantene:
–Dette er nokså guffen triksing, sier han. I praksis lar disse arbeidsgiverne seg subsidiere av de statlige arbeidskontorene.
Musall sier imidlertid at det er forholdsvis lite fagforeningene kan gjøre. De sloss for å få innført minstelønn, og de kjemper for tariffavtale flest mulig steder. Han mener at de ansatte selv også må ta litt av ansvaret. Om pizzabudet som jobbet for 1,59 euro i Prenzlau sier han:
–Jeg blir regelmessig satt helt ut når jeg ser hvordan en del mennesker lar seg behandle, sier Michael Musall i Ver.di.
Beregninger viser at rundt sju millioner arbeidstakere i full jobb tilhører lavlønnssektoren i Tyskland. De ekstremt lave timelønningene finner man i første rekke i den østlige del, i det tidligere DDR, og blant kvinner. Lavlønnsgruppene finner man i særlig grad innenfor handel, hotell og restaurant, rengjøring og frisøryrket. Man regner med at cirka 80 prosent av de ansatte innen restaurantkjeder og fastfoodkjeder må få sosialstøtte i tillegg til lønna. Bare innen rengjøring er det enda flere som må ha sosialstøtte.
Også innenfor kjøttindustrien har man lenge slitt med meget lave lønninger blant annet på grunn av en stor andel fremmedarbeidere fra Øst-Europa. Men i fjor fikk man enighet om en minstelønnsavtale for kjøttbransjen, og dette bedrer situasjonen.
Også for frisører er det inngått en minstelønnsavtale, men denne skal innføres over tre år så det tar tid før utslagene kommer.
Minstelønnslov vil forenkle
–Den nye koalisjonsregjeringen har varslet at de vil innføre en lovbestemt, riksdekkende minstelønn på 8,50 euro fra 1. juli. Hva vil det bety?
–Det vil bedre situasjonen. For det første vil vi da få en minstelønnssats som alle kan forholde seg til. Både arbeidsgivere og arbeidstakere vet hva som er laveste tillatte lønn. Nå er dette nokså uklart og forskjellig fra sted til sted. For det annet vil det bli mer åpenhet om disse tingene, sier pressetalsmann Olaf Möller.
–For utenforstående er det noe merkelig at staten skal gi sosialstøtte til folk i fulltidsstillinger fordi arbeidsgiverne betaler så dårlig. Hvordan kan det skje?
–Vi liker det selvsagt heller ikke. Jeg synes ikke det er ok at staten topper dårlige lønninger, men slik har det vært en stund nå, sier Möller.
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Det mangler 100 milliarder kroner for å oppfylle langtidsplanen for Forsvaret, ifølge en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Forsvaret
Forsvaret tapte mot ansatte. Nå skylder de store summer
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Leif Martin Kirknes
May-Iren føler seg latterliggjort av ansatt i eget forbund
Det britiske oljeserviceselskapet truer de ansatte med sparken om de streiker for å få tariffavtale. De jobber på et fartøy som gjør arbeid helt sør på Ekofisk-feltet på norsk sokkel.
ARKIVFOTO: ConocoPhillips Company
Oljearbeidere trues med sparken hvis de streiker: – Et gufs fra fortiden
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
– De færreste går i butikker på påskeaften. De fleste har fri og drar bort. Påskeaften har aldri vært en god salgsdag, sier Nina Hjartøy (t.h.). Henriette Stray Juuhl er enig med kollegaen.
Eivind Senneset
Nina og Henriette kjempet fram fri på påskeaften: – Ledelsen måtte lese seg opp
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Personer med flere arbeidsforhold som har søkt om sykepenger, kan ha fått feilaktig avslag, opplyser Nav selv.
Hanna Skotheim
Nav ber folk om å ta kontakt etter feil om sykepenger
Jan-Erik Østlie
LO-lederen om regjeringens au pair-nyhet: – En stor seier
Nyvalgt forbundsleder i EL og IT, Geir Ove Kulseth (til venstre), møtte Alf-Tore Albrigsten i Bergen torsdag i forbindelse med vinterkonferansen til Fornybar Norge, arbeidsgiverforeningen der også Helgeland Kraft er medlem. Forbundet stiller seg hundre prosent bak Albrigtsen.
Ole Hagen
Hovedtillitsvalgt Alf-Tore ble oppsagt. Nå har han hele forbundet i ryggen
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Striden rundt tips mellom tilsette og arbeidsgivarar, Fellesforbundet og NHO Reiseliv, har vore lang og vond.
Tormod Ytrehus