TERJE I. OLSSON

Frifagbevegelse@lomedia.no

Nest etter Litauen har Tyskland den største lavlønnssektoren blant EU-landene. Over 20 prosent av de yrkesaktive tjener mindre enn 8,50 euro (litt over 70 kroner med dagens kurs). Bare i de to små delstatene Berlin og Brandenburg mottar henholdsvis 107.000 og 64.000 personer i heltidsarbeid sosialstøtte fordi de ikke kan overleve på lønnen alene.

Nå tar de lokale arbeidskontorene, såkalte Jobcentre, affære. Det siste halvåret har den ene bedriften etter den andre blitt hanket inn for Arbeidsretten. Anklagene går på uanstendig lave lønninger (det tyskerne kaller «unsittliche Löhne»). En rekke bedrifter er allerede dømt til å betale tilbake den sosialstøtten deres ansatte har fått utbetalt.

Det verste eksempelet hittil, eller den tyske rekorden, er en filial tilhørende den internasjonale pizzakjeden Pizza Planet i Prenzlau, nordøst for Berlin. Der fikk en 28 år gammel mann 1,59 euro (13,50 kroner) i timebetaling som pizzabud. Andre ansatte hadde timelønn på 1,65 og 2,72 euro.

Jobcenteret i Prenzlau fikk medhold i Arbeidsretten om at dette dreier seg om «uanstendig betaling», og arbeidsgiveren ble dømt til å betale 11.000 euro (litt over 90.000 kroner) tilbake til Jobcenteret for å dekke deler av den sosialstøtten de ansatte fikk utbetalt.

Jobcenteret fikk medhold

Men det er mange flere enn Pizza-butikken i Prenzlau som betaler dårlig. Pressetalsmann Olaf Möller ved Arbeidskontoret i Berlin leder nå en egen arbeidsgruppe som er sammensatt av folk fra Jobcentrene i Berlin og Brandenburg. Sammen vil de prøve å begrense de verste utbytterne på arbeidsmarkedet.

–Definisjonen på hva som er uanstendig betaling er ikke så enkel, sier Möller til Frifagbevegelse.no.

Han sier at de gjerne tar utgangspunkt i gjeldende tariffavtaler og setter 2/3 av tariff som nedre grense for hva som skal betales. Når det ikke finnes tariffavtaler i den aktuelle bransjen i det aktuelle området, undersøker man hva som er vanlig («ortsüblich») betaling på stedet og går ut ifra 2/3 av dette.

–Vi mener det er viktig å sørge for at bedrifter ikke tror at de kan betale sultelønn til sine ansatte vel vitende om at de ansatte får sosialstøtte i tillegg. Det er nå en gang ikke skattebetalerne som skal betale lønningene, sier Möller.

Forskjellig praksis skal harmoneres

Det varierer fra Jobcenter til Jobcenter hvor hardt man går løs på arbeidsgiverne. I en rekke kommuner prøver man i det lengste å få til en utenomrettslig, frivillig ordning. Ofte gir Jobcenteret betydelig «rabatt» på kravet sitt for å oppnå et kompromiss.

Sjefen for Jobcenteret i Prignitz. Thomas Puth, er blant dem som strekker seg langt for å oppnå enighet. I øyeblikket har han heller ingen saker for Arbeidsretten.

–Vi legger vekt på å få til frivillige ordninger og at bedriften kan fortsette sin virksomhet på en slik måte at de også betaler sine ansatte ordentlig, sier Puth.

Nå skal imidlertid praksisen harmoniseres. Olaf Möller forteller at de i løpet av vinteren har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan Jobcentrene skal håndtere tilfeller med «uanstendig» lave lønninger. Samtidig har de samlet inn materiale fra samtlige Jobcentre i Berlin og Brandenburg som dokumenterer hvert enkelt tilfelle av grov underbetaling. Denne oversikten skal offentliggjøres i mars.

Mange tilfeller

Som nevnt er Pizza Planet i Prenzlau det hittil verste eksemplet på ekstremt lave lønninger. Bedriften tapte i Arbeidsretten og butikken er stengt. Men det er mange liknende tilfeller.

• I Senftenberg sørøst for Berlin ble en advokat innklaget for Arbeidsretten. Han betalte sine to advokatsekretærer 1,70 euro i timen.

• Den samme Arbeidsretten dømte i oktober i fjor en bedrift i Lübbenau til å betale 1.560 euro etter at de hadde lønnet en 52-årig butikkansatt med 2,84 euro i timen.

• I september klaget Jobcenteret i Oberspreewald-Lausitz og Elbe-Elster seks saker inn for Arbeidsretten i Cottbus. En av sakene gjelder det kommunale pleiehjemmet i Plessa som opererte med timelønn på 1,92 euro.

• Jobcenteret i Cottbus er et av de mest aktive i Tyskland når det gjelder lave lønninger. I løpet av 2013 gikk de gjennom 250 arbeidskontrakter og krevde inn 43.000 euro fra ti ulike arbeidsgivere.

* I Potsdam har Jobcenteret bragt fem saker inn for Arbeidsretten, men de er ennå ikke avgjort. De laveste timelønningene ligger under to euro

Enorm lavlønnssektor

Fagforeningssekretær Michael Musall i forbundet Ver.di i Berlin og Brandenburg er meget klar i sine uttalelser om lavlønnsspekulantene:

–Dette er nokså guffen triksing, sier han. I praksis lar disse arbeidsgiverne seg subsidiere av de statlige arbeidskontorene.

Musall sier imidlertid at det er forholdsvis lite fagforeningene kan gjøre. De sloss for å få innført minstelønn, og de kjemper for tariffavtale flest mulig steder. Han mener at de ansatte selv også må ta litt av ansvaret. Om pizzabudet som jobbet for 1,59 euro i Prenzlau sier han:

–Jeg blir regelmessig satt helt ut når jeg ser hvordan en del mennesker lar seg behandle, sier Michael Musall i Ver.di.

Beregninger viser at rundt sju millioner arbeidstakere i full jobb tilhører lavlønnssektoren i Tyskland. De ekstremt lave timelønningene finner man i første rekke i den østlige del, i det tidligere DDR, og blant kvinner. Lavlønnsgruppene finner man i særlig grad innenfor handel, hotell og restaurant, rengjøring og frisøryrket. Man regner med at cirka 80 prosent av de ansatte innen restaurantkjeder og fastfoodkjeder må få sosialstøtte i tillegg til lønna. Bare innen rengjøring er det enda flere som må ha sosialstøtte.

Også innenfor kjøttindustrien har man lenge slitt med meget lave lønninger blant annet på grunn av en stor andel fremmedarbeidere fra Øst-Europa. Men i fjor fikk man enighet om en minstelønnsavtale for kjøttbransjen, og dette bedrer situasjonen.

Også for frisører er det inngått en minstelønnsavtale, men denne skal innføres over tre år så det tar tid før utslagene kommer.

Minstelønnslov vil forenkle

–Den nye koalisjonsregjeringen har varslet at de vil innføre en lovbestemt, riksdekkende minstelønn på 8,50 euro fra 1. juli. Hva vil det bety?

–Det vil bedre situasjonen. For det første vil vi da få en minstelønnssats som alle kan forholde seg til. Både arbeidsgivere og arbeidstakere vet hva som er laveste tillatte lønn. Nå er dette nokså uklart og forskjellig fra sted til sted. For det annet vil det bli mer åpenhet om disse tingene, sier pressetalsmann Olaf Möller.

–For utenforstående er det noe merkelig at staten skal gi sosialstøtte til folk i fulltidsstillinger fordi arbeidsgiverne betaler så dårlig. Hvordan kan det skje?

–Vi liker det selvsagt heller ikke. Jeg synes ikke det er ok at staten topper dårlige lønninger, men slik har det vært en stund nå, sier Möller.