JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Akuttilbudet til barn og ungdom skal vare så kort som mulig og helst bare seks uker, ifølge Bufetats faglige veileder. Illustrasjonsbilde.

Akuttilbudet til barn og ungdom skal vare så kort som mulig og helst bare seks uker, ifølge Bufetats faglige veileder. Illustrasjonsbilde.

Adrian Swancar/Unsplash

Behandler: – Barn blir boende i et forgiftende miljø på akuttavdeling i lang tid

Akuttopphold ved barnevernsinstitusjoner skal vare så kort som mulig, og helst bare seks uker. Men tilsyn viser at barn ofte bor mye lengre.



10.06.2021
08:38
10.06.2021 08:38

anne@lomedia.no

En behandler i psykisk helsevern som ber om å få være anonym av hensyn til samarbeidsklimaet med Bufetat sør, er svært bekymret for avvik på avvik som avdekkes i etaten. Hun har tidligere meldt fra til statsforvalteren om bekymring for barn som blir for lenge i akuttinstitusjon.

– De blir boende i et forgiftende miljø, langt utover anbefalt tid på seks uker og opptil ett år. Der bor de sammen med andre som utsetter dem for forferdelige ting. Og de blir værende fordi inntakskontoret tar seg god tid. Man vet om det, og alle er plaga med det, men ingenting skjer. Mange er sinna på sin øverste ledelse i Bufetat sør, men tør ikke forvalte det videre, sier kilden.

– Det vet vi

Flere regioner i Bufetat har barn som bor lenge ved akuttinstitusjon. Tall fra Bufetat region sør viser for eksempel at 39 prosent av ungdommer, i årets tre første måneder, bodde lenger enn seks uker.

En tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avdekker at akuttilbudet til barn og ungdom i Bufetat ikke er godt nok. Statsforvalteren er også kjent med at ungdom blir boende lenge ved akuttinstitusjoner, som gjør at barn lenge blir værende i en uavklart situasjon.

– Det vet vi fra våre ordinære tilsyn, sier Merete Haugen, seniorrådgiver i oppvekstsavdelingen hos Statsforvalteren.

Region sør har fire akuttinstitusjoner ved Kristiansand, Skien, Tønsberg og Hokksund.

Mye lest: Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror på henne

Kan kalle inn til stormøte

Minimum fire ganger i året fører statsforvalteren tilsyn med institusjoner som tar imot barn på atferdsparagrafer. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er fra disse tilsynene kjent med at enkelte barn bor lenge på akuttinstitusjoner.

– Hva gjør dere med den informasjonen?

«En slik situasjon blir fulgt opp med ulike tilsynsaktiviteter. I noen tilfeller er vår oppfølging rettet mot forhold i institusjonen, i andre tilfeller oppretter vi tilsynssak overfor barnevernstjenesten som er ansvarlig for barnet. I noen saker er situasjonen rundt barnet så kompleks, og med så mange involverte aktører, at vi finner det formålstjenlig å innkalle de involverte aktørene til et stormøte for å drøfte situasjonen», skriver Kari Evensen, direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, på epost.

– Er dere kjent med at ungdom blir utsatt for skadelig atferd mens de bor i akuttinstitusjon?

«Vi følger med på tvangsvedtak. Dette er situasjoner hvor de ansatte vurderer det som nødvendig å bruke tvang og begrensninger for å stanse farlig og skadelig atferd hos ungdommene. Dette kan være situasjoner hvor ungdom utagerer mot andre eller på ulikt vis utfører skade på seg selv. Det kan gjelde begrensninger som er ment å hindre at ungdommen oppsøker rusmiljøer, eller på annen måte utsetter seg eller andre for skade eller fare. Det kan også være ransaking av ungdomsrom ved mistanke om at ungdommen oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander», skriver Evensen.

Aktuelt: Barn bor for lenge i beredskapshjem før de flyttes videre: – Alvorlig og bekymringsfullt

– Uholdbar situasjon

Fontene har hatt samtaler med ansatte og ledere i etaten. Ingen ønsker å stille til intervju, da det må avklares fra øverste nivå at de kan uttale seg.

En kilde, som ber om å få uttale seg anonymt, forteller hvordan hen opplever å ha ungdom boende langt utover anbefalt tid i akuttinstitusjon:

– Vi har ungdom som har bodd over ett år på akutt, det er ikke bra. De bor i en situasjon hvor de ikke vet hva som skal skje, mens annen ungdom flytter inn og ut, med ulike atferdsuttrykk. Situasjonen er ofte mer uholdbar enn da de kom inn til oss, sier kilden.

Hen sier at det har blitt varsla til toppledelsen, men at beskjeden tilbake er: «Dette må dere takle».

– Min oppfatning er at Bufetats inntak- og fosterhjemstjeneste som skal finne nye tiltak, svikter, sier hen.

Kilden påpeker at for mange ungdommer ofte bor sammen på akuttavdeling.

– De blir skadelidende av det. Det er heller ikke barnets beste som vurderes ved inntak, men hvor det er ledig plass. Det kan resultere i at jenter med psykiske utfordringer plasseres med eldre gutter med rus- og voldsproblemer, sier kilden.

Tar imot ungdom i akutt krise

Helle Baadsvik, avdelingsdirektør i Bufetat sør er gjort kjent med påstander fra de anonyme kildene. Dette er hennes svar som hun har sendt skriftlig:

«Barnevernstjenesten må alltid vurdere hva som er barnets beste i en sak. Vi har bistandsplikt når kommunen søker oss om et akuttiltak. Til våre institusjoner kommer det ungdom i akutt krise og med ulike utfordringer. Vår oppgave er da å gi barn god omsorg og ivaretakelse i den tiden de bor hos oss».

– Er du kjent med at de bor i et skadelig miljø over lang tid? Med skadelig miljø menes at de utsettes for støy, rusmidler og vold fra medbeboere. At de bor sammen med ungdom som påfører seg selv skade, eller at de er plassert med annen ungdom som har volds- og rusproblematikk. Og at dette er et miljø de kan bli boende i over tid. Hva gjør du med dette?

«Dette har jeg svart på (i punktet over) og har ikke noe mer å tilføye».

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør med ansvar for blant annet akuttinstitusjoner og beredskapshjem.

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør med ansvar for blant annet akuttinstitusjoner og beredskapshjem.

Privat

– Hvorfor blir ungdom boende lenge på akuttinstitusjon?

«Det er sammensatte årsaker til at barn bor lengre enn målet på seks uker i akuttinstitusjoner, for eksempel at de venter på et annet tiltak som dekker deres behov, eller at deres sak skal behandles i fylkesnemnda. Mange av barna flytter også hjem igjen med for eksempel hjelpetiltak som Multisystemisk terapi (MST). Det er barnevernstjenesten i ansvarlig kommune som har ansvaret for framdriften i barnets sak, Bufetat har en pådriverrolle når barnet bor hos oss».

Baadsvik uttrykker for øvrig at hun synes det er uheldig at påstandene settes fram anonymt, da dette gjør det vanskeligere å jobbe med forbedring.

Vold på barnevernsinstitusjon: – Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet

Nasjonale tilsyn

Statsforvalterne rundt i Norge gjorde tilsyn med ulike sider av akuttilbudet i Bufetats regioner i 2020. Av rapportene som foreligger nå går det fram at også Bufetat region Midt-Norge, som dekker Trøndelag og Møre og Romsdal, har barn som bor lenger i akuttiltakene enn det som er faglig anbefalt.

Her sier statsforvalteren seg fornøyd med de prosjektene og tiltakene regionen har satt i gang for å redusere oppholdstiden, men ber om å bli orientert i det videre arbeidet.

Rapporten som gjelder Bufetat region øst foreligger ikke ennå, men det er avdekket svikt i akuttilbudet i region vest og nord.

Anonyme kilder

Vær varsom-plakaten, som er etiske normer for pressen, sier i punkt 3.1 at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. «Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt».

Punkt 3.2 gjør rede for at man skal være kritisk i valg av kilder, og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Punkt 3.4 begrunner hvorfor det i tilfeller er nødvendig med anonyme kilder:

«Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon».

Fontene har vurdert disse punktene og har valgt å bruke anonyme kilder i denne saken, da det ellers har vært vanskelig å få folk som ikke er i posisjon til å uttale seg. Vi vurderer det som viktig at det kildene sier kommer fram.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.06.2021
08:38
10.06.2021 08:38



Mest lest

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Streiken ved Handshake Norway er over – tariffavtalen er undertegnet

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Kommentar

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Leif Martin Kirknes

«Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn»

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO


Flere saker