Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Vi spør: Bør Norge si opp EØS-avtalen?

Slik svarer Ørjan Normann, leder for Husnes kjemiske fagforening, Industri Energi:

Nei. Vi i Hydro produserer aluminium til det europeiske markedet. Alt vi produserer, går til eksport. Derfor er EØS-avtalen veldig viktig for oss. Da USA innførte toll på stål og aluminium i 2018, svarte EU med samme mynt. Norge slapp denne tollen på grunn av EØS-avtalen. Dette er et ferskt og konkret eksempel på hva EØS betyr for vår industri.

Hva konsekvensene blir dersom vi går ut av EØS-avtalen, vet jeg ikke. Det jeg er sikker på, er at det vil bety betydelige utfordringer for en eksportbedrift som vår. Hvis vi går ut av EØS, må vi ganske sikkert forhandle en ny avtale. Det er bare å se til Storbritannia hvilken usikkerhet det kan skape.

Når vi ser hvordan situasjonen er akkurat nå, med røde tall og lave priser på grunn av handelskrigen, er det all grunn til å frykte konsekvensene av en EØS-utmelding.

Jeg er enig i at det finnes utfordringer med EØS-avtalen, men norske politikere har et ansvar for å benytte seg av handlingsrommet den gir. I dag opplever jeg at mange gjemmer seg bak avtalen i stedet for å utfordre den.

Saken fortsetter under bildet.

Ørjan Normann. Industri Energi, IE

Sissel M. Rasmussen

Slik svarer Markus Hansen, leder i Heismontørenes fagforening, El og IT Forbundet:

Ja, det bør vi. Vi bør kunne bestemme selv over arbeidslivet i Norge. Vi er bedre skikket til det enn byråkrater i Brussel.

EØS-avtalen bidrar til å svekke standardene i norsk arbeidsliv. Et eksempel er vikarbyrådirektivet som pålegger Norge å fjerne restriksjoner på midlertidige ansettelser fra lov- og avtaleverk.

p

Heisoverenskomsten har en bestemmelse om at innleie ikke skal foregå fra bemanningsselskaper. Eftas overvåkingsorgan, ESA, har bedt regjeringen undersøke om dette er i strid med direktivet.

Jeg er også forbannet på hele anbudssystemet som gjør at man ikke kan stille krav om tariffavtale i offentlige anbud. Det blir sagt at dette er i strid med EØS-avtalen.

Saken fortsetter under bildet.

Faglig leder Markus Hansen på Rødts valgvake.

Jan-Erik Øsatlie

Slik svarer Mette Nord, leder i Fagforbundet:

Nei, Fagforbundet ønsker ikke å si opp EØS-avtalen, og to tredeler av medlemmene våre er tilhengere av avtalen. Landsmøtet vårt har likevel pekt på at avtalen er blitt langt mer omfattende enn hva vi ble forespeilet, og vi ønsker en grundig gjennomgang av EØS-avtalen for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.

Når Fagforbundet og medlemmene våre støtter avtalen, har nok det sammenheng med at EØS-avtalen gjennom 25 år har sikret norske varer og tjenester tilgang til det store EU-markedet. Slik har avtalen bidratt til arbeid og velferd i Norge.

p

Vi i Fagforbundet reagerer på at norske myndigheter ikke bruker handlingsrommet i EØS-avtalen godt nok til å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår. Tvert imot har vi sett at regjeringa, NHO og NHO-bedrifter bruker EØS-avtalen mot arbeidsfolk, slik at oppslutninga om avtalen undergraves. Seinest så vi det i Stendi/Aleris-saken. Stendis viktigste argument i retten var at EØS-avtalen har forrang foran arbeidsmiljølova, og at avtalen innebærer at det er helt i orden å tvinge omsorgsarbeiderne til å jobbe som selvstendig næringsdrivende i stedet for å få faste ansettelser. Heldigvis ble dette argumentet fullstendig avvist av Oslo tingrett.

Saken fortsetter under bildet.

Mette Nord, leder av Fagforbundet

Ole Palmstrøm

Slik svarer Lone Lunemann Jørgensen, leder i NTL Ung:

Jeg har diskutert EØS-avtalen opp og i mente helt siden jeg kom inn i fagbevegelsen som ung tømrerlærling. Jeg mente da, og mener fortsatt, at EUs fire friheter er laget for dem som har kapitalinteresser, ikke for vanlige arbeidsfolk.

I NTL Ung hadde vi en stor EØS-debatt i vår. Vedtaket fra årskonferansen sier at det er for tidlig å si opp EØS-avtalen før vi har benyttet handlingsrommet i den. Slik det er nå, sier vi ja til alt som kommer fra EU. Reservasjonsretten blir ikke brukt. Samtidig sier NTL Ung at det bør gjennomføres en utredning av alternativer til EØS-avtalen.

Personlig synes jeg vi har diskutert dette så lenge i fagbevegelsen at det nå er på tide med en utredning. Jeg tror det kan finnes realistiske alternativer. Alle politiske systemer og avtaler er laget av folk, og må kunne endres av folk. De er ikke hugget i stein.

Saken fortsetter under bildet.

EUs fire friheter er laget for dem som har kapitalinteresser, ikke for vanlige arbeidsfolk., sier Lone Lunemann Jørgensen, leder av NTL Ung.

Ole Palmstrøm

Slik svarer Grethe Thorsen, forbundssekretær i Norsk Lokomotivmannsforbund:

Ja, det bør Norge gjøre. Norsk Lokomotivmannsforbund vedtok for tre år siden at EØS-avtalen bør erstattes av en handelsavtale med EU. Hovedgrunnen til det er EUs jernbanepolitikk som har pålagt Norge å legge til rette for oppsplitting, konkurranseutsetting og kommersialisering av jernbanen. Det fører igjen til et press på arbeidsvilkårene for de som jobber på jernbanen.

Jernbanepakke 4 vil gjøre det obligatorisk med anbud og konkurranseutsetting av persontraffiken. Det betyr at vi mister muligheten til å reversere privatiseringen av norsk jernbane.

Saken fortsetter under bildet.

Grethe Thorsen, Norsk Lokomotivmannsforbund.

Ole Palmstrøm

Slik svarer Svein Erik Veie, klubbleder ved Norske Skog Skogn, Fellesforbundet:

Helt klart nei. Store deler av næringslivet er eksportrettet, og vi er avhengig av et handelssamarbeid med resten av Europa. Det aller meste av det Norske Skog produserer, eksporteres til Europa. Samtidig er Norske Skog er et eksempel på at næringslivet i Norge ikke bare er avhengig av salg til utlandet, men også av kapital fra utlandet. Mye av den kapitalen som holder norske selskaper oppe, er ikke norsk. Hva som hadde skjedd om vi hadde gått ut av EØS-avtalen, er mildt sagt usikkert. Det er bare å se til usikkerheten rundt Brexit i Storbritannia.

Som tillitsvalgt i Fellesforbundet er jeg opptatt både av arbeidsplasser og av at vi skal ha en velferdsutvikling som er like god som den vi har i dag. Siden EØS-avtalen ble inngått har norsk næringsliv hatt en fantastisk god utvikling, og det er nå en gang sånn at velferd kommer med penger.

Saken fortsetter under bildet.

Siden EØS-avtalen ble inngått har norsk næringsliv hatt en fantastisk god utvikling, sier Svein Erik Veie i Fellesforbundet.

Magasinet for fagorganiserte

Slik svarer Janita Blomvik, hovedtillitsvalgt i Securitas for Norsk Arbeidsmandsforbund:

Jeg er for både EØS-avtalen og norsk medlemskap i EU. Selv er jeg fra Ålesund, og hadde det ikke vært for EØS, kunne vi lagt ned store deler av industrien på Sunnmøre. Vi er en del av Europa, og jeg synes det blir for enkelt å tro at vi skal klare oss selv.

p

Jeg jobber i Securitas, et internasjonalt konsern som opererer i 57 land. Vi tillitsvalgte i konsernet har en europeisk samarbeidsavtale som er laget på bakgrunn av EU-direktiver. Akkurat nå er vi bekymret for hvordan det vil gå med våre britiske kollegaer når de trer ut av EU. Det er ikke gitt at konsernet vil være med å betale for deres deltakelse. Slik griper EU og EØS inn i det meste. Ta flyplasser og havner der vi vektere opererer. Nesten alt er regulert av EU-standarder. Gjennom EØS og det europeiske faglige samarbeidet kan vi faktisk være med å påvirke. Hadde vi satt oss på utsiden, ville vi bare fått ting tredd ned over hodet.

Securitas har avtaler med flere internasjonale selskaper. For eksempel leverer vi vakttjenester til én kunde som opererer i flere land. Jeg er sikker på at det ville fått konsekvenser for Securitas' virksomhet i Norge dersom vi hadde gått ut av EØS.

Saken fortsetter under bildet.

Gjennom EØS og det europeiske faglige samarbeidet kan vi faktisk være med å påvirke, sier Janita Blomvik i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Tri Nguyen Dinh

Slik svarer Roar Abrahamsen, leder for Fellesforbundets avdeling 5:

Det går ikke an å svare ja eller nei på det spørsmålet. Til det er EØS-spørsmålet for stort og komplekst.

Jeg var med i arbeidsgruppa som har anbefalt at Fellesforbundets landsmøte bør kreve at Norge utreder alternativer til EØS, deriblant EU-medlemskap. Jeg tror landsmøtet kommer til å stemme for det med stort flertall. Vi må ha kunnskapen på bordet, alt annet er uansvarlig.

Jeg har tidligere stått på barrikadene for EØS-avtalen. Men vi har sett en utvikling over tid, der EØS-avtalen har blitt brukt som en brekkstang for import av billig utenlandsk arbeidskraft og lavlønnskonkurranse. Hvis en utredning viser at det ikke finnes alternativer som ivaretar både markedsadgang for norske bedrifter og et anstendig arbeidsliv, så sier jeg nei til EØS-avtalen. Da kan vi like godt gå inn i EU.

Saken fortsetter under bildet.

EØS-avtalen har blitt brukt som en brekkstang for import av billig utenlandsk arbeidskraft og lavlønnskonkurranse, sier Roar Abrahamsen, Fellesforbundet.

Sissel M. Rasmussen

Slik svarer Erik M. Stangeland, leder for ungdomsutvalget i NNN:

Nei, per dags dato synes ikke det. Skulle vi gjort det, måtte vi hatt en god handelsavtale på plass. Jeg kommer fra bakeribransjen, og vi opplever stor mangel på norske bakere. Jeg tror bakeribransjen tjener godt på at det kommer polske, litauiske og tyske bakere til Norge gjennom avtalen om fri flyt av arbeidskraft.

p

Det er både gode og dårlige sider ved EØS-avtalen. Den gir for eksempel ikke noe tollvern på frosne deigemner. Konkurransesituasjonen for norske bakeribedrifter er tøff. Siden 1980 har antall bakerier i Norge blitt redusert fra cirka 2000 til rett under 500.

Jeg synes ikke norske politikere er så flinke til å bruke handlingsrommet som avtalen gir. Vi må våge å bruke vetoretten når det trengs.

Saken fortsetter under bildet.

Jeg tror bakeribransjen tjener godt på at det kommer polske, litauiske og tyske bakere til Norge gjennom avtalen om fri flyt av arbeidskraft, sier Erik M. Stangeland, leder for ungdomsutvalget i NNN.

Jan-Erik Østlie

Slik svarer Mimmi Kvisvik, leder for Fellesorganisasjonen:

FO vedtok på forrige landsmøte at EØS-avtalen skal sies opp og erstattes av en handelsavtale. Om landsmøtet i november vil stå fast ved det, gjenstår å se. Jeg ser ikke bort ifra at spørsmålet kommer opp igjen.

EU er en markedsorientert institusjon som bidrar til kommersialisering av offentlige tjenester. Vi har sett at store konsern kommer inn og selger sine tjenester innen barnevern, helse og omsorg. Uten EØS-avtalen kunne vi kanskje ha unngått et så stort innslag av kommersielle selskaper i velferden.

Saken fortsetter under bildet.

EU er en markedsorientert institusjon som bidrar til kommersialisering av offentlige tjenester, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

FO

Slik svarer Jonny Meland, leder i Handel og Kontor region Midt-Norge:

Ja, men da må avtalen erstattes av noe nytt og bedre. Vi skal ikke si nei til handel, det handler ikke om det. Vi må ha en handelsavtale med EU, men EØS-avtalen er dårlig, ikke minst for arbeidsfolk. EØS svekker faglige rettigheter og fører til lønnspress nedover. Det er ikke uten grunn at norsk ungdom ikke vil bli snekkere og rørleggere lenger.

Det verste er Acer (EUs energibyrå, red.anm). Jeg jobber i Hydro Sunndal, og lave strømpriser er alfa og omega for at vi skal beholde industrien i Norge. Da må krafta være på norske hender, ikke styres av et byrå i Brussel.

Lave strømpriser er alfa og omega for at vi skal beholde industrien i Norge. Da må krafta være på norske hender, sier Jonny Meland, regionleder i Handel og Kontor.

Martin Guttormsen Slørdal