Borgerlig press for sykelønnskutt
Et halvt år etter at Høyre og Fremskrittspartiet fredet sykelønna, bygger presset for å kutte i den – og andre velferdsordninger – seg igjen opp på borgerlig side.
7. oktober i fjor presenterte Siv Jensen og Erna Solberg den politiske plattformen for sin nye regjering. Der ble sykelønnsordningen fredet. Nå er fredingen under press.
Vidar Ruud, ANB
einar.fjellvik@lomedia.no
Da Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering ble sykelønnsordningen fredet. «Regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning», heter det på side 10 i regjeringens politiske plattform som ble forhandlet fram på Sundvollen i oktober i fjor.
Økende press
Bare et drøyt halvår etter regjeringsdannelsen er det likevel i ferd med å bygge seg opp et press for å kutte i sykelønna på borgerlig side.
Venstre vedtok på sitt landsmøte i april at partiet vil redusere ytelsene i sykelønnsordningen – uten at landsmøtet greide å bli enig med seg selv om hvor mye de skal kuttes.
Fremskrittspartiets landsmøte sist helg sluttet seg til et forslag fra partiets ungdomsorganisasjon der det blant annet heter at «Fremskrittspartiet mener det bør iverksettes tiltak for å redusere sykefraværet. Endret grunnbeløp, innføring av karensdager og redusert sykelønn er tiltak Fremskrittspartiet mener bør bli vurdert».
Også når det største regjeringspartiet, Høyre, samles til landsmøte kommende helg, står kutt i sykelønna på dagsorden. Også her er det ungdomspartiet som er initiativtaker. Og Unge Høyre går enda hardere til verks enn sine frender i Fpu. Ifølge NRK vil Unge Høyre at partilandsmøtet skal gå inn for å:
• øke normalarbeidsdag fra 7,5 til 8,5 timer
• oppjustere pensjonsalderen til 70 år
• avskaffe AFP
• innføre egenandel/karensdager ved de tre første fraværsdagene
• kutte i sykelønnen
• innføre normerte sykemeldinger
• nekte fastleger å sykemelde mer enn seks måneder
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har til sammen 86 stortingsrepresentanter. Det vil si akkurat mange nok til å danne flertall - hvis de ønsker det.
Ikke bærekraftig
Tilhengerne av velferdskutt i alle de tre partiene argumenterer med at dagens velferdsordninger koster så mye at de ikke vil være bærekraftige på lang sikt.
- Det er en trygdegalopp som må stoppes, det må lønne seg å jobbe. Vi er en oljenasjon og har råd til å gi blaffen en stund, men regningen kommer til slutt, sier Sara Økland, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets ungdom, til nrk.no.
Reservert statsminister
Statsminister Erna Solberg er foreløpig nokså reservert i sine kommentarene til kravene om sykelønnskutt.
– Dette spørsmålet er utredet ørten ganger. Jeg ser ikke helt hva vi trenger av nye utredninger nå, sier hun til VG.
Sykelønnsordningen:
Du har rett til full lønn under sykdom i inntil ett år.
Arbeidsgiveren betaler for de første 16 dagene du er syk, deretter overtar Folketrygden.
Er du bare delvis sykmeldt, blir sykepengene redusert tilsvarende.
For å ha rett til sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, du må ha vært i arbeid i minst fire uker og du må ha en inntekt som minst tilsvarer halvparten av Folketrygdens grunnbeløp (det siste gjelder ikke for arbeidsgiverperioden).
Arbeidsuførheten må dokumenteres med egenmelding eller sykemelding fra lege.
Flere saker
Sykelønnsordningen:
Du har rett til full lønn under sykdom i inntil ett år.
Arbeidsgiveren betaler for de første 16 dagene du er syk, deretter overtar Folketrygden.
Er du bare delvis sykmeldt, blir sykepengene redusert tilsvarende.
For å ha rett til sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, du må ha vært i arbeid i minst fire uker og du må ha en inntekt som minst tilsvarer halvparten av Folketrygdens grunnbeløp (det siste gjelder ikke for arbeidsgiverperioden).
Arbeidsuførheten må dokumenteres med egenmelding eller sykemelding fra lege.
