Viktig seier for Uber-sjåfører:
Britisk høyesterett: Uber-sjåfører er ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende
I en enstemmig dom fra britisk høyesterett har Uber blitt pålagt å behandle sine sjåfører som ansatte, ikke som selvstendig næringsdrivende.
JUBEL: Uber-sjåførene fulgte med på nettbrettene sine utenfor Supreme Court i London og kunne slippe jubelen løs da dommen kom.
NTB - AP Photo/Frank Augstein
torgny@lomedia.no
Uber-sjåførene i London fikk medhold i britisk høyesterett at de er anse som arbeidere. De fikk også medhold i at arbeidstida er så lenge de er logget på Ubers sjåfør-app, ikke bare når de har passasjerer i bilen.
250 000 Uber-sjåfører
Det er den tidligere Uber-sjåføren Yaseen Aslam og som har stått i spissen for søksmålet. Han er generalsekretær i United Private Hire Drivers (UPHD). Da han besøkte Norge for et år siden var 1300 av Storbritannias 250 000 Uber-sjåfører organisert.
Les mer: Han er engelskmannen som sette Uber i knestående. No har han ei åtvaring til Norge
UPHDs krav har vært at Uber-sjåfører skal være ansatt med vanlige arbeidstakerrettigheter. Uber har hevdet at sjåførene er selvstendig næringsdrivende og at de bare skal ha betalt for den tida de har passasjerer i bilen.
Krav på minimumslønn
På sin Facebook-side skriver UPHD at dommen er viktige nyheter for alle sjåfører i Storbritannia som kjører for Uber og lignende selskaper. «Som arbeidstaker har du rett til betalt ferie og retten til å motta den nasjonale minimumslønna. Du har også rett til fagforeningsrepresentasjon i disiplinære spørsmål og til kollektive forhandlinger.»
Uber er en appbasert tjeneste. Der sjåførene kjører passasjerer i sine egne biler, og hvor de får oppdragene sine via en app. All bestilling av turer og betaling for turen går gjennom denne appen.
Yaseen Aslam, er tidligere Uber-sjåfør, men leder nå den britiske fagorganisasjonen for Uber-sjåfører, United Private Hire Drivers. De har nå vunnet en knusende seier over uber i britisk høyesterett. For et år siden var Aslam i Norge og fortalte om sin erfaring som Uber-sjåfør og arbeidet med å fagorganisere dem.
Tormod Ytrehus
Brukte over én milliard kroner
Uber har brukt mye penger og energi på at sjåførene ikke skal være ansatte. For et år siden avgjorde høyesterett i California en tilsvarende sak, også der tapte Uber.
I California er det mulig å fremme lovforslag som det blir stemt over ved en folkeavstemning. Uber og konkurrenten Lyft fremmet et nytt lovforslag som ville slå beina under rettsavgjørelsen. Folkeavstemningen ble holdt 3. november samtidig med presidentvalget.
Uber og Luft brukte over én milliard kroner på en kampanje for å få gjort om vedtaket. Uber og Lyft vant.
Uber i USA: Uber & co. satser milliarder på å knuse arbeidstakernes rettigheter
Ubers kontroll
Dommen i britisk høyesterett som falt fredag 19. februar, viser fem punkter som viser hvordan Ubers kontroll over sjåførene gjør dem til ansatte
• Uber diktere hvilken betaling sjåførene skal ha for turen
• Sjåførene har ingen innvirkning på hvordan kontraktene er utformet
• Uber begrenser sjåførenes mulighet for å velge turer, blant annet ved å «straffe» sjåfører som avslår turer.
• Kundene blir bedt om å gi karakter på servicen. Uber avslutter ensidig på dette grunnlaget kontrakten med sjåfører med lav score.
• Uber nekter og hindrer at sjåførene får direkte kontakt med kunden for eventuelt å avtale en tur utenom Uber-systemet.
Enstemmig dom
Høyesterett mener at dette viser at sjåførene er i en underordnet posisjon og avhengig av Uber slik at de har liten eller ingen mulighet for å bedre sin økonomiske situasjon gjennom måten arbeidet utføres på.
Dommen fra Høyesterett er enstemmig.
Ikke ansatt, men arbeider
Ubers pressekontakt i Norge, Olve Hagen Wold i Geelmuyden Kiese, mener at det er feil å bruke uttrykket «ansatt« på Uber-sjåførene. Det riktige er å betegne dem «worker».
Ifølge den britiske regjeringens nettside er workers en gruppe ansatte som har kontrakt, de mottar betaling for utført arbeid, de har en begrenset rett til å la andre gjøre jobben for seg, men de må stille opp på jobb når arbeidsgiveren krever det og arbeidsgiveren er pliktig til å gi en «worker» arbeidsoppgaver. Det er også gjort en avgrensning mot selvstendig næringsdrivende.
Men en «worker» har også krav på minimumslønn, ulovlig lønnskutt, ferie, spisepauser, 48 timers uke, beskyttelse mot diskriminering, ha beskyttelse som varsler og ikke bli diskriminert hvis vedkommende jobber deltid.
Wold peker også på at dommen omhandler bare en liten del av Ubers ansatte, bare sjåfører med kontrakter fra før 2016.