Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Alle lukker øynene for det som skjer, fordi det dreier seg om verdens dyreste druesort, sier José Blanco, lederen av fagorganisasjonen CGT Champagne.

For han er det ingen tvil: «Dette er moderne slaveri.»

CGT, som tidligere var landets største og mektigste fagorganisasjon, har gått sterkt ut mot forholdene drueplukkerne utsettes for.

Blanco forteller at han har varslet arbeidsdepartementet, landbruket, prefekturer, underprefekturer og så videre.

Han sier til avisa Le Monde:

– Vi blir fortalt at franske arbeidere er late som ikke vil jobbe her lenger. Det er feil! Sannheten er at det så mye enklere å ringe til et bemanningsbyrå som tilbyr en underbetalt utlending, eller en som ikke får betalt i det hele tatt.

José Blanco, leder av fagforeningen CGTs avdeling i Champagne, viser fram noen av de ulovlige, midlertidige bostedene som drueplukkere selv har satt opp.

Miramar film

Hver drue plukkes for hånd

De franske champagne-produsentene har sin aller beste inntjening på denne tiden av året. I løpet av hele 2022 passerte omsetningen 60 milliarder kroner, ifølge avisen Le Monde.

Det ble produsert 325 millioner flasker av de edle dråpene i distriktet Champagne, nordøst for Paris. Men det som er god business for enkelte, er en svært dårlig opplevelse for mange andre.

I løpet av noen intense uker på høsten, er 120.000 sesongarbeidere i sving med å plukke druene. I denne provinsen er det, i motsetning til de fleste andre, ikke tillat å bruke maskiner. Hver eneste drue skal plukkes for hånd.

De som på nyttårsaften har råd til å sprette en flaske Moët & Chandon eller en Veuve Clicquot til 3000 kroner, kan også løfte glasset og sende en tanke til de som plukker druene i opp mot 40 graders varme på vinmarkene i Champagne.

Tidligere ble drueplukking sett på som en artig og hyggelig anledning til å skaffe seg noen ekstra franc. Plukkere kom fra store deler av landet og bodde på gårdene der de jobbet.

På 90-tallet endret situasjonen seg veldig. Det ble stilt strengere krav til innkvartering, og mange bønder hadde verken plass eller lyst til å gjøre de nødvendige tilpasningene.

Det ble også mye vanskeligere å skaffe arbeidskraft til slike fysisk krevende, dårlig betalte jobber.

Nytt arbeidsmarked åpnet seg

Løsningen ble å la bemanningsbyråer skaffe arbeidere hver høst. Den eneste måten å sikre god inntjening på, var å senke lønningene. Det ble da enda vanskeligere å få franskmenn til å gjøre jobben.

Slik åpnet markedet seg for lovlige og ulovlige innvandrere fra steder som Bulgaria, Romania, Aghanistan, Sri Lanka og Vest-Afrika.

Historien om det moderne slaveriet på champagne-markene er fortalt i en stor artikkel i den franske avisa Le Monde og på nettstedet Colombo Cronicle på Sri Lanka. Journalimfund Europe har vært med å finansiere journalistikken gjennom prosjektet Champagne Leaks.

Dømt for menneskehandel

I juni 2022 ble to gründere av srilankisk opprinnelse, Chandrika Suntharalingam og hennes ektemann Pathmaraja, funnet skyldige av en domstol i Reims for «menneskehandel» og dømt til tre års fengsel. Ett av årene ble gjort betinget. Paret ble utstyrt med elektronisk armbånd.

Ekteparet kommer fra Jaffna, Sri Lankas største by. Ifølge nettavisen Colombo Cronicle kom de til Frankrike på 2000-tallet. Da opprettet de en virksomhet i den franske byen Montbré i Champagne.

Bedriften leverte tjenester til champagneindustrien i form av utenlandsk arbeidskraft. De fleste av de ansatte kom fra Afghanistan.

Beskriver elendige forhold

Arbeiderne hadde svært dårlige forhold. Til Colombo Chronicle fortalte den afghanske flyktningen Sefatullah Warziwal om sine opplevelser.

«Vi jobbet til elleve eller halv tolv om natten. Vi ble vekket rundt klokka fem eller seks om morgenen. 36 personer måtte sove på ett rom. Det var bare ett toalett. En annen ting som var veldig vanskelig, var maten. Vi fikk ikke nok mat.»

Sumanraj Sandran fra Jaffna på Sri Lanka jobbet som mekaniker i Frankrike før han ble rekruttert av ekteparet Suntharalingam. I artikkelen beskrev han dem som «store svindlere». «Det var helt greit å jobbe for dem i begynnelsen, men så begynte de å lure folk».

Da Sandran ble intervjuet av Colombo Cronicle, skyldte paret ham fortsatt en stor sum penger.

Ekteparet tjente også penger på innkvarteringen, for de krevde svært høy leie av arbeiderne som trengte losji under innhøstingen.

Dessuten forlangte Suntharalingam-paret at de ansatte skulle jobbe overtid uten betaling, utover de 35 timene i uka som var avtalt. Hvis de ba om å få lønna utbetalt, ble de truet av sjefene, fortalte den afghanske flyktningen til nettavisa.

Da det franske arbeidstilsynet og politiet startet etterforskning mot ekteparet, fant de uverdige boforhold som bekreftet Warziwals historie.

Arbeiderne som blant annet var rekruttert fra asylmottak, ble innlosjert i overbefolkede, nedslitte hus uten nok toaletter eller dusjer. Arbeiderne manglet også vann og mat. Noen av dem sa at de ikke hadde fått utbetalt lønn i det hele tatt, mens andre fikk lønna i kontanter. Lønna var under det lovbestemte minstenivået.

Ulovlig oppsatte telt i Grauves midt i Champagne-distriktet, der drueplukkere bor under innhøstingen.

Miramar Film

Flere tilfeller etterforskes

I september i år beordret statsadvokaten politiet til å etterforske to nye tilfeller i Champagne-distriktet. Ifølge avisen Le Figaro ble flere av stedene der arbeiderne bodde, beordret stengt. De ble vurdert som usunne og uverdige. De fleste arbeiderne her kom fra Vest-Afrika.

Parallelt med dette er det åpnet etterforskning etter at fire arbeidere døde av hjertestans i løpet av kort tid sist høst.

Det var hetebølge i Frankrike, med temperaturer som bikket over 40 grader. Flere steder var det dårlig tilgang på vann ute på vinmarkene. Man vet ikke ennå om det var noen sammenheng mellom dødsfallene og måten arbeiderne ble behandlet på.

Også tidligere har forholdene for drueplukkerne i Champagne har vært tema i en rettssak.

I november 2019 skrev Le novel Observateur at seks personer var tiltalt for menneskehandel. De fleste arbeiderne var afghanere som ble transportert til vinmarkene fra Paris-området.

De fortalte om dårlig behandling og at de ikke fikk vann å drikke i løpet av arbeidsdagen. Maten de ble servert, var stort sett bare ris.

Fire personer fra ledelsen i tre ulike firmaer fikk dommen sin i september 2020, skiver Le Figaro. De fikk fra seks måneder til tre års betinget fengsel for å ha formidlet arbeidskraft under uverdige forhold. En ansatt hos produsenten av merkevaren Veuve-Cliquot, slapp straff.