Sveiser Trond Larsen tilhører det første årskullet (1957) som omfattes av slitertillegget - et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør.
Aslak Bodahl
Slitertillegget:
Dårlig helse tvinger Trond (61) til å gå av etter 44 år som sveiser. Nå kan slitertillegget hans bli skattlagt to ganger
– Det er tragisk at jeg med min helse blir straffet med en dobbel beskatning for slitertillegget, mener Trond Larsen (61).
aslak@lomedia.no
– Hvor er det blitt av solidariteten som dette landet skal bygge på? Trond Larsen fra Skjeberg i Østfold plasserer en posesnus under overleppa og lener seg tilbake med en kaffekopp i hånda.
– Det går mest utover oss. Det er dypt urettferdig. Med denne regjeringen har de med mest penger på toppen fått 160 ganger mer i skattekutt enn vanlige folk. Derfor er det utrolig smålig at et slitertillegg på 3.460 kroner i året kan bli skattlagt to ganger, sier Larsen til FriFagbevegelse.
Krymper igjen
Trond Larsen, som er født i 1957 og blir 62 år i mai, går av med pensjon til sommeren og blir det første årskullet som omfattes av ordningen med slitertillegg – et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør. Dette tillegget gjelder for dem som ikke har mulighet eller helse til å jobbe etter 62 år.
Slitertillegget bygger på den gamle ordningen med sluttvederlag. Den var skattefri i flere tiår fram til den borgerlige regjeringen endret reglene og krevde at den skulle skattlegges. Det betyr at Trond er en av dem som må betale skatt av det han får utbetalt.
I tillegg har Finansdepartementet bekreftet overfor FriFagbevegelse at selve ordningen med slitertillegg til tidligpensjonistene skal beskattes. Det betyr at ekstrapensjonen kan krympe igjen.
– Det er tragisk at jeg med min helse blir straffet med en dobbel beskatning for slitertillegget, sier den nå snart pensjonerte sveiseren etter et langt liv i arbeid. Nå verken orker eller klarer han mer.
Også LO-økonom Eysten Gjelsvik har vært kritisk til en skattlegging av denne ordningen. Han har advart regjeringen mot å skattlegge fondet som skal finansiere ordningen. Konsekvensen er at en allerede sårbar gruppe risikerer å enda lavere pensjoner i årene som kommer. Trond er altså en av dem.
Trond får minst
Det nye pensjonssystemet vil belønne dem som står lenge i arbeid, men samtidig straffe dem som går av tidlig med pensjon. Derfor vil slitere som Trond, som går av ved 62, 63 eller 64 år, få en relativt lav pensjon. 3.460 kroner i året er for eksempel en syvendedel av full ytelse. Senere årskull enn det Trond tilhører tillegges en syvendedel fram til 1963-årgangen som får full ytelse (24.220 kroner).
– Jeg får minst og kommer dårligst ut av det, men likevel må jeg betale skatt av tillegget. Det mener jeg er en hån mot arbeidsfolk som meg, sier han irritert.
– Jeg føler meg mistenkeliggjort som lat, men jeg har vært på jobbsøkerkurs i regi av Nav og prøvd alt for å få jobb. Som sveiser må du yte hundre prosent og produsere hele tiden. Jeg er ikke lenger i stand til å komme tilbake i arbeidslivet som regjeringen forventer, mener Larsen.
Slitertillegget har også trukket ut i tid og er forsinket, men får tilbakevirkende kraft fra 1. januar. Det betyr at 1957-årgangen ennå ikke kan søke om å få dette tillegget. LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik sier at ordningen er omfattet av kompliserte spørsmål og krever grundig behandling.
• Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det
Gjør vondt
Et langt liv med statisk arbeid gjør vondt. 61-åringen har store plager. Han sliter med smerter i ryggen, skuldrene og i armene og har fått varige mén. Han er ikke lenger i stand til å jobbe fullt. Likevel legges det opp til at Trond skal være yrkesaktiv så lenge som mulig. Han rister på hodet.
– Utgangspunktet til regjeringen er at folk velger velferdsytelser framfor å gjøre noe. Det er en oppfatning om at folk sluntrer unna fordi ordningene er så gode, sier han oppgitt.
Larsens yrkesaktive liv som sveiser strekker seg over 44 år – fra han begynte som lærling i 1975 til han i år blir det første årskullet som går av med slitertillegg. Trond jobbet først ved Kværner-eide Moss Verft i 25 år før han ble ansatt i Sarpsborg Industriservice i 2000. Der ble han værende i 16 år – først som sveiser og deretter med tilpasset arbeid som lastebilsjåfør på grunn av helseplager.
Høsten 2016 ble han arbeidsledig. Kroppen orket ikke mer. Men så bød det seg en mulighet med fagforeningsarbeid i Fellesforbundet i Østfold fram til han i fjor sommer fikk hjerteinfarkt.
- Heldigvis blir jeg berget av avtalefestet pensjon (AFP). Hadde jeg gått arbeidsledig og ikke fått jobb i fagbevegelsen, ville det ha vært fullstendig krise økonomisk, sier han.
• Fem spørsmål og svar om «slitertillegget» og ny offentlig tjenestepensjon
Slipper å bli plaget
Nå er Trond sykmeldt, og i juni begynner han på et nytt kapittel i livet som pensjonist.
– Jeg ser fram til den tilværelsen nå, sier Larsen lavmælt. Han er frustrert, oppgitt og lei. Han har også hatt tre hjerteinfarkt og er ikke lenger motivert til å stå i jobb.
– Fordelen nå er at jeg kan være i fred for Nav-systemet. Jeg slipper å bli plaget. Det eneste ønsket mitt er et fullverdig liv som pensjonist, forteller mannen med et lang karriére som sveiser bak seg.
Skattlegges etter alminnelige regler
Slitertillegget en ytelse som er skattepliktig på lik linje med annen pensjonsinntekt, ifølge Finansdepartementet.
– Skatteinntektene går til velferdsgoder som vi alle har glede av. Eventuelle særregler for slitertillegget krever lovendring, og det er per i dag ikke foreslått, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en e-post til FriFagbevegelse.
Det er en frykt i LO for at fondet som skal finansiere ordningen også vil bli utsatt for beskatning. På spørsmål om fondet også skal betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader når pengene betales ut, svarer Finansdepartementet følgende:
– Det er Skatteetatens oppgave å ta stilling til konkrete enkeltsaker. Det er ikke gitt særregler for Sliterordningen, og de alminnelige skattereglene kommer til anvendelse.
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.
Simen Aker Grimsrud
Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.
Jan Kåre Ness / NTB
Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.
Knut Viggen
Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
Kommentar
Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen.
Ole Berg Rusten / NTB
«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»
INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.
Øystein Windstad
Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg
KONKURRANSEUTSATT: Dag-Arne Johansen sier de som rengjør og vedlikeholder togene er glemt i debatten om konkurranseutsettingen. – Vi er like mye konkurranseutsatt som før, sier han.
Morten Hansen