Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Morten Bråten (50) har jobbet i 25 år som pilot i SAS, og er en av de som streiker utenfor Gardermoen for å beholde arbeidsplassen sin.

– Det er kjedelig at SAS nå driver med «Fire and rehire»-politikk der de sier opp piloter og ber de søke på nytt i datterselskapet. Det betyr jo at vi må kaste all ansiennitet på båten og begynne helt på nytt. Det føles som vi mister alle de årene vi har investert i framtida. Som å spare til et hus og når det er ferdigbygd sier banken at du må spare å nytt, sier han.

Bråten føler at ikke SAS-ledelsen verken ser, forstår eller lytter til hva pilotene sier.

– Hadde det vært et fotballag så føler vi at vi nå er satt på reservebenken, nei på tribunen. Vi føler oss ikke ønsket lenger. Det er kjedelig, men vi har nådd smertegrensen, sier han.

Streikende SAS-piloter utenfor Gardermoen.

Nina Hanssen

Usikker fremtid

Aleksander Wasland, som er forbundsleder i LO-forbundet Norsk Flygerforbund, er glad for at stemningen blant de streikende utenfor Oslo lufthavn er god. Både han og de 15 pilotene er rørt av all støtten de har fått fra ansatte i andre flyselskap, av reisende og av andre forbund.

Siden mandag har pilotene i SAS streiket og går en usikker fremtid i møte.

Piloten Morten Bråten, som bor på Lillehammer og har pendlet til København i 18 år, sier at han svært gjerne vil på jobb igjen, men tror SAS vil gå konkurs ettersom de ikke klarer å drifte flyselskapet på en god måte.

– Jeg er her nå, men jeg er på utkikk etter andre jobber, forteller SAS-piloten.

Konflikten

Kjernen i konflikten er opprettelsen av to bemanningsselskaper. Da pandemien rammet, mistet rundt 560 piloter jobben. Samtidig ble datterselskapene SAS Link og SAS Connect opprettet. Disse skal overta fly og fylles med nye piloter. Pilotforeningen ønsker en forsikring om at deres medlemmer får de nye arbeidsplassene.

Leder i Norsk Flygerforbund, Aleksander Wasland, er opprørt og mener at ledelsen har drevet et spill både med passasjerer og de ansatte for å få konkursbeskyttelse i USA. Dagen etter streiken starta søkte SAS-ledelsen om konkursbeskyttelse i USA.

Hva betyr egentlig konkursbeskyttelse i praksis?

– Sånn litt enkelt sagt så vil en slik prosess bety at selskapet blir skjermet i en periode slik at de får et pusterom til å finne en finansiell restrukturing, uten at kreditorer er på. Det er litt som å sette plaster på et blødende sår så man får litt pause.

33 år i SAS

Flykaptein Thor Erik Halle (59) som vanligvis flyr langdistanse i SAS har jobbet 33 år i selskapet, men han er lite imponert over ledelsen de siste årene. Halle føler at SAS-ledelsen ikke tar kompetansen til de ansatte på alvor.

– Hvis dette selskapet skal overleve må de slutte å late som de driver reisebyrå og ikke flyselskap, sier han.

Bare trist

En annen SAS-kaptein, Rolf Dølvik (53), berømmer samholdet mellom flygerne, men også med kabinansatte og bakkepersonellet i SAS. Han fløy hjem fra Tromsø mandag ettermiddag. Også han håper å kunne fly igjen snart.

– Problemet er ene og alene ledelsen. Vi slipper aldri fram med synspunkter og føler oss ikke sett, sier Dølvik som har vært flyger i 42 år i SAS.

Han minner om at heller ikke lønningene i SAS er noe å skryte av. En begynnerlønn for en pilot er i dag 454.800 kroner, og det er selskapet som bestemmer når du har fridager. Alle flygerne som streiker er overveldet over støtteerklæringer som har kommet inn fra hele verden.

Avviser anklage

Konsernsjef i SAS, Anko van der Werff, avviste anklagene om at ledelsen har lurt pilotene under forhandlingene.

– Det er absolutt ikke sant. Vi har vært åpne og transparente, sa van der Werff på en pressekonferanse tirsdag.

SAS-sjefen sa at søknaden om konkursbeskyttelse kom uavhengig av streiken, men han var likevel klar på at streiken rammer selskapet hardt.