EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Til uka er den klar for salg, boka med tittelen «På sporet av den tapte pensjon – slik forhandler du fram en god utsatt lønn». Den er ført i pennen av Jon Olav Bjergene, leder av forhandlingsavdelingen i Handel og Kontor.

Forbundets økonom, Marit Gjelsvik, har også bidratt til boka, hun har laget alle regneeksemplene som skal forklare det kompliserte temaet pensjon og hvorfor det er så viktig å ta grep om framtidas inntekt.

– Vi må huske på at vi skal leve et stadig lengre liv etter arbeidslivet. Derfor bør vi kanalisere mer av lønna ut til den perioden, sier Gjelsvik.

• Stortingsflertallet vil ikke tvinge Rema 1000 til å ta arbeidsgiveransvar

Mer slunken pensjon

Først litt forenklet om pensjon: Tidligere sikret full opptjening i folketrygden oss rundt to tredeler av lønna fra vi ble pensjonister og livet ut. Siden vi stadig blir flere som lever lenger, viste beregninger at denne ordningen ikke ville stå seg over lang tid, og politikerne ble i 2008 enige om en pensjonsreform.

Pensjonsreformen innebærer, kort sagt, en lavere ytelse fra folketrygden. Dette skyldes i all hovedsak at pensjonen blir justert mot hvor lenge hvert årskull forventes å leve. Denne såkalte levealdersjusteringen kan de med god nok helse kompensere ved å jobbe lenger, og fortsette å spare opp pensjon. Det er ikke mulig for alle.

– Siden bidraget fra folketrygden vil bli vesentlig lavere enn i dag for mange av oss, må tjenestepensjonene bli bedre, særlig i privat sektor. Avtalefestet pensjon (AFP) er helt nødvendig. Dette kan man gjøre noe med dersom man prioriterer pensjon i lokale forhandlinger, sier Jon Olav Bjergene.

Det kollektive sporet

Med dette bakteppet, vil han med boka gi råd om hvordan vi kan bruke forhandlinger til å spe på pensjonen. Og det gjør vi best på jobben, etter hans mening.

Ifølge Bjergene er det nemlig to spor mot en bedre pensjon:

• Det ene er det individuelle sporet, som handler om å tjene mye, jobbe lenge og spare selv.

• Det andre er det kollektive sporet, som handler om å gå sammen med kollegene, kreve tariffavtale med AFP og forhandle fram en bedre tjenestepensjon i bedriften.

– Alle kan ikke gå det individuelle sporet – du skal tjene mye for å ha råd til det. Alle andre er avhengig av at dette gjøres i fellesskap. Dessuten er det et poeng å unngå at pensjon blir et forhold mellom den enkelte og banken. Alle utredninger viser at opptjeningen må samles for å gi mest mulig penger i pensjon. Derfor handler boka mest om hva vi kan få til sammen, sier Bjergene til HK-Nytt.

– Forskjellene i pensjon øker, men vi ser det ikke ennå, siden de som har dårlig opptjening ikke har rukket å bli pensjonister. Jeg frykter at dagens lønnsforskjeller vil være småtterier mot de forskjellene vi får i pensjon framover. Det trengs et kollektivt løft i pensjonsopptjeninga i privat sektor, sier Gjelsvik.

• Du kan få mer enn økt lønn i lønnsoppgjøret. Slik fikk Irene og kollegene forhandlet fram verdifulle goder

Hvorfor ikke forhandle?

I det norske arbeidslivet er vi svært flinke til å forhandle lønn, men vi forhandler forsvinnende lite pensjon. Selv om det ser ut til at vi i framtida skal leve av pensjonene i 30–40 år, er bevisstheten om denne «utsatte lønna» urovekkende lav, mener forfatterne.

– Tillitsvalgte og klubber må settes i stand til å forhandle om pensjon lokalt. De kan gjøre en stor og viktig jobb. Bokas første kapittel er et eneste langt tips til hvordan de kan gå fram, rett og slett en enkel oppskrift. Følger du den, da er du i gang og kan begynne jobben med å forhandle, sier Bjergene.

– Når vi i fagbevegelsen oppfordrer til å tenke mer på pensjon på arbeidsplassene, så er det ikke for å rigge til for 60-åringene. Nei, vi vil lage et system som tar vare på framtidas pensjonister, supplerer Gjelsvik.

AFP må på plass

Det klareste rådet i den ferske pensjonsboka er å sørge for nok medlemmer på jobben til å kunne starte en klubb og få opprettet tariffavtale som gir rett til AFP.

– AFP, som har gått fra å være en tidligpensjon til å bli en livsvarig tilleggspensjon, utgjør mye av det du skal leve av som pensjonist. Du må derfor følge med om du jobber i en bedrift med tariffavtale med AFP-ordning eller ikke. Vilkårene for å få AFP er kompliserte og detaljerte. Vi har sett eksempler på folk som har mistet retten til AFP like før pensjonsalder og har tapt mye penger, sier Bjergene.

Alle vinner

En klubb kan også gjøre mye for å forbedre bedriftens tjenestepensjon. Det kan gjøres i lokale forhandlinger og det kan tas skritt for skritt.

– Hvis de ansatte er enige om å prioritere pensjon framfor lønn et år, er det økonomisk sett likegyldig for arbeidsgiver om han betaler lønn eller innskudd til pensjon. Og for arbeidstakerne er de samme pensjonsgodene ofte mer verdt enn lønn. Begge vinner, påpeker Jon Olav Bjergene.

Forhandlingene om bedre tjenestepensjon kan tas over flere år, foreslår han: Start med å øke innskuddets størrelse, fra lovens minimumskrav på 2 prosent til 3 prosent, deretter kan du sørge for opptjening fra første krone.

– Ved å forhandle fram høyere satser og sparing fra første krone kan de de tillitsvalgte sikre medlemmene sine stadig høyere pensjon, sier Bjergene.

• Dette må du vite om feriepenger