Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

RAUFOSS: Industrien og fagbevegelsen på Raufoss er samstemte og tydelige – nå noe må gjøres med strømprisene.

Hvis ikke taper norsk industri kampen mot billigere arbeidskraft og andre fordeler i utlandet, mener de.

Bare siden 2021, da prisene allerede hadde begynt å stige, har strømprisene for industrien mer enn dobla seg.

Nå oppfordrer industriledere de ansatte til å streike mot de høye strømprisene.

– Det virker som det ikke er politisk vilje til å ta styring over dette, sier direktør Skjalg S. Stavheim til FriFagbevegelse.

Han er sjef i Hexagon Ragasco, selskapet som lager de gjenkjennelige gassbeholderne mange nordmenn har under grillen. Han er blant de som tilslutter seg streiken.

– Vi taper kanskje 100.000 kroner på å stenge ned en time, men hvis ikke regjeringa tar kontroll mister vi konkurransefortrinnet vårt, sier direktøren.

Politisk styring

I januar varsla fagforeningsleder Bjørn Sigurd Svingen at det blir politisk streik mot de høye strømprisene på Raufoss 14. mars.

Han håper på mellom 300 og 500 oppmøtte på streiken i den lille byen på Toten i Innlandet.

16. mars arrangeres det flere markeringer over hele landet.

Svingen leder Raufoss Jern- og Metallarbeiderforening – Fellesforbundet avdeling 23 – med rundt 1700 yrkesaktive medlemmer. I tillegg leder han av LO i Vestoppland.

Bjørn Sigurd Svingen

Herman Bjørnson Hagen

De krever at politikerne tar ansvar, og bruker makta de har over strømmarkedet. Å redde den norske industrien er grunnen.

– Vi er den siste skanse som ikke har fått en dritt, sier Svingen som understreker at man ikke kan vente på at markedet retter opp i strømsituasjonen, slik han mener regjeringa har gitt uttrykk for.

Hovedkravet er en politisk regulert makspris på strøm. Svingen mener en makspris på 30–40 øre vil være fornuftig på grunn av lave strømproduksjonskostnader i Norge.

Strømprisen: De ansatte har levd i usikkerhet siden august. Nå er det klart at 50 mister jobben

Stavheim

Ragasco-direktør Skjalg Stavheim er tydelig på at han egentlig vil unngå konflikt. Men nå begynner industrilederen virkelig å gå lei.

– Vi må vende på alle steiner for å finne løsninger, sier Stavheim.

Selv om du sikkert har sett selskapets gassbeholdere i Norge, går nesten alle produktene ut av landet.

Fortrinnet i konkurransen med utenlandsk industri har vært strømpriser på 30–40 øre totalt, understreker Stavheim.

De siste talla fra SSB viser at industrien, unntatt kraftkrevende industri, i snitt betalte 1,5 krone per kilowattime i 2022. På toppen av dette kommer avgifter og nettleie.

I september 2022 fikk Hexagon Ragasco en strømregning på 3,5 millioner kroner – kun 200.000 kroner mindre enn i hele 2020.

– Vi har satt opp prisene våre, men konkurransekrafta går ned, sier Stavheim.

Han frykter at det ikke kommer til å bli investert mer i Norge, og mener at styringsmaktene begynner å bli næringsfiendtlige.

Formuesskatt, arbeidsgiveravgift og strømpriskrisa i bunn er noen eksempler, mener han.

– Hvorfor skulle Hexagon Ragasco blitt etablert her med dagens regime? spør Stavheim.

Stavheim, som mange andre ledere i næringslivet, mener også at fastprisregimet som har blitt innført heller ikke hjelper.

Samstemte

– Vi er vant til å konkurrere i globale markeder, men vi er veldig bekymra for kraftprisen, sier Øivind Hansebråten, direktør i Raufoss Industripark AS – eiendomsselskapet som eier og drifter bygga og infrastrukturen i industriparken.

Hexagon Ragasco er et av 50 selskaper som driver i parken på Raufoss. Av det som produseres på Raufoss, eksporteres rundt 90–95 prosent, opplyser Hansebråten.

– Hele børssystemet og kraftmarkedet har vi nå sett at ikke fungerer, sier han og støtter kravet om mer politisk styring av strømprisene.

Han foreslår også at hvem som skal få kraft i framtida må prioriteres hardere, og da skal begrunnelsen være basert på hvor samfunnsnyttig bruken er. Det ekskluderer for eksempel datasentre som produserer kryptovaluta som Bitcoin, mener flere vi prater med på Raufoss.

Ny måling: Nå er Høyre større enn hele venstresida

Har permittert

Også Erland Paulsrud, klyngeleder i kunnskapssenteret NCE Manufacturing, er bekymra for strømprisene, men han sier at NCE holder seg nøytrale til selve streiken.

– Mange av våre medlemmer har fått kjenne strømprisene på kroppen, sier Paulsrud.

Erland Paulsrud

Herman Bjørnson Hagen

Nylig blei det kjent av bolteprodusenten Dokka Fasteners, medlem av NCE-klynga, har permittert mange ansatte på grunn av de høye strømprisene. Strømutgiftene deres blei mer enn dobla fra 2021 til 2022.

– Vi mener at det bør være mulig å få til energipriser under 60 øre kilowattimen, og den prisen bør gjelde for 80 prosent av forbruket i 2021, sier Paulsrud.

Det er fortsatt høyere enn de beste fastprisavtalene næringsminister Jan Christian Vestre kan vise til. Det laveste han har sett er 69 øre per kilowattime hvis bedriften binder seg til sju år.

På grunn av ugunstige priser, har veldig få bedrifter knytta seg til fastprisavtaler, slik som regjeringa ønsker.

For store deler av industrien er det også vanskelig å knytte seg til såpass langsiktige avtaler.

Paulsrud understreker også at det må gjøres noe med systemet for nettleie for å få til medlemsbedriftene kostnadene ned.

Mange roboter bygger gassbeholderne hos Hexagon Ragasco.

Herman Bjørnson Hagen