JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Etter Kiruna-streiken fikk man i Norge økt oppmerksomhet på det indre miljøet, arbeidsmiljøet og man begynte å snakke om psykisk arbeidsmiljø. Ikke bare det fysiske som støy og ulykkesrisiko, skriver kronikkforfatteren.

Etter Kiruna-streiken fikk man i Norge økt oppmerksomhet på det indre miljøet, arbeidsmiljøet og man begynte å snakke om psykisk arbeidsmiljø. Ikke bare det fysiske som støy og ulykkesrisiko, skriver kronikkforfatteren.

Jan Björsell / SvD / TT

Debatt:

«Denne svenske streiken fikk stor betydning for norsk fagbevegelse», skriver Knut Arne Sanden

Mange av forbedringene i arbeidsmiljøet i Norge kom fra en liten kullby i Nord-Sverige.
02.03.2020
13:57
03.03.2020 10:40

Den 4. februar 1970 ble gruvearbeiderstreiken i Kiruna i Nord-Sverige avblåst. Det kunne se ut som om de streikende ga opp. På en måte gjorde de det, men deres nesten to måneder lange streik skulle komme til å endre Sverige, den gamle autoritære svenske modellen og legge grunnlaget for den arbeidslivsmodellen vi ser i dag. Virkningen kunne også merkes på den andre siden av kjølen. Mange at forbedringene i arbeidsmiljøet i Norge kom som en konsekvens av denne streiken.

Det var en «villkattstreik» uten støtte fra det mektige svenske gruvearbeiderforbundet eller Landsorganisasjonen i Sverige. Den sosialdemokratiske regjeringen så med misnøye på at ansatte gikk til streik i det statlige gruveselskapet LKAB. Det var uhørt å gjøre slikt i det perfekte svenske «Folkhemmet». Folkhemmet var det begrepet sosialdemokratene brukte på den nye svenske likhetssamfunnet, men som var preget av litt for mye «ordning och reda». Men «Folkhemmet» var ikke perfekt. Man var for ensidig opptatt av materielle krav.

Følte seg ufrie

Fagbevegelsen hadde vært for lenge opptatt av materielle krav, og det som Thorbjørn Berntsen en gang omtalte som «det er ikke nok å slåss for lengre brød og kortere arbeidstid». I denne kampen var hensynet til mennesket forsvunnet. Det var det Kirunastreiken dreide seg om, medbestemmelse, arbeidsrutiner, selvrespekt og menneskeverd, og selvsagt bedre lønn. Fastlåste produksjonsmetoder innført fra den amerikanske forsvarsindustrien passet ikke lenger på vanlige arbeidsfolk som følte seg ufrie. De ville noe mer.

Virkningene var store også utenfor Sveriges grenser. I Norge fikk man økt oppmerksomhet på det indre miljøet, arbeidsmiljøet og man begynte å snakke om psykisk arbeidsmiljø, ikke bare det fysiske som støy og ulykkesrisiko.

Fra akkord til fastlønn i Norge

Ikke minst kom Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund til å spille en avgjørende rolle. På deres landsmøte i 1974 lanserte man kampanjen «Miljø i Metall». Det skulle senere ende opp med den nye arbeidsmiljøloven, som Thorbjørn Berntsen fikk farskapsansvaret for da den ble banket igjennom i Stortinget i 1977. I Norge ble arbeidsmiljøloven kjempet igjennom i 1977. Jern og Metall fikk gjennomslag for at fastlønnssystemer for arbeidere skulle være normen i stedet for akkordlønn basert på tidsstudier. Lov om bedriftsdemokrati var også en reform som ble kjempet igjennom mot arbeidsgivernes ønsker.

– Vi ble sett på som dyr

Men det hele startet før jul i 1969 den 9. desember. Det skjedde i Leveäniemi-gruva i Svappavaara og det var 29 grader kaldt utendørs. 35 gruveslusker stemplet inn som vanlig, tok heisen ned hundretalls meter i mørket og satte seg. Disse tente gnisten til det som skulle bli den største svenske arbeidskonflikten siden den andre verdenskrig.

Reino Viktor Niemi var 24 år den gangen og hadde gått på ski til jobben som vanlig fordi offentlig transport fantes ikke. Han er en av de få som lever i dag og som deltok.

– Vi ble sett på som dyr (buskap) og ikke som mennesker, sier han i dag til den svenske tidsskriftet Arbetet.

Streiken ble erklært ulovlig. Den var i strid med «fredsplikten» som gjaldt i avtaleperiodens lengde. To dager senere spredte streiken seg til Kiruna og verdens største jernmalmgruve og Malmberget. 5000 menn, nesten bare menn, streiket mot overmakten.

Walter Korpi har forsket på arbeidskonflikter og betegner streiken som et vendepunkt på nivå med utbruddet av krig i 1939. (som Sverige forøvrig ikke deltok i).

Radikale gruvearbeidere

Gruveselskapet LKAB var blitt statlig på 1960-tallet, direktøren het Arne Lundberg og var tidligere statssekretær i den sosialdemokratiske regjeringen. Han satt trygt og varmt på hovedkontoret i Stockholm.

Gruvearbeiderne var mer radikale av seg enn mange sosialdemokrater. Mange hadde stemt på kommunistpartiet. Kravet deres var 40 øre mer i timen, men det var bare en del av det. Kritikken var rettet mot akkordsystemet som var amerikansk og het UMS, Universal Maintenance Standards. Forkortelsen ble imidlertid til «Utan Mat i Skåpet» eller «Ultra Moderne Slaveri». Alt skulle måles og gjøres raskere for å få utbetalt full lønn. Toalettbesøk måtte registreres og det var spiker i toalettsetene slik at ingen kunne sitte der mer enn nødvendig, sier Reino Niemi 50 år etter.

Streiken ble møtt med sympati og fire millioner kroner ble samlet inn i streikestøtte, mange av dem var norske. 64 prosent av den svenske befolkningen støttet streiken og 80 prosent mente at kravene var rimelige. Selskapet, som tapte 120.000 tonn jernmalm til en verdi av 75 millioner kroner per dag, nektet å ha noe med streikekomiteen å gjøre. Streikekomiteen ville ikke akseptere sentrale forhandlinger med sikte å finne en løsning. Streiken varte gjennom jula, som ble annerledes enn vanlig. Men streiken tærte på krefter, humøret og ikke minst på lommeboka. Utpå nyåret stemte streikekomiteen over å gå tilbake til jobben eller fortsette.

Utfallet ble 12–12.

Lederen Ture Rantatalos stemme avgjør. Han stemmer for at de går tilbake. Det var en tung og følelsesladet avgjørelse.

Rekordlang streik

Men det ble enighet senere som medførte lønnsøkninger på 14 prosent. Akkordsystemet ble skrotet og man fikk fast månedslønn og produktiviteten holdt seg. Gruvaselskapet meldte seg ut av den svenske arbeidsgiverforeningen og flyttet senere hovedkontoret til Kiruna.

Spiren til den nye svenske arbeidslivsmodellen hadde våknet. Det førte etter hvert til Medbestemmelsesloven, MBL og Loven om ansettelsesbeskyttelse, LAS, og senere forslaget om lønnstakerfond som ikke ble slik man hadde håpet.

Sånn sett kan man si at streiken var vellykket, selv om det kunne fortone seg annerledes den 4. februar 1970, da de gikk tilbake og ned i de dype og mørke gruvesjaktene hvor alt hadde stått stille.

57 dager var etterkrigsrekord i Sverige for antall streikedager.

I dag er Kiruna fortsatt verdens største produsent av jernmalm, og mellomtiden har hele byen blitt flyttet for å få tilgang til nye malmganger.

Men Kiruna-streiken glemmes aldri.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.03.2020
13:57
03.03.2020 10:40



Mest lest

SKIFTET BEITE: Etter å ha jobbet fem dager i jordbæråkrene til Geir Hæhre sluttet Klaudia Smolén og Konrad Wojtowicz. Nå plukker de bringebær på Vestlandet.

SKIFTET BEITE: Etter å ha jobbet fem dager i jordbæråkrene til Geir Hæhre sluttet Klaudia Smolén og Konrad Wojtowicz. Nå plukker de bringebær på Vestlandet.

Privat

Konrad og Klaudia jobbet 50-timersuke i jordbæråkeren. Da lønnsslippen kom, fikk de hakeslepp og sluttet

FERIE UTEN PENGER: Tillitsvalgt i Fellesforbundet Gunn-May H. Larsen (til venstre) sier Scandic ikke har respekt for sine ansatte. I sommer har Saree Bangliam (videre fra venstre), Antonia Årsvoll, Jesusa Galapte, Somphorn Insiri og Urai Tjelta og fire andre fast ansatte stuepiker på Scandic Royal Hotel i Stavanger ikke fått feriepengene de har krav på.

FERIE UTEN PENGER: Tillitsvalgt i Fellesforbundet Gunn-May H. Larsen (til venstre) sier Scandic ikke har respekt for sine ansatte. I sommer har Saree Bangliam (videre fra venstre), Antonia Årsvoll, Jesusa Galapte, Somphorn Insiri og Urai Tjelta og fire andre fast ansatte stuepiker på Scandic Royal Hotel i Stavanger ikke fått feriepengene de har krav på.

Roy Ervin Solstad

Stuepikene fikk ikke feriepenger: – Vi jobber hardt for Scandic, og så er dette takken

Jan-Erik Østlie

Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

Jordbærbonde Simen Myhrene på gården i Lier. I april var han redd for å gå konkurs, men etter noen perioder med «kaos» i våres, ser det ut til at sesongen skal gå bra for jordbærprodusenten likevel.

Jordbærbonde Simen Myhrene på gården i Lier. I april var han redd for å gå konkurs, men etter noen perioder med «kaos» i våres, ser det ut til at sesongen skal gå bra for jordbærprodusenten likevel.

Line Fausko

Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

PRESSES UT AV: Transportbransjen og myndighetene i Litauen mener EUs mobilitetspakke er designet for å presse lastebiler fra tidligere østblokkland ut av det vesteuropeiske markedet, men på døgnhvileplassen i Lier utenfor Drammen er det fremdeles mange østeuropeiske lastebiler å se.

PRESSES UT AV: Transportbransjen og myndighetene i Litauen mener EUs mobilitetspakke er designet for å presse lastebiler fra tidligere østblokkland ut av det vesteuropeiske markedet, men på døgnhvileplassen i Lier utenfor Drammen er det fremdeles mange østeuropeiske lastebiler å se.

Roy Ervin Solstad

Land i Øst-Europa protesterer mot EUs nye regler for lastebilsjåfører: – Diskriminerende

Mette Nord

Mette Nord

Jan-Erik Østlie

Sykepleiere fortjener ikke mer enn andre i lønnsoppgjøret, mener LOs største forbund

Illustrasjon

Illustrasjon

Morten Hansen

Britiske Go-Ahead tok over togstrekninger i Norge. Nå har halve ledergruppen sluttet

GI OG TA: Hele høsten vil det bli tariff-forhandlinger for Fellesforbundet. Forhandlingene om Frontfaget, det vil si industrioverenskomsten, starter allerede mandag 3. august med leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum og  Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri og på hver sin side av bordet. Hvem som må gi og ta mest, vil vi få svaret på utover høsten.

GI OG TA: Hele høsten vil det bli tariff-forhandlinger for Fellesforbundet. Forhandlingene om Frontfaget, det vil si industrioverenskomsten, starter allerede mandag 3. august med leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri og på hver sin side av bordet. Hvem som må gi og ta mest, vil vi få svaret på utover høsten.

Håvard Sæbø

Lønnsoppgjøret starter igjen: – Vi vil kjempe for dem som sitter nederst ved bordet, sier Jørn Eggum

KJEMPE: West Bollsta er den største og kraftigste halvt nedsenkbare flyteriggen i verden.

KJEMPE: West Bollsta er den største og kraftigste halvt nedsenkbare flyteriggen i verden.

Atle Espen Helgesen

Ny superrigg skal finne olje i Barentshavet: – Nye olje- og gassfunn er grunnlaget for all aktivitet i denne næringen

Vibeke og Kenneth Lødding ønsker å bli boende i leiloigheten de har leid i 16 år. Men bydelen mener den er for stor for familien.

Vibeke og Kenneth Lødding ønsker å bli boende i leiloigheten de har leid i 16 år. Men bydelen mener den er for stor for familien.

Mina Ræge, Dagsavisen

Familien kastes ut etter 16 år: – Synliggjør behovet for flere kommunale boliger

GLEDE OG BESVÆR: I dag er det ti tusen el-sparkesykler i Oslo. Ytterligere to tusen kommer om litt.

GLEDE OG BESVÆR: I dag er det ti tusen el-sparkesykler i Oslo. Ytterligere to tusen kommer om litt.

Geir Olsen / NTB scanpix

Bybetjentene fortviler: – Å rydde sparkesykler tar nesten halve arbeidsdagen

FORNØYDE: Administrerende direktør Hans Leo Hals i Trelleborg (til venstre) og hovedtillitsvalgte Steffen Nilsen i Industri Energi-klubben er fornøyd med spareløsningene som de har blitt enige om i forbindelse med koronakrisa.

FORNØYDE: Administrerende direktør Hans Leo Hals i Trelleborg (til venstre) og hovedtillitsvalgte Steffen Nilsen i Industri Energi-klubben er fornøyd med spareløsningene som de har blitt enige om i forbindelse med koronakrisa.

Tonje Paulsen Solem

Her tar de best betalte lønnskutt: – Solidarisk

Ina Libak

Ina Libak

Erlend Angelo

AUF vil skatte bolig hardere

Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

Jordbærplukkere får under minstelønn: – Ødelegger Norges omdømme, mener Høyre-topp

Fagforbundets Bashiruddin Khawaja og Nicholas Alex Souffe er fornøyd etter at sistnevnte, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett, har krav på fast stilling som helsefagarbeider ved Stovnerskogen sykehjem.

Fagforbundets Bashiruddin Khawaja og Nicholas Alex Souffe er fornøyd etter at sistnevnte, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett, har krav på fast stilling som helsefagarbeider ved Stovnerskogen sykehjem.

Foto: Privat

Nicholas nektet å la seg «lufte» og seiret over Oslo kommune: – Endelig har jeg et fast sted å jobbe

Jussprofessor Finn Arnesen

Jussprofessor Finn Arnesen

Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Han har gransket Nav-skandalen: – Få som har grunn til å være stolte

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Leif Martin Kirknes

Nå kommer rapporten om Nav-skandalen

Debatt:

Jason Alexander Kannemeyer

Jason Alexander Kannemeyer

Brian Cliff Olguin

«Hvor er sikkerheten til vekterne?»

Rina Mariann Hansen reagerer både på det Støre sa og måten han ordla seg på i intervjuet med NRK.

Rina Mariann Hansen reagerer både på det Støre sa og måten han ordla seg på i intervjuet med NRK.

Jan-Erik Østlie

Ap-topp reagerer kraftig på uttalelsene til Støre i NRK-intervju

Debatt:

Fastlegen mente Anniken Larsen Dihle er 100 prosent arbeidsufør. Nav konkluderte med at hun var frisk nok til å jobbe og viste til at hun har vært på ferie. Etter at Dagsavisen skrev om saken, snudde Nav i klagesaken.

Fastlegen mente Anniken Larsen Dihle er 100 prosent arbeidsufør. Nav konkluderte med at hun var frisk nok til å jobbe og viste til at hun har vært på ferie. Etter at Dagsavisen skrev om saken, snudde Nav i klagesaken.

Foto: Jens Marius Sæther

«Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»