Anne-Kari Bratten

Det er en tung beslutning for en arbeidsgiverforening å be Arbeidsretten dømme en streik som tariffstridig og ulovlig. Streiken som YS-forbundet Negotia nylig gjennomførte ved Felleskjøpet Agri, var imidlertid et så alvorlig overtramp på de spillereglene den norske arbeidslivsmodellen er bygd på, at jeg som leder i Spekter, Felleskjøpets arbeidsgiverforening, ikke hadde noe annet valg.

Arbeidsretten kom til at Negotia har gjennomført en ulovlig og tariffstridig streik. Negotia aksjonerte altså i totalt åtte dager for å få gjennom krav de ikke hadde tariffmessig grunnlag for å streike for. Den tariffstridige og ulovlige streiken Negotia var ansvarlige for, påførte ikke bare bedriften et økonomisk og omdømmemessig tap, men innebar også risiko for dyrevelferden.

p

I den norske arbeidslivsmodellen er spillereglene klare, og det har de vært i snart hundre år: Arbeidsgiverne innfrir annethvert år at tariffavtalen fylles opp med forpliktelser som de strengt tatt ikke vet om vil være hensiktsmessige for driften og økonomien. Som motytelse lover fagforeningene å ikke gå ut i streik på vilkår som arbeidstidsbestemmelser eller ulike typer sosiale bestemmelser på to år. Fagforeningene og arbeidsgiverne er imidlertid enige om at de etter ett år, skal forhandle om nye lønnsreguleringer, men da er streikeretten begrenset til lønnskrav, ikke andre elementer.

Denne måten å forhandle tariffavtaler på gjør at myndighetene i Norge kan regne med partene i arbeidslivet som forutsigbare og stabile samarbeidspartnere. Det er få streiker i Norge. At vi ikke rammes av tilfeldige og spontane streiker som er vanligere i andre europeiske land, har ført til at myndighetene stoler på at bedriftene driver med økonomisk verdiskapning, skaper skatteinntekter og trygger arbeidsplasser. Det bidrar igjen til vi har en sterk velferdsstat og en offentlig sektor der det også er arbeidsfred i tariffperiodene.

YS-forbundet Negotia utfordret Felleskjøpet og Spekter på den norske arbeidslivsmodellen. I årets mellomoppgjør kunne de egentlig bare kreve rene lønnsreguleringer. Det vil si at de ikke kunne streike for å få gjennomslag for andre krav de hadde. Alle andre fagforeninger i Norge forholdt seg til dette, men Negotia brukte en ulovlig streik for å få mer ut av dette oppgjøret enn det Spekter og YS hadde avtalt var mulig å streike for i 2019.

p

Hvis alle fagforeninger skulle gjort som Negotia gjorde på Felleskjøpet, hadde både jeg og de andre lederne i arbeidsgiverforeningene fått problemer med å motivere arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler. Hvem vil ta på seg forpliktelser i to år fremover, hvis de ikke har garanti for at det ikke kommer ytterligere krav og potensiell streik før de to årene har gått? Hvilken interesse skulle arbeidsgiverne i så fall ha for å organisere seg i en arbeidsgiverforening og inngå toårige avtaler da?

Negotia uttalte at de streiket for å få garantier for at rettigheter de har i Spekters tariffavtalesystem blir med over til NHO når Felleskjøpet blir medlem i NHO 1. april 2020. Jeg forsvarer den frie organisasjonsretten. Felleskjøpet er i sin fulle rett til å bli medlem i en annen arbeidsgiverforening enn Spekter. De bytter fordi de vil inngå i et fellesskap med de andre landbruksbedriftene. Negotia kaller dette tariffhopping. Det er en uriktig påstand, om en seriøs og verdibasert bedrift som samvirkeforetaket Felleskjøpet.

Negotia har inngått flere tariffavtaler med NHO, og medlemmene av Negotia vil helt sømløst bli omfattet av disse ved overgangen fra Spekter til NHO. De er ikke uten tariffavtale et eneste minutt. I hovedoppgjøret 2020 har de til og med streikerett i NHO for å få gjennom kravene sine. Det holdt ikke for Negotia. De ville streike ulovlig i 2019 for å få en særavtale eller garantier de ikke hadde lov til å streike for, og de ville skaffe seg et forsprang på de andre fagforeningene i Felleskjøpet, selv om de bare organiserer 20 prosent av de ansatte.

p

Det er tungt når arbeidslivets parter må stevne hverandre for Arbeidsretten. Denne gangen tok Spekter og jeg en for laget. Vi kunne ikke sitte stille og se på at ordningen med toårige tariffavtaler og tilhørende arbeidsfred ble utfordret så kraftig.

Norge er tjent med arbeidsfred, og med at flest mulig arbeidstakere og flest mulig bedrifter er organisert og ønsker tariffavtaler. Det er det som er fundamentet i hele den norske arbeidslivsmodellen.

Både Felleskjøpet og Spekter legger nå denne saken bak seg, og ser frem til et konstruktivt og godt samarbeid med YS og Negotia i årene fremover.