Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Statnett sier at kraftsituasjonen i Nord‑Norge er så presset at de har innført full stans i nye reservasjoner av nettkapasitet for forbruk over 5 MW nord for Svartisen.

Svartisen ligger midt i Nordland fylke. Det betyr full stans for alle mellomstore og store prosjekter i Finnmark, Troms og halve Nordland som ønsker ny tilkobling til strøm.

Statnett vurderer det slik at nettet ikke vil ha kapasitet til å håndtere mer belastning på de kaldeste dagene. Norge kan få kraftunderskudd allerede rundt 2028, særlig i regionene fra Møre og Romsdal og nordover. For Troms og Finnmark kan det skje enda tidligere.

Hvis noen trekker seg, står det allerede mange klare i køen.

LO har advart

Nettet er fullbooket fram til 2040. LO har advart mot denne situasjonen siden 2021. En av konsekvensene er kraftig prisvekst – slik fungerer mekanismen.

– Det eneste som kan bedre situasjonen er at hver eneste kommune i alle fylker snur seg rundt, legger planer, får raskere saksbehandling og ender opp med prosjekter for ny kraftproduksjon, sier nestleder i LO, Are Tomasgard, til FriFagbevegelse.

En del av årsaken er at mulige kraftprosjekter som ikke er gjennomført. I Finnmark står 11 planer om vindkraft som kommunene har sagt ja til, helt stille. Ingen nye vindkraftverk er godkjent i Norge siden 2019.

Kommunal vetorett har stoppet mange planer før de når konsesjonsbehandling. Motstand mot både vannkraft og vindkraft bremser utviklingen.

Kraftløftet rammet

Dette har blant annet hindret kraftløftet som LO, NHO og regjeringen – ved Energidepartementet – står bak. Målet er å sikre Norge nok fornybar kraft, nok nettkapasitet og mer effektiv bruk av strøm fram mot 2030.

Kraftløftet inkluderer tiltak som oppgradering av eksisterende vannkraft, mer vindkraft, solkraft på industriområder, bedre utnyttelse av dagens nett og raskere konsesjonsbehandling.

– Hvis det ikke bygges mer kraft får det konsekvenser, advarer LO, som mener det er feil å skyte på dagens regjering for kraftkrisen.

– Dette er en utfordring ingen i politikken eller næringslivet så komme. Så sent som i 2019 var forventningen fra NVE lavere kraftpriser som følge av produksjonsvekst, sier Tomasgard.

– Det finnes ingen quick fix. Vi må intensivere arbeidet. Alle kommuner må snu kortene. Hvis alle sier nei, vil det ta svært lang tid å rette opp situasjonen, legger han til.

Nye «smelteverk»

To store prosjekter tar mye av kraften i nord: elektrifiseringen av Melkøya og datasenteret som Aker og Nscale samarbeider om i Narvik.

I november 2025 la digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung ned grunnsteinen for et nytt datasenter i Narvik. Aker og Nscale samarbeider om en KI‑datasentersatsing som skal levere stor, skalerbar regnekraft til det europeiske markedet.

– Datasentre er vår tids nye smelteverk, uttalte hun.

Ifølge regjeringens datasenterstrategi skal Norge være attraktivt for aktører som bidrar til økt verdiskaping, god sikkerhet og en grønn og bærekraftig næring.

Onsdag ble det kjent at regjeringen strammer inn: Datasentre skal ikke lenger få rimelig konsesjonskraft. Strøm til datasentre skal ikke lenger defineres som «alminnelig forsyning».

Rødt-politiker Sofie Marhaug fikk vite dette rett etter at hun utfordret digitaliseringsministeren i Stortinget.

– Det er helt topp. Det har vært et problem, særlig i kraftkommuner, at datasentre får en fordel ved etablering, sier Marhaug til FriFagbevegelse.

– Datasentre har et stort kraftbehov og blir stadig større. Konsesjonskraftordningen var aldri ment å gi kraftkommuner insentiver til å prioritere enkelte næringer, uttalte energiminister Terje Aasland til NTB.