JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Heismontørene kjemper sin viktigste kamp:

Det er kanskje ikke lov, det vi gjør. Men det er rett, mener heismontørene

Heismontørenes fagforening kjemper akkurat nå det de kaller «sin viktigste kamp».
Heismontørene mener de står oppe i en avgjørende kamp mot ledelsen i Schindler AS. De kommer ikke til å gi seg.

Heismontørene mener de står oppe i en avgjørende kamp mot ledelsen i Schindler AS. De kommer ikke til å gi seg.

Christian Olstad

07.12.2020
10:29
07.12.2020 15:07

– Bra gjennomført, Alex.

Heismontørene på Schindler er ferdig med klubbmøtet. Enda et klubbmøte. Det har blitt en del av dem de siste ukene. Digitale, over Zoom. Det har vært opprørte stemmer fra Bergen, støttende meldinger fra Trøndelag, gode og mindre gode forslag til veien videre. Det hele ledet fra lokalene til Heismontørenes fagforening (HMF), fra et industriområde øst for Oslo sentrum. Kyndig ledet, ifølge dem som er til stede i møterommet der et bilde i kullstift på den ene langveggen hyller tidligere tiders streiker.

– Du er flink, sier foreningens kasserer med et oppmuntrende smil.

Også veteran Terje Skog har velvalgte ord til Alexander Jordnes.

– Du skulle vært hovedtillitsvalgt, du, sier Skog.

Alle ler.

Fikk beskjed om å gå på dagen

Alexander Jordnes var inntil veldig nylig, eller er fortsatt, hovedtillitsvalgt for heismontørklubben i den norske avdelingen av Schindler. Det kommer an på hvem du spør. Klubben og foreninga holder fortsatt på at Jordnes er deres tillitsvalgte, uansett hva bedriften måtte mene.

Bedriftsledelsen har en annen versjon. De mener at Jordnes ikke lenger har noen funksjon, verken i klubben eller bedriften. Jordnes fikk avskjed av ledelsen fredag 20. november. Det betyr at han fikk beskjed om å gå på dagen, riktignok mot tre måneders etterlønn. Nestleder Rune Larsen fikk samtidig en skriftlig advarsel.

Det vare bare den siste i en lang rekke av konflikter mellom ledelsen i Schindler og de ansattes klubb det siste halve året, den foreløpige kulmineringen av et forhold som har blitt stadig vanskeligere. Noe hadde gått galt i Schindler AS.

Klubben aksepterte ikke at ledelsen ga deres hovedtillitsvalgte avskjed. I løpet av helgen slo de ring om Jordnes. Og de ga Jordnes klar beskjed: Det var ikke snakk om at han skulle etterkomme ledelsens ønske om å levere fra seg jobbutstyret sitt mandag morgen.

Les mer: Schindler Heis AS sparker hovedtillitsvalgt Alexander - kollegene lover kamp

Man sier ikke opp en tillitsvalgt på denne måten, var budskapet fra klubben.

Og enda mindre en hovedtillitsvalgt for heismontørene. Som historien har lært oss: Dette er gutter som ikke skyr en konflikt.

Aleksander Jordnes, hovedtillitsvalgt for heismontørene i Schindler, fikk avskjed fra bedriften på grunn av ulovlige aksjoner. Det finner de ansatte seg ikke i.

Aleksander Jordnes, hovedtillitsvalgt for heismontørene i Schindler, fikk avskjed fra bedriften på grunn av ulovlige aksjoner. Det finner de ansatte seg ikke i.

Christian Olstad/heis.no

– Bachelorgrader i gud vet hva

Det hadde ulmet en stund. Som heismontør Tor Helge Reber skriver på heis.no, nettsiden til HMF:

«Etter at de «nye sjefene» med bachelorgrader i Gud vet hva, har fått jobb i Schindler, har det blitt spennende å jobbe her!»

Det er enighet blant de Schindler-ansatte om at noe har endret seg i bedriften de siste årene.

Det som lenge var et mønsterbruk i bransjen, selve foregangsbedriften, gikk fra å holde dialogen med de ansatte og deres representanter høyt, til å kjøre hardt på bedriftens styringsrett. Der endringer og nye løsninger før ble forankret blant de ansatte, kom det nye toner. Dette har vi bestemt, og slik blir det, heter det nå fra ledelsen i Schindler, ifølge montørklubben.

Tor Helge Reber er ingen hvem som helst. Han er barnebarnet til Alfred Reber. Det var Alfred Reber og broren Emil som startet selskapet for to generasjoner siden. Brødrene Reber solgte virksomheten til Schindler AS i 1977.

«Ifølge min farfar, var noe av det viktigste for et godt arbeidsmiljø god kommunikasjon med de ansatte, og gjensidig forståelse mellom ledelsen og de ansatte. Uten noe så grunnleggende som det, får man ikke folk til å trekke i samme retning», skriver barnebarnet Tor Helge i innlegget på heis.no.

Nå drar ikke ledelsen og de ansatte i samme retning. For å si det forsiktig.

EL og ITs forbundsstyre:– Schindler, trekk oppsigelse og avskjedigelse av de tillitsvalgte!

Tidlig aksjon

Mandag morgen, tre dager etter at Alexander Jordnes fikk avskjed på dagen fra sin stilling som heismontør i Schindler til tross for den ekstra beskyttelsen som tillitsverv gir i Norge, er det vanskelig å finne parkeringsplass utenfor den litt unnselige lagerbygningen et stykke opp i Groruddalen. Det er fortsatt mørkt klokken sju, og det er kaldt denne morgenen sent i november.

Det blir likevel folksomt foran inngangen, av unge og eldre menn som egentlig skulle vært på jobb, men som ikke kommer til å jobbe. Noen har kjørt hit i egen bil, andre i firmabiler det står Schindler på. De har på seg munnbind, og de holder avstand.

Ansatte i Schindler i Oslo har samlet seg her for å vise sin støtte til Jordnes og for å vise ledelsen i selskapet at dette finner de seg ikke i. Alexander Jordnes fikk avskjed fordi han som hovedtillitsvalgt har ansvaret når medlemmene i klubben gjennomfører ulovlige aksjoner. Det har vært en del av dem siden våren. Det kommer til å bli en del av dem framover også. Det foregår en akkurat her og nå, utenfor lokalene til Schindler.

Fanen blir holdt høyt. «Heismontørenes fagforening» står det på fronten, i store bokstaver. På baksiden vaier det norske flagget og det helt røde. Dette er en av landets mest politisk radikale fagforeninger. Og en av de sterkeste. Nå står gutta her for å backe opp Alexander Jordnes som er på vei inn for å overlevere nøkkelkort og telefon og annet jobbutstyr.

Heismontørenes fagforening markerte utenfor kontorlokalene til Schindler på Hasle i Oslo.

Heismontørenes fagforening markerte utenfor kontorlokalene til Schindler på Hasle i Oslo.

Christian Olstad/heis.no

Alle som står her utenfor i kulden, vet det, og trolig vet ledelsen det allerede også: Jordnes kommer ikke til å levere fra seg noe som helst.

– Om dere vil ha utstyret, får dere komme hjem til meg og hente det, sier Jordnes til mellomlederen som har fått i oppdrag å ta ham imot.

Ok, sier mellomlederen, det skal han gi beskjed om. Seansen er raskt over. Men aksjonene er bare så vidt i gang.

Bakgrunn: Heismontørene i full klinsj med Norges største heisbedrift

«De nye sjefene»

Barnebarn Reber skriver at «det har blitt spennende» å jobbe i Schindler etter at «de nye sjefene» tiltrådte. Selv om forholdet mellom de organiserte ansatte og ledelsen har blitt gradvis dårligere det seneste året, var det først i vår det hele endte i full konflikt.

Ledelsen i selskapet ønsket å endre deler av organiseringen av virksomheten. Ifølge de ansatte ble disse endringene hasteinnført uten drøftelser med de ansatte, til tross for løfter gitt fra ledelsen i forkant av prosessen og på tvers av en bedriftskultur der de ansatte alltid har blitt rådført i slike situasjoner.

Stridens kjerne ble likevel en ny teknisk løsning på firma-ipaden som alle de ansatte bruker. Schindler benytter seg av en app der montørene blant annet fører timene de bruker ute på et oppdrag. Da ledelsen på vårparten implementerte nye løsninger i denne appen uten å forankre endringene med de ansatte, oppfattet klubben dette som et brudd på lokalavtalen. De reagerte også på at den nye løsningen la opp til dobbeltfakturering av kundene.

Her blir det hele teknisk og komplisert, men kjapt oppsummert kan man si at denne nye løsningen for føring av timer ikke skiller tydelig nok mellom servicearbeid og reparasjonsarbeid som utføres på en heis. Servicearbeidet er forhåndsbetalt i avtalen mellom Schindler og kunden, reparasjonsarbeidet faktureres i etterkant. Når fordelingen mellom disse ulike formene for arbeid «i sjakta», som det heter i bransjen, blir utydelig i den nye timeføringsløsningen, ender kunden opp med å betale for deler av det forhåndsbetalte servicearbeidet enda en gang, hevder de ansatte.

Dette ville de ikke være med på. Derfor besluttet klubben at de ansatte skulle levere timene sine på papir og ikke føre dem digitalt i den oppdaterte versjonen av appen. Ledelsen svarte med å holde tilbake lønnen til de ansatte. De hadde jo ikke ført timer og gjorde det umulig for Schindler å fakturere kundene sine, lød argumentasjonen.

Konflikten endte i arbeidsretten, der begge parter ble dømt. Bedriften for å ha ulovlig tilbakeholdt lønna til heismontørene, klubben fordi det er brudd på fredsplikten når de ansatte kollektivt nekter å skrive timer slik bedriften ønsker.

Mer om bakgrunnen: Konflikten mellom heismontørene og heisselskapet Schindler tilspisser seg

Ulovlig arbeidskamp

Hansken var kastet. Alexander Jordnes, som hadde ledet aksjonene mot den nye tekniske løsningen i kraft av sin posisjon som hovedtillitsvalgt, ble truet med oppsigelse allerede før sommeren. Bedriften ville ikke finne seg i ulovlige aksjoner.

Her må vi tre tilbake og forklare noen begrep. Det norske arbeidslivet er regulert. Både ansatte og bedriftene har plikter så vel som rettigheter. En tariffavtale, som de ansatte på Schindler har, innebærer at både bedrift og ansatte er underlagt den såkalte fredsplikten i en tariffperiode.

Arbeidskamp, som for eksempel streik eller andre virkemidler som rammer bedriften, kan derfor bare tas lovlig i bruk i forbindelse med opprettelse av eller endring i tariffavtalen. Når de Schindler-ansatte nektet å føre timene på den måten bedriften hadde pålagt dem, var det dermed per definisjon en ulovlig arbeidskamp. Arbeidstaker har en såkalt resignasjonsplikt i tilfeller der de ansatte er uenige med pålegg fra ledelsen. Også dette punktet ble brutt av montørklubben.

Dette visste selvsagt hovedtillitsvalgte Jordnes og alle de andre ansatte som er organisert i Heismontørenes fagforening. Noe som vil si alle sammen. Uten unntak. Schindler-klubben har en fagforeningsgrad på 100 prosent.

Aleksander Jordnes i et roelig øyeblikk. Det er hektiske dager, selv om han formelt står uten jobb.

Aleksander Jordnes i et roelig øyeblikk. Det er hektiske dager, selv om han formelt står uten jobb.

Christian Olstad/heis.no

De ansatte valgte å bryte fredsplikten med åpne øyne. De mener det var ledelsen som kastet den første steinen, ved å overkjøre lokale avtaler og etablerte kanaler i virksomheten. Det er heller ikke en uvant form for aksjon fra heismontørenes side. Ulovlige aksjoner har preget HMF siden den ble etablert på 1930-tallet.

Som Alexander Jordnes skulle formulere det helt på tampen av det konfliktfylte året 2020:

– Det er kanskje ikke lov, det vi gjør. Men det er rett.

Legg til en konflikt om permitteringer under korona-lockdownen i vår og en strid rundt manglende diettpenger til innleid arbeidskraft fra Litauen, og situasjonen begynte å bli eksplosiv. Og med to måneder igjen av året var det til slutt ikke mer lunte igjen.

Debatt: «Vi støtter montørene og andre ansatte i Schindler i denne kampen», skriver tømrer Alexander

«Schvindler»

Det er kanskje ikke en imponerende massedemonstrasjon, men så var det da heller aldri meningen. Heismontørene er gode på aksjoner, aktivisme og markering. Det er en skolert gjeng, som vet at det siste de behøver i disse konfliktfylte tider, er kritikk for manglende respekt for koronareglene. Derfor er ikke alle heismontørene i Oslo samlet utenfor kontorlokalene ledelsen i Schindler leier i et glass- og stålpreget nybygg på Hasle i Oslo.

Samtlige som er til stede bruker munnbind. Alle må registrere seg ved ankomst, via en QR-kode som leder rett i hjemmesiden til HMF: «Informasjonen er det kun organisasjonssekretæren i HMF som har tilgang til, og registreringen vil bli slettet etter 14 dager».

Det er appeller. Fra leder Markus Hansen i foreningen, støtteerklæringer fra andre heismontørklubber. Både Alexander Jordnes og nestleder Rune Larsen snakker kort. Det er oppfordringer om boikott av Schindler, som hyppig omtales som «Schvindler», og løfter om at både klubb og forening skal stå i kampen.

I de store vinduene i det moderne bygget som huser alt fra telefonibedrifter til Schindler-ledelsen, står det nysgjerrige mennesker og ser ut på det lille torget foran hovedinngangen. De ser rundt 70 heismontører som skulle ha vært på jobb, men som heller står her ute og viser sin misnøye. I ulovlig solidaritet med sin hovedtillitsvalgte. De nysgjerrige øynene opp i etasjene legger kanskje også merke til en og annen journalist som går rundt og noterer svar i sine notatblokker. Og de kan lese på banneret som holdes oppe av to av de ulovlige aksjonistene der nede på bakkeplan: «Schindler: Ikke spark tillitsvalgte!».

Flere tillitsvalgte har fått foten

Enten flertallsformen «tillitsvalgte» på banneret er bevisst eller ikke: Alexander Jordnes er ikke den første tillitsvalgte som har måttet gå i Schindler i høst. Den hovedtillitsvalgte i den andre klubben i bedriften, FLT-klubben (Forbundet for ledelse og teknikk), der mellomlederne er organisert, ble sagt opp i slutten av oktober. Eller mer presist: Han fikk en såkalt «endringsoppsigelse», der han fikk et tilbud om å fortsette i bedriften, men som heismontør.

Dels forklares oppsigelsen i endringer i bedriftens struktur, dels i at den hovedtillitsvalgte har opptrådt illojalt mot bedriften.

FLT-klubben hadde i månedene fram mot oppsigelsen advart, blant annet i et åpent brev til ledelsen, mot det de oppfattet som en ny kurs der de ansatte ikke ble tatt med på råd. Dette vil føre galt av sted i et selskap som har vært best i klassen, het det i brevet.

«Tynn suppe», sier heismontørene om begrunnelsen fra bedriften for oppsigelsen. Den hovedtillitsvalgte i FLT ønsker ikke å kommentere saken i avisen. Men oppsigelsen er bestridt, og forhandlinger har ikke ført fram. Trolig ender hele saken i retten, enten sivilt eller i arbeidsretten.

Hvem passer på de tillitsvalgte? Wenche følte seg skviset ut og helt alene

Advarsler

For heismontørklubben i Schindler var denne oppsigelsen enda en bekreftelse på at ledelsen fulgte en plan om å iverksette organisatoriske endringer og endrede arbeidsprosesser for de ansatte uten at klubb og tillitsvalgte kan påvirke eller har forhandlingsrett. På at selskapet nå hadde fått ledere som kommuniserer via dekret, som oftest i form av nye instrukser på e-post. Gjerne etterfulgt av beskjed til den som ikke umiddelbart gjør som han får befalt, om at «å unnlate å etterkomme pålegget er beskrevet i bedriftens arbeidsreglement».

Det gikk også ut minst et par titall advarsler til ulike ansatte i løpet av høsten, for ulike forhold. Den avsluttende ordlyden var alltid den samme:

«For dette forholdet får du herved en advarsel.»

Og:

«Dersom ovennevnte og lignende forhold gjentar seg vil dette kunne få konsekvenser for ditt arbeidsforhold ved Schindler AS».

Kort sagt: Tilliten mellom ansatte og ledelse var borte.

Ulovlig arbeidskamp, het det fra ledelsen.

Montørenes tillit til bedriftsledelsen rakner, het det fra klubben.

Ned med våpnene

Heismontørene i Schindler svarte på endringsoppsigelsen av den FLT-hovedtillitsvalgte med å legge ned arbeidet. Ikke bare en dag, men to. FLT-klubben valgte en mindre konfronterende form, ved å kalle inn til klubbmøte i arbeidstiden. Dette skulle de senere få korreks for fra ledelsen. Klubbaktiviteter i arbeidstiden skal avtales med ledelsen på forhånd.

For montørenes tillitsvalgte skulle konsekvensene bli langt mer alvorlige.

– En nøye regissert plan

18. november publiserte Alexander Jordnes et «Julebrev fra hovedtillitsvalgt i ’det nye Schindler’» på heis.no. Her oppsummerte han konflikten som hadde preget året og brukte ord som «en nøye regissert plan», «kneble ansatte og tillitsvalgte» og «et autoritært regime som er basert på frykt».

I brevet fortalte Jordnes at han og nestleder Rune Larsen ble innkalt til drøftelsesmøte, «med oppsigelse eller avskjed som sannsynlig utfall».

Jordnes avsluttet brevet slik:

«Det er åpenbart at julenissen ikke kommer til å innfri våre ønsker i år. Mindre åpenbart er det kanskje for «det nye Schindler» at det å sparke tillitsvalgte ikke kommer til å hjelpe. Tvert imot! Det vil bare gjøre ting enda verre».

To dager senere fikk han avskjed med umiddelbar virkning.

Avskjed etter 17 år

Alexander Jordnes er 30 år gammel, han fyller 31 før dette konfliktfylte året er omme. Han har samboer og to barn og føler seg «jævla gammel».

Jordnes har jobbet i Schindler siden han var 17 år gammel, i 2007. Det eneste yrkeslivet han kjenner er å være «i sjakta» på jobb for Schindler og å være tillitsvalgt for de ansatte i samme bedrift. Og en dag i slutten av november 2020 ble bakken revet bort under ham.

Jo, han er fortsatt hovedtillitsvalgt, ifølge dem som valgte ham til stillingen for fire år siden. Jo, kameratene kommer til å kjempe for at han skal få tilbake jobben. Jo, samtlige medlemmer i Heismontørenes fagforening betaler nå en høyere medlemskontingent for at det skal være mulig å føre kampen, og foreningen kan betale lønna hans i en god periode.

Og jo, Alexander Jordnes var forberedt på at dette ville skje. Det var likevel ubehagelig å få e-posten fredag ettermiddag. Avskjed. Rett ut, på dagen.

Han gikk på fylla, en hjemmefest med noen kompiser. Så nervene skulle være litt ekstra frynsete resten av helgen.

– Det var tøft i helgen, men det går bra nå, sier han til alle som spør.

Det er mange som spør. Til noen legger han til:

– Men det føles jævla merkelig.

Til enda færre sier han kanskje også:

– Det er jo ubehagelig. Avskjed, liksom.

Et annerledes arbeidsmiljø

Det var lite ved den unge Jordnes som begynte som lærling i Schindler for 13 år siden som tydet på at dette var en framtidig hovedtillitsvalgt og nestleder i det som kanskje er landets mest politiske fagforening. Han var mest opptatt av å jobbe og komme meg hjem for å stå på snowboard. Festing.

Det tok ikke lang tid før han merket at han var innlemmet i et arbeidsfellesskap som ikke lignet på det kompisene i andre yrker fortalte om. Heismontørene var sammensveiset på en måte som ikke lenger er vanlig i norsk arbeidsliv. De har den årlige heiscupen, der kameratene reiser til stadig nye byer og spiller fotballkamp på dagtid og har bankett på kvelden. Rekorden er 290 heismontører på tur sammen, eller nesten en tredjedel av bransjen. Allerede som lærling ble Jordnes møtt av lærlingesamlingen, som alle lærlinger før og etter ham. Her blir de nye rekruttene skolert både heisfaglig og politisk, i regi av fagforeningen. Alle klubber har lokale arrangement, både sosiale og politiske.

Etter hvert begynte Jordnes å kjenne en forpliktelse til å ta ansvar for å drive dette videre. Gamlekara var i ferd med å forlate arbeidslivet, og noen måtte stille opp og fortsette arbeidet. Han var ikke høy i hatten den gangen for fire år siden da han første gang møtte direktøren som representant for kameratene sine. Han var livredd, følte seg som verdens minste fyr.

Nå er situasjonen en annen. Nå står han i konflikten.

Det er flat struktur i foreningen, alle tillitsvalgte kjøpes fri fra jobben. Leder Markus Hansen er fortsatt 100 prosent ansatt i Otis, en av de andre større heisbedriftene på det norske markedet. Det er alltid kort vei tilbake til sjakta, sier Jordnes. Han var selv i gang med å rekruttere nye lederemner, slik at han kunne gå tilbake i sjakta.

– Ikke fordi jeg er mett eller lei. Men fordi klubben ikke skal være en posisjon for den enkelte, sier han.

Ideelt sett skulle dette skje til sommeren. Men så skjedde alt dette andre i stedet.

Stadige møter

Det ville være synd å si at det er hektisk. Faktisk er stemningen ganske avslappet, selv om alle er klar over hva som står på spill. At en bedrift faktisk tør å gå til det skrittet å si opp en hovedtillitsvalgt?

– Kapitalen er på offensiven nå. Så nå tør de til og med gå etter oss heismontøra.

Det er «Pettern» som snakker. Per Arne Jensen Salo, en av veteranene i foreningen.

Markus Hansen er her også. Lederen i foreningen leser stadig opp nye støttemeldinger fra internasjonale fagforeninger og klubber. Australia. Finland. USA.

Det er møter hele tida. Klubbmøter, møter i mer spissede fora der veien videre er oppe til debatt. De ulike heismontørklubbene som alle holder hus her, deler mellom seg hvem som skal stå når utenfor lokalene til Schindler på Hasle. Plakatene står klare, foran fanen til foreningen: «Schindler lurer kunden», «Fagforeningsknuser», «Trekk truslene».

En montør er på vei ut på et serviceoppdrag. Gutta spøker om at dette vil ta lang, lang tid:

– Regner med du finner masse feil som tar tid å utbedre?

– Det blir nok en del. Det vil jeg tro.

Det er ikke til å legge skjul på at de Schindler-ansatte jobber saktere nå enn de gjorde for noen år siden. Motivasjonen er på bunn, heter det.

«Pettern» og Markus Hansen diskuterer de siste detaljene i brevet fra foreningen til Schindlers kunder. NHO har fortalt sin versjon til kundene, der det heter at NHO og Nelfo, NHO-foreningen som organiserer heisbedriftene, står bak Schindler i kampen for et seriøst arbeidsliv og derfor støtter avgjørelsen om å avskjedige den hovedtillitsvalgte. Måten klubben og HMF «konsekvent ikke forholder seg til de lover og regler som gjelder i arbeidslivet», krevde en reaksjon. Men «både NHO og Nelfo ønsker velkommen tillitsvalgte som utfordrer og stiller spørsmål». Schindlers administrerende direktør har sendt et lignende brev til kundene.

Montørene svarer med å forklare sitt ståsted. Blant annet at Schindler bryter lokale avtaler, nektet de ansatte lønn, truer sine ansatte og sparker tillitsvalgte. «Schindler i 2020 står ikke for et seriøst arbeidsliv. Og det faktum at de er medlem av NHO, er dessverre ingen garanti for seriøsitet.»

Jo da, det sitter, blir Jensen Salo og Hansen enige om. Før de diskuterer litt videre likevel.

Verdens sterkeste klubb?

Når Schindler-ledelsen tilsynelatende ønsker seg en strømlinjeformet struktur i vår tids ånd, med tydeligere linjer, sterkere ledelse og vekt på bedriftens styringsrett, passer det åpenbart dårlig at virksomheten har det som kanskje er verdens sterkeste ansatte-klubb.

Christian Olstad/heis.no

Det er det Alexander Jordnes tror er bakgrunnen for konflikten. Klubben står i veien, og nå skal den knuses.

Det er faktisk ikke et utslag av hybris når Jordnes sier at han er hovedtillitsvalgt i «det som kanskje er verdens sterkeste» klubb. Det finnes ikke kåringer av slikt, men det er ingen tvil om at Heismontørenes fagforening er sterk og at Schindler lenge har vært flaggskipet i bransjen, både på bransjenivå og klubbnivå.

En slik organisering og styrke kommer ikke av seg selv. Kanskje kommer den av Terje Skog, selv om han ikke vil si det høyt selv. Veteranen er egentlig pensjonist, men er med for fullt nå under den pågående striden. Skog har hatt alle verv i foreningen bortsett fra kasserer i løpet av sine år som heismontør, og er nok den enkeltpersonen i moderne tid som har hatt størst betydning for at heismontørene har en sterkere fagforening enn de fleste andre håndverksyrker i dag.

Skog var en av dem som tegnet den nye linja til HMF på midten av 1970-tallet, da foreningen ble mer kampvillig. HMF aksepterte ikke lenger at tvister i hovedsak skulle løses juridisk, og ble en aktivistisk forening. Det skapte et motsetningsforhold til LO, som forholder seg til trepartsmodellen og reglene i arbeidslivet.

Viljen til strid har vist seg å føre fram. Lenge hadde heismontørene enerett på å jobbe med heis i Norge, gjennom fagbeskyttelsen som foreningen kjempet fram. Selv om denne ble fjernet av statsråd Kristin Clemet i 1994, var det en ganske vanvittig prestasjon. Heismontør er ikke engang ansett som et eget yrke i mange andre land.

Marxistisk teori

Terje Skog er, i tillegg til å være støtte for Alexander Jordnes og de andre i denne konflikten, foreningens egen hushistoriker. På heis.no finnes det foredrag der han drar gjennom historien til faget, helt tilbake til 1930-tallet og kampen for å bli akseptert som et eget fag. Han snakker om kampen i samme tiår for å få en egen overenskomst, og ikke være underlagt jern og metall. Han snakker om Fortuna-konflikten og den ulovlige streiken i 1932, der heismontørene løsrev seg fra jern og metall. Den ulovlige streiken i 1937 som sørget for at overenskomsten ble stående. Viktigheten av å ha en egen fagforening, at heismontørene ikke bare ble en undergruppe i hver enkelt elektrikerforening.

Terje Skog er veteran og legende i foreningen.

Terje Skog er veteran og legende i foreningen.

Christian Olstad/heis.no

Skog forteller gjerne også om retningsvalget på 1970-tallet, da den aktivistiske linja vant fram. Og om fagbeskyttelsen, som selv om den ikke gjelder i dag, likevel ikke er helt død: Det står i overenskomsten at bedriftene er pålagt å bruke faglært arbeidskraft.

Det er også mye Terje Skog-ånd i skoleringstradisjonen til heismontørene. Det har vært kurs for tillitsvalgte og for vanlige medlemmer. Kontinuerlig, over år. Ikke skippertak, understreker Skog over spisebordet. Det har vært kurs om hovedavtalen, om rettigheter og plikter – og om fredsplikten.

Det er viktig at montørene kjenner avtalene og lovverket i arbeidslivet og kjenner rettighetene sine, ifølge Skog. Og så er det alle kursene i historie, både fagbevegelsens historie og foreningens, men også krigshistorie, for eksempel. Og samfunnsforståelse, basert på marxistisk teori. Foreningen har ofte brukt Rødt-politiker Torstein Dahle fra Bergen og nå avdøde Jørgen Sandemose. Da kjøpes medlemmene ut av jobben for å delta på ti kursdager om marxistisk teori, fordelt på fem seanser over to dager.

Skog mener det er spesielt viktig med kunnskap om arbeidsverditeorien, at det bare er arbeid som skaper verdi. Det gjør folk rakrygga og stolte.

Ikke umulig å vinne

Det er denne tradisjonen Alexander Jordnes nå står i. Det er dette som gir ham en slags trygghet: Han står i en tradisjon og har en sterk forening i ryggen. Som består av fagligpolitisk skolerte kamerater.

Så er det et faktum at montørklubben på Schindler har brutt fredsplikten opptil flere ganger i år. Men her er enda et faktum: 93 prosent av heismontørene i Norge er organisert i Heismontørenes fagforening (og 100 prosent av montørene i Schindler, som vi har lært). Tilsvarende tall for resten av privat sektor i Norge er 38 prosent (tall fra 2017).

Da er det ikke så farlig at Alexander Jordnes og foreningsleder Markus Hansen har heller lave forventninger til møtet med LOs jurister de nå har satt kursen mot. Heller ikke at LO har protokollført at montørklubben har stått for ulovlig arbeidskamp i år. Heismontørene er vant til å stå i striden, og ofte uten støtte fra LO sentralt.

Møtet med LO-advokatene finner sted på kontoret til Jan Olav Andersen, forbundslederen i EL & IT-forbundet. Høyt oppe i LOs hovedkvarter på Youngstorget, et sted der en heismontør ikke bare føler seg velkommen.

Etter en times tid kommer Jordnes og Hansen ut med et overraskende positivt budskap: De har gått så langt ut på greina som de kan, men greina bærer dem fortsatt, mente LOs jurister. Det er slett ikke umulig å vinne en arbeidsrettssak om avskjeden.

På T-banen tilbake til foreningens lokaler på Økern blir det likevel tydelig at det juridiske sporet ikke er den veien heismontørene vil prioritere å følge. De akter å vinne på egen hånd, ved å være tro mot egen tradisjon.

Som Markus Hansen skal ha sagt til LOs advokater på slutten av møtet:

«Vi får håpe Schindler fortsatt finnes i Norge når det blir aktuelt med en rettssak».

I bakhånd har heismontørene et virkemiddel som kan skremme vannet av ledelsen i selv den mest velsmurte bedriften i landet. Og Schindler kan ikke akkurat beskrives på den måten mot slutten av det konfliktfylte året 2020.

Schindler: Ikke fagforeningsknusing

Brødrene Reber fikk inn i salgsavtalen i 1977 et punkt om at hovedkontoret skulle ligge i Vennesla i 40 år. Selv om avtalen nå er utløpt, holder Harald Torsøe, administrerende direktør i Schindler AS, fortsatt til på kontoret i tettstedet utenfor Kristiansand.

Torsøe ber over telefon om å få svare på journalistens spørsmål i skriftlig form. Han velger å svare på de åtte spørsmålene, blant annet om hvorvidt Schindler nå driver med fagforeningsknusing og på om linja ledelsen har lagt seg på vil føre til ytterligere avskjeder all den tid de ulovlige aksjonene fortsetter, med det han kaller en redegjørelse. Torsøe skriver blant annet:

«Dette er ikke fagforeningsknusing. Schindler er en seriøs bedrift og er en del av det organiserte arbeidslivet gjennom vårt medlemskap i NHO. Vi har stor respekt for de tillitsvalgte, deres historie og rolle. Vi ønsker oss tillitsvalgte som stiller spørsmål ved forhold i bedriften og utfordrer oss slik at vi blir bedre, men dette må gjøres med lovlige virkemidler og innenfor de rammene vi har i Schindler og i arbeidslivet for øvrig. Med sånne rammer er heller ikke oppsigelser noe aktuelt tema.»

«Når vi stadig opplever ulovlige aksjoner som bryter med selve grunnloven i norsk arbeidsliv, nemlig brudd på Hovedavtalen mellom LO og NHO, må vi reagere. Hovedavtalen regulerer blant annet når det kan aksjoneres, og på hvilket grunnlag. Både LO og EL og IT Forbundet har henvendt seg til HMF med tydelige oppfordringer om å ikke gjennomføre aksjoner som er brudd på fredsplikten. Det finnes gode måter å løse uenigheter på, ulovlige aksjoner er ikke en av disse».

«Det som har skapt striden utover høsten er en vedvarende bruk av ulovlig arbeidskamp fra heismontørene».

« Bedriftens ønske er ikke åpen strid – men en god dialog med takhøyde og rasjonelle argumenter – der alle forholder seg til spillereglene i arbeidslivet. Da er man i stand til å diskutere hva enn det skal være, og finne gode løsninger.»

Dyrt for bedriften

Koronaen koster en del, for Schindler som for alle andre bedrifter og deres ansatte. Det er likevel ikke en ukvalifisert gjetning å hevde at det først og fremst er konflikten med klubben som gjør at Schindler blør.

NHO har stilt sitt kampfond til disposisjon for bedriften, et fond som består av sju milliarder norske kroner. De i underkant av 1.000 organiserte heismontørene har ikke så mye å stille opp mot det beløpet, uansett hvor mye de øker fagforeningskontingenten.

Men de har kampviljen og en historisk tradisjon for å vinne fram. De har skolerte medlemmer. Og de er en sterk organisasjon i en liten bransje, der andre bedrifter står klare til å rykke fram og overta markedsandeler fra lokomotivet Schindler. På heis.no har det i en ukes tid ligget en stor bannerannonse der Kone, en av de andre heisbedriftene som opererer i Norge, søker etter folk i Mo i Rana og Narvik. «Klikk her for å søke», «SØK HER! SØK HER! SØK HER! SØK HER! SØK HER!», står det. Det er trolig ikke så mange andre potensielle søkere til disse jobbene enn de allerede Schindler-ansatte heismontørene i de aktuelle byene.

Det fortelles om flere kunder av Schindler i tenkeboksen. Ikke nødvendigvis på grunn av solidaritet med de oppsagte og avskjedigede tillitsvalgte eller av hensyn til bedriftskulturen i Schindler. Men det går ikke så veldig fort med de Schindler-ansatte om dagen. Enten det nå skyldes manglende motivasjon eller gå sakte-aksjoner.

Alt dette har heismontørene. Og så har de Heistjenesten AS.

Liv og helse

Heistjenesten AS har forretningsadresse Østre Aker vei 24. Det er samme adresse som Heismontørenes fagforening. Aksjeselskapet eies og opereres – med ujevne mellomrom – av heismontørene selv.

Heistjenesten har vært i bruk tidligere, under langvarige streiker for å tilby såkalte «liv og helse»-tjenester. Altså for å sørge for at nødvendige funksjoner holdes i gang selv om heisen på Stortinget eller i bygården din står.

Navnet på heismontørenes eget selskap hviskes i lokalene til foreningen hver dag nå etter at Aleksander Jordnes fikk avskjed. Det er nesten det ultimate våpenet, det som kan sørge for at Jordnes får jobben tilbake.

Det er slett ikke sikkert det skjer. Kanskje må Jordnes finne seg et liv utenfor Schindler. Men det er liten tvil om at Heistjenesten er et våpen som kan brukes til å snu logikken i en konflikt som den montørklubben på Schindler nå står i. Hvem kan bransjen bedre enn de som jobber med heis hver eneste dag og som er førstelinjen i kundeforholdet til alle bedrifter i bransjen?

Heistjenesten AS står der, klar til bruk. Klar til å oppbemannes og til å ta seg av de livsnødvendige tjenestene, og kanskje enda mer. Til å leve heistjenester i konkurranse med Schindler. Om det skulle komme til det.

Den - foreløpig? - siste gangen aleksander Jordnes går inn i Schindlers lokaler på Rommen i Oslo sammen med nestleder Rune Larsen.

Den - foreløpig? - siste gangen aleksander Jordnes går inn i Schindlers lokaler på Rommen i Oslo sammen med nestleder Rune Larsen.

Christian Olstad/heis.no

Den viktigste kampen

Under et klubbmøte over Zoom, enda ett, sier Alexander Jordnes til de 152 klubbmedlemmene rundt om i landet som hører på:

– Det er en ganske gunstig situasjon. Vi er i en bra posisjon.

Han har hørt fra klubbmedlemmer på Sørlandet om vanlige folk som ikke kjenner igjen bedriften sin. Fra andre steder i landet om hvordan kunder vurderer å bytte heisleverandør. En malmfull røst sier fra et sted nord i landet at dette er den viktigste kampen foreningen har stått i, og at det nå er «jævla viktig» at de alle står skulder ved skulder.

– Jeg blir helt rørt, jeg, sier Alexander Jordnes.

Bare ett sekund lenger

Snart er det helg og på tide med årets første skitur. Alexander Jordnes vet ikke hva som venter, annet enn at dette blir en langvarig konflikt. Mot en motstander med NHOs kampfond i ryggen og en selvtillit som kommer av å tilhøre siden som er vant til å vinne fram.

Men Alexander Jordnes har også sterke krefter i ryggen. Kanskje verdens sterkeste klubb, for eksempel. Og en fagforening som faktisk er vant til at seieren følger deres faner.

– Vi trenger bare holde ut ett sekund lenger enn ledelsen i selskapet. Det skal vi klare, sier han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.12.2020
10:29
07.12.2020 15:07