Alexander Hopland-Wøien

Tømrer. Skriver her for styret i Fellesforbundet avd. 601

Heisbedriftene har lenge vært særegne i sin måte å drive bedriftene på. Hvor ledelse har hatt tillit til at montørene gjør sin jobb ansvarsfullt, og med den kunnskapen som trengs.

Det har vært den norske modellen i praksis.

Nå har ledelsen i Schindler bestemt seg for å gå bort fra denne modellen. Hvor de prøver å tre nye systemer nedover huet på montørene. Og får de motbør svarer de ikke med dialog, men med å vende ryggen til. Dette er også noe vi kjenner igjen, men ikke fra produktive bedrifter. Dette kjenner vi igjen fra bedrifter som ikke har annet valg enn å konkurrere på lave lønninger og dårligere arbeidsvilkår. En forretningsmodell hvor det er ledelsen som vet best, og ikke viser fagarbeidere den tilliten de er verdig. En modell hvor det er viktigere for ledelsen å vise muskler enn å tape ansikt.

Bakgrunn: Konflikten mellom heismontørene og heisselskapet Schindler tilspisser seg

Ikke bare er det trist å se en slik retningsforandring til det verre, men det er trist å se forfallet denne modellen står for.

Når dette blir formidla til bedriften blir det ikke hørt på. Og når ansatte varsler om dette, i et forsøk på å bli hørt, så fortsetter ledelsen å stramme grepet, og går til oppsigelse. Dette er ikke annet enn misbruk av et regel- og avtaleverk, og et skittent maktspill.

Veien til produktivitet går ikke gjennom å tyne de ansatte til lydighet, den går gjennom å gi dem rom til å utføre sitt fag. Og videreutvikle det på den måten. Det er bærekraftig, det er den norske modellen. Mens produktiviteten i fastlandsnæringa har steget de siste årene, har produktiviteten i bygg og anlegg, som er overrepresentert med modellen Schindler nå innfører stått stille.

Og når de ansatte varslet om dette blir de takka med varsel om oppsigelser, og oppsigelse.

Vi støtter montørene og andre ansatte i Schindler i denne kampen, for det er en kamp hverken de eller vi har råd til å tape. Det er resten av næringen som skal følge heisfaget, ikke omvendt. Kun da vil vi få en produktiv næring, som kan konkurrere på bærekraftige grunnlag, og ikke kortsiktig profitt, som gir et dårligere produkt. Det handler om et helt stykke arbeid.