Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

Det er konflikt i heisselskapet Schindler. Før sommeren gikk konflikten så langt at både arbeidsgiver og arbeidstaker ble felt i Arbeidsretten for å drive med ulovlige aksjoner.

Men selv etter avgjørelsen, der begge parter bes «med alle stående midler å bevirke til at den tariffstridige og ulovlige aksjonen opphører», så har ikke konflikten forsvunnet og arbeidsklimaet er etter hva Nettverk forstår anstrengt.

Les også: Norges største heisbedrift holdt tilbake lønna til montørene sine: – Tragisk

Bekymringsbrev fra FLT

Nå har Heismontørenes Fagforening trappet opp sin retorikk samtidig som Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har sendt et åpent bekymringsbrev til selskapets toppsjef.

FLT har i overkant av 30 organiserte formenn og mellomledere som begynner å bli bekymret. FLT-klubbleder Rodi Rabben opplever at mange av deres medlemmer uttrykker at de er demotiverte og gruer seg til å gå på jobb.

«Bryr ikke Schindler seg om sine ansatte lenger», spør de i tittelen til brevet, og forteller videre at selskapets nye ledelse har «et betydelig tillitsunderskudd hos våre medlemmer». Erfaringer og meninger fra ansatte, som tidligere ble sett på som en styrke, ses nå tilsynelatende på som bryderi, skriver FLT i brevet.

Det påstås at i den nye lederstilen ignoreres arbeidslivets regler om drøftelser og involvering med fagorganisasjonene, og at avstanden til toppledelsen har blitt stor.

– Noe skjedde

Det er de samme erfaringene som Heismontørenes Fagforening (HMF) oppfatter på vegne av sine medlemmer hos bedriften. Ifølge HMF-leder Markus Hansen virker det som om dress og kjeledress helst ikke skal omgås.

– Klimaet som var før der man kunne snakke sammen, ordne opp i ting og ha dialog, har nå gått over til overkjøring fra ledelsen, påstår han.

Hansen beskriver Schindler som et tidligere vel ansett fyrtårn av et heisselskap, som har gått desidert best av alle norske heisselskaper, og samtidig hatt avtaler på stell og fornøyde heismontører.

Men han mener noe skjedde i fjor, da det skal ha blitt gjort en del endringer i hvordan selskapet jobber. For heismontørenes del begynte konflikten i Schindler ved lønnsforhandlinger i 2019, og samarbeidsklimaet har aldri kommet helt tilbake i riktig spor etter.

Kulminerte før sommeren

Denne ulmende konflikten kulminerte nå før sommeren i 2020, der heismontørene var så rasende på en programvareoppdatering til jobbsystemet Schindler bruker at de nektet å levere inn timelister elektronisk og heller sendte dem på papir, i tillegg til å senere skape ståhei utenfor Schindlers nye lokaler på Løren via høylytte markeringer.

Schindler svarte på sin side med å ikke betale lønn, ifølge sin argumentasjon all den tid de ikke hadde fått inn lønnsslipper elektronisk

– Dette skjer i et elektronisk format, som er det etablerte lønnssystem gjennom mer enn 10 år. Registrerte timer gir grunnlag for deres utløsning, bedriftens fakturering og status i pågående installasjoner, var noe av svaret fra selskapets administrerende direktør Harald Torsøe da.

I Arbeidsretten ble begge parter i starten av juli felt for ulovlige aksjoner, henholdsvis å ikke levere lister elektronisk og det å ikke betale lønn.

Men avgjørelsen til Arbeidsretten har ikke stoppet konflikten, og nå har HMF eskalert sin retorikk. Nå beskriver de detaljer rundt oppdateringen, og påstår at det er risiko for at Schindler-kunder kan bli overfakturert på grunn av systemendringen.

Harald Torsøe, administrerende direktør i Schindler, kjenner seg for øvrig ikke igjen i påstandene, les tilsvar nederst i saken.

Forhåndsbetalte serviceavtaler

Slik HMF har forstått oppdateringen innebærer den at heismontører som drar et sted for å reparere en ødelagt heis, pålegges å også gjøre service på den mens de først er der, altså kort fortalt å smøre opp vaiere, kontrollere sikkerhetsfunksjoner og vaske.

Akkurat dét er ikke montørene nødvendigvis imot, men systemet klokker nå visstnok automatisk inn at 90 prosent av jobben har vært reparasjon og 10 prosent har vært service – uavhengig av faktisk tidsbruk for henholdsvis reparasjon og etterfølgende service.

Hansen påpeker at mange kunder allerede har betalt for årlige serviceavtaler, som betyr at serviceoppdrag på heisene egentlig skal være gratis. Videre sier han montørene ikke ønsker å haste seg gjennom en servicejobb; det er en fast sjekkliste som skal gjennomgås, og det tar den tiden det tar.

– Hvor lang tid det tar å gjennomføre service vil variere med hva slags heis det er, sier Hansen, som peker på at en viktig del av servicejobben handler om heisens sikkerhet.

Det er også derfor det er pålagt å ta heisservice årlig, og flere ganger årlig på steder der heisen brukes hyppig, påpeker Hansen.

(Fortsetter under bildet)

Hovedtillitsvalgt i Schindler Alexander Jordnes.

Leif Martin Kirknes

– Integritet

Da går det ikke at systemet automatisk tar utgangspunkt i at heisservicen tok 10 prosent av den totale tiden heismontøren brukte på både reparasjon og service: For hvor lang tid det tar kan appen strengt tatt ikke vite, mener Hansen.

På det grunnlag ser han for seg at kunder som har forhåndsbetalt for servicekontrakter like fullt ender opp med å betale for en del av tiden som ble brukt på service. Fremfor det tidligere systemet der montøren selv skrev ned hvor lang tid det faktisk tok å henholdsvis reparere og så gjøre service, basert på sin faglige vurdering.

Særlig feil blir prosentdelingen hvis reparasjonen tar kort tid, ifølge Hansen.

– Appen går på heismontørens integritet løs og går også utover kundeforholdet, mener Hansen.

– Gjørmete

I noen tilfeller har det ifølge HMF-lederen forekommet at montører har gjort en reparasjonsjobb og av ulike årsaker ikke samtidig gjennomført en service, og selv da har appen fakturert for service, hvorpå montøren har måttet skrive inn at vedkommende ikke har gjennomført service.

– Samtidig har bedriften innkalt ansatte en og en til møter, der de får beskjed om at det kan få konsekvenser for arbeidsforholdet hvis de ikke innretter seg etter det bedriften sier. Her har de tillitsvalgte ikke blitt involvert i det hele tatt. Det er ordentlig gjørmete, sier Hansen.

Les også: Tillitsvalgte ble truet med oppsigelse etter rettssak. – Meningsløs oppførsel, sier forbundsleder

Lønnsforhandlingsmat

I utgangspunktet fantes det en avtale mellom klubb og ledelse om hvordan endringer skulle foretas, ifølge Hansen, men han mener disse nå er brutt. I årets lønnsoppgjør ønsker HMF nå inn et teknologi-punkt i selve tariffavtalen, siden det uansett er mange montører i andre selskaper som også murrer over endringer i sine systemer.

– Det har vært en sak i mange bedrifter. Det er hensiktsmessig å ha en teknologiavtale som kan være et rammeverk for andre bedrifter, mener han.

Kjenner seg ikke igjen

Harald Torsøe, administrerende direktør i Schindler, kjenner seg ikke igjen i påstandene fra HMF.

– Schindler er en virksomhet som skal forholde seg til tariffer, avtaleverk og spilleregler gitt av arbeidslivet. Eventuelle uenigheter har definerte prosedyrer for hvordan disse skal behandles av partene, skriver han i en epost.

Dette er spilleregler som både arbeidsgivere og arbeidstakere er omfattet av, og vil være bestemmende for behandling av tvister mellom partene, påpeker han.

Han bestrider at de driver med overfakturering.

– Fakturering av reparasjoner er basert på forbrukt tid og materialer, eller i henhold til på forhånd avtalt pris for oppdraget. Denne prosessen har også en manuell kontroll og godkjenning, skriver Torsøe.

– Kombinasjon av oppdrag – enten å utføre service i forbindelse med en reparasjon – eller en reparasjon i forbindelse med en planlagt service – er en rasjonell måte å begrense heisens ute av drift tid, skriver han.

Om brevet fra FLT, forteller Torsøe at de har det inne til behandling og vil komme med et svar.

(Fortsetter under bildet)

SCHINDLER: Holder til i nye lokaler ved Løren/Økern-traktene.

Leif Martin Kirknes

Konfliktfylt app

Det er for øvrig ikke første gang montørene i Schindler steiler over appen ved navn Fieldlink, som ble innført på datidens PDA-er i 2006.

Også i årene før på 2000-tallet var heismontørene kritiske til innføring av teknologi som kunne bety innskrenking av autonomi og i verste fall overvåking av ansatte.

I 2010 hadde montørene hisset seg opp så mye over det nye systemet og følgene det førte med seg at de koblet seg av og leverte tilbake sine PDA-er.

Ledelsen mente på sin side at de som hadde levert inn PDA-ene brøyt selskapets retningslinjer, og truet, ifølge de tillitsvalgte på den tiden, med å nekte lønnsutbetaling for dem som ikke leverte inn timelister via Fieldlink.

Også denne saken gikk i arbeidsretten, der montørene ble pålagt å bruke verktøyet. Det nektet klubben, og PDA-saken ble senere en del av lønnsoppgjøret – som gikk til mekling.

Det førte til at Riksmekleren på dette punktet foreslo følgende formulering under protokolltilførsler i tariffavtalen, et punkt som står den dag i dag:

«Personlig integritet i arbeidslivet»

«Innføring og bruk av systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker eller dennes bevegelser må ha et saklig formål.

Det skal legges vekt på at grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet ivaretas, og de innsamlede data lagres og behandles på en betryggende måte.

Partene understreker at det er særdeles viktig at data om den enkelte arbeidstaker og dennes bevegelser ikke brukes på noen måte utover de hensyn de i utgangspunktet skal ivareta.»