JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BUSSENE GÅR EN VEI: Ruter har som mål at bybussene i Oslo ikke skal benytte seg av fossilt brennstoff i 2020.

BUSSENE GÅR EN VEI: Ruter har som mål at bybussene i Oslo ikke skal benytte seg av fossilt brennstoff i 2020.

Pressebilde ruter

Det grønne skiftet

Kloden står overfor en enorm klimautfordring som kun kan løses ved at vi får flere miljøvennlige arbeidsplasser. Fagbevegelsen er avgjørende for om vi lykkes eller ikke.


23.09.2014
12:00
21.08.2023 17:14

tri@lomedia.no

På et verksted på Holmlia i Oslo står Tom Rismyhr og klargjør en buss. Mekanikeren er ansatt hos Unibuss og gjør service på hydrogenbussens brenselceller, den delen som gjør hydrogengass til strøm som skal drive bussen.

Unibuss, som er en del av Ruter, har fem busser som går på hydrogen. I tillegg har de 30 busser som går på biogass. Selskapet har ansatt flere arbeidere til å drive disse bussene, både sjåfører og mekanikere som Rismyhr.

– Fortsetter utviklingen på dette området vil disse bussene om to til tre år være like gode som dagens dieselbusser. Men man må huske at det må strøm til for å produsere hydrogen. For at disse bussene skal være miljøvennlige, kreves det miljøvennlig strøm. Dermed trenger vi fornybar energi. Vi får en god spiral, forklarer Rismyhr.

Rimyhr og kollegaenes arbeidsplass er altså grønn. Ikke bare jobber han med å fikse en buss med nullutslipp. Han jobber med kollektivtransport, noe som bidrar til færre personbiler.

Transportsektoren må forandres

Transportsektoren står for over 30 prosent av norske klimagassutslipp. I LOs klimastrategi, som ble vedtatt i juni, står det at LO ønsker en virkemiddelplan for at utslippene fra transportsektoren kan kuttes kraftig allerede innen 2020.

Ruters egne mål er at bybussene i Oslo i 2020 ikke skal benytte seg av fossilt brennstoff. Hydrogenbussene gjør i dag liten forskjell på miljøet. Det kreves en mye større flåte for at det skal bli utslagsgivende på miljøet. Ruter og Unibuss er nå i full gang med å teste ut hva slags busser som passer deres kjøring best, for å imøtekomme framtiden krav.

Grønne jobber gir ringvirkninger

Produksjon av fornybar energi er en annen sektor som har stor kapasitet for grønne jobber. Ifølge Statkraft jobber allerede 40 000 mennesker i fornybarbransjen i Norge. Utbygging av vindkraft skaper store industrielle muligheter for energibransjen, teknologi- og forskningsmiljøer, leverandørindustrien og anleggsbransjen, og generer mange grønne arbeidsplasser.

Og det er nettopp slike jobber vi trenger flere av for at kloden skal kunne overleve i framtida. Det europeiske arbeidsmiljøorganet har definert grønne jobber slik: «De skal på en eller annen måte bidra til å bevare eller gjenoppbygge miljøet. Det kan være jobber som bidrar til å beskytte økosystemer og biologisk mangfold, eller redusere forbruket av energi og råstoffer eller redusere avfall og forurensning.»

En lokfører har altså en «grønn» jobb, men det har også de som indirekte hjelper lokføreren til å gjøre jobben sin, som billettselgere, markedsføringsfolk og mekanikere.

Menneskeskapt miljøbombe

Bakgrunnen for at vi trenger flere grønne jobber er at menneskeheten i løpet av noen få generasjoner har endret atmosfærens innhold av klimagasser. Dette fører, med mer enn 95 prosent sikkerhet, til at klimaet blir varmere, at tørre områder blir tørrere, at nedbørsrike områder får mer nedbør, at isen i de arktiske områdene smelter og at havet stiger.

For å unngå katastrofe har det gjennom internasjonale klimaforhandlinger blitt enighet om det såkalte togradersmålet. Det innebærer at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til før-industriell tid. Flere enn 100 nasjoner har gitt sin støtte til togradersmålet, inkludert Norge.

I sin siste rapport konkluderer FNs klimapanel med at det ikke er forsvarlig å slippe ut mer enn 1000 milliarder tonn CO2 fra og med 2011, dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Med dagens utslipp har vi brukt opp denne kvoten allerede om 30 år, gitt at karbonfangst og lagring ikke økes betraktelig.

Broen til lavutslippssamfunnet

Togradersmålet krever derfor en rask utfasing av olje- og gassproduksjonen, også den norske, mener Cicero-forsker Glen Peters, som jobber med internasjonale klima- og miljøspørsmål.

For å holde global oppvarming under to grader er det helt nødvendig å utvikle fornybar energi, atomkraft og bioenergi. Vi trenger et grønt skifte på bekostning av olje- og gassindustrien, sier han.

– Et grunnleggende premiss når nye arbeidsplasser skal skapes, er at ingen arbeidsfolk skal miste inntekten sin som følge av omstillingen til et fornybart samfunn. Trygge
grønne arbeidsplasser skal være broen vi bygger fra Norge som oljenasjon til et lavutslippssamfunn, sier Andreas Ytterstad.

Han er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akerhus og forfatter av boka 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!, utgitt i samarbeid med blant andre Fagforbundet, NTL og Parat (YS). I likhet med Cicero-forskeren, ønsker Ytterstad å fase ut oljevirksomheten og i stedet skape grønne arbeidsplasser.

Det er først og fremst gjennom satsing på offshore havvind og transport han ser for seg at mange nye jobber kan komme. I boken argumenterer han for at 50 000 arbeidsplasser kan skapes innen vindenergi og like mange innen transportsektoren. Nylig ble det lansert en underskriftskampanje for å nå dette målet, der 100.000 underskrifter skal samles og overleveres til Siv Jensen og Erna Solberg i mars 2015. Kampanjen er initiert av blant andre LO i Oslo, Fagforbundet, NTL, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender.

– Vage løfter om en ny næringsutvikling en gang i framtida er ikke tilstrekkelig. Myndighetene må ta i et ordentlig tak, og det må skje nå.

Gapet mellom det som gjøres i dag og de tiltak som faktisk er påkrevet, er skremmende stort, mener Ytterstad. Det han etterlyser er derfor en massiv folkelig mobilisering som kan tvinge politikerne til å handle – og det med fagbevegelsen i spissen.

Fagbevegelsen spiller hovedrolle

– Uten fagbevegelsen med på laget taper vi klimakampen. Klimatrusselen er et kollektivt samfunnsproblem, og der er fagbevegelsen eksperter. Dette er ikke noe vi kan overlate til økonomer og teknokrater, sier han til LO-Aktuelt.

Ifølge Ytterstad er det viktig å etablere nye, grønne jobber så fort som mulig fordi arbeidsløsheten kan stige raskt når oljealderen går mot slutten. En overgang kan komme til å koste mye ressurser, og staten bør være med å ta regningen for omstilling og etterutdannelse. Samtidig påpeker han at mye kompetanse kan gjenbrukes fordi havvindteknologi og dagens offshoreteknologi kan sammenlignes.

– Lite tyder på at norske politikere i dag mobiliserer nok mot den globale oppvarmingen. Men det finnes paralleller i norsk historie der staten – ofte under press fra eller i samarbeid med fagbevegelsen – har gjennomført store krafttak. De langsiktige investeringene i norsk jernbaneutbygging på slutten av attenhundretallet, etableringen av velferdsstaten etter andre verdenskrig og nasjonaliseringen av nettopp norsk oljeindustri er gode eksempler på det. Dette engasjementet og denne subsidieringen er helt nødvendig i «krigen» mot global oppvarming, sier Ytterstad.

Trepartsamarbeidet er fundamentet

Nestleder i LO, Hans-Christian Gabrielsen, er enig i at fagbevegelsen har en viktig rolle i klimaarbeidet. Den norske arbeidslivsmodellen med et velfungerende trepartssamarbeid, er fundamentet i den norske velferden og velstanden. Norsk næringsliv og arbeidsliv både kan og vil bidra konstruktivt til klimaarbeidet, forsikrer Gabrielsen.

– Satsingen framover må gjøres på områder der vi har naturgitte og industrielle fortrinn, og der vi kan bidra til globale reduksjoner av utslipp. Vi må sørge for at dette skjer på en måte som ikke kaster landet ut i massearbeidsløshet, der grupper blir stående uten mulighet for å omskolere seg eller få kompetanseheving til å delta fullt ut i det nye som måtte komme. Arbeidsfolk må ha en reell mulighet til å delta i det grønne skiftet, sier han.

Gabrielsen mener at rekrutteringstiltak særlig må rettes inn mot yrker som lavutslippssamfunnet trenger; som håndverkere, ingeniører og forskere, men også bussjåfører og togpersonell.

– De aller fleste jobber og yrker som vi vil ha i overskuelig framtid, finnes i dag. Vi må sørge for å utvikle disse i enda mer miljø- og klimavennlig retning.

Andreas Ytterstad og hans klimakamerater foreslår konkret 50 000 nye arbeidsplasser innen henholdsvis offshore havvind og transport. Hans Christian Gabrielsen mener imidlertid at det er meningsløst å snakke om slike tall.

– 50 000 jobber innen vindenergi mener jeg er urealistisk. Danskene har bygget opp en veletablert vindkraftsektor gjennom flere tiår. Likevel omfatter den bare rundt 20 000 jobber totalt. Det er ikke åpenbart at Norge skal satse massivt på vindkraft til eget forbruk, og da vil det også være grenser for hvor mange som kan jobbe innenfor produksjon av vindmøller. Per i dag er det svært få, og jeg kan vanskelig se for meg at vi klarer å skape markeder for så mange arbeidsplasser i vind. Å skape 50.000 nye jobber i transport, altså i tillegg til de som finnes i dag, synes jeg også høres vel ambisiøst ut, sier Gabrielsen.

En oljeavhengig nasjon

Siden 1980-tallet har oljeindustrien utviklet seg til å bli den mest inntektsgivende næringen i Norge. Statens inntekter fra denne virksomheten kommer gjennom skatter og avgifter, samt ved salg av den oljen og naturgassen som staten selv eier og henter opp. Industrien skaper også enorme ringvirkninger for andre næringer som yter tjenester til petroleumsvirksomheten, som for eksempel forskning, teknologiutvikling og logistikk.

Siden oljeproduksjonen startet i 1971 er det hentet opp olje og gass for rundt 9000 milliarder, og petroleumsnæringen sysselsetter i dag om lag 43 000 personer. Over 250 000 arbeidsplasser kan direkte eller indirekte knyttes til aktiviteten på norsk sokkel.

At Norge nyter godt av oljen er ingen hemmelighet. Men bør vi si at nok er nok for å ta hensyn til miljøet? Nei, sier Leif Sande, leder for LO-forbundet Industri og Energi.

– Vi bør produsere den oljen vi har mulighet for. En utfasing av oljeindustrien er bare en symbolløsning.

I LOs klimastrategi står det: «Det vil bli nye, grønne jobber framover, men de fleste arbeidsplassene finnes nå, og må bli mer bærekraftige». Det gjelder også arbeidsplassene i oljeindustrien, mener Sande.

Ingenting tyder på at forbruket av olje- og gass vil reduseres om man bremser produksjonen på norsk sokkel, mener Sande. Da vil produksjonen skje andre steder med større miljøbelastning.

Sande påpeker også at det internasjonale energibyrået aldri har sagt at to tredeler av verdens fossile energiressurser må bli liggende igjen i bakken.

– Påstanden om at de har sagt noe slikt er ren bløff. Det IEA har sagt er at dersom vi forholder oss til togradersmålet, så kan to tredeler av de fossile ressursene bli liggende igjen i bakken dersom verden ikke tar i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). Vi er blant hovdepådriverne for CCS i Norge, dessverre sviktet den rødgrønne regjeringen katastrofalt og har forsinket den norske utviklingen med minst ti år.

Ja takk, begge deler

– I mangel av lagringsmuligheter for fornybar energi er CCS det eneste realistiske miljøtiltaket verden kan kreve. Innføring av CCS vil gjøre utvinning av olje og gass bærekraftig. Nye grønne arbeidsplasser trenger derfor ikke bety reduksjoner av arbeidsplasser i oljeindustrien, sier Sande til LO-Aktuelt.

I likhet med IE-lederen mener Hans Christian Gabrielsen at CCS vil være et nødvendig tiltak for å kutte utslipp.

– Alle vet at dersom vi skal klare å stoppe oppvarmingen av kloden må vi kutte utslipp. I et langsiktig perspektiv er det nødvendig med utfasing av fossile energikilder, eller i alle fall å sikre at det ikke er skadelige utslipp fra utvinning og bruk av dem. Selv om vi fra norsk side satser massivt på fornybar energi, som LO mener vi skal, vil det ta lang tid for annen fornybar energi enn vannkraft å få en betydelig andel. Jeg mener derfor at Norges viktigste bidrag til globale utslippskutt må være satsing på fangst og lagring av CO2, sier Gabrielsen.

Han ønsker å se flere fullskala industriprosjekter igangsatt innen 2020, ikke bare kartlegging av muligheten for ett, som regjeringen sier de vil.

Klimaforskere advarer

Cicero advarer imidlertid mot å stole for mye på karbonfangst og -lagring slik Sande og Gabrielsen gjør. Cicero-forsker Asbjørn Torvanger mener at denne teknologien spiller en mindre rolle for å nå klimamålene enn mange hadde ventet.

– Jo strammere klimamål vi setter oss, dess mindre rolle vil karbonfangst og- lagring spille. For med et ambisiøst klimamål blir det hastverk med å kutte de globale utslippene. Og det vil ta mange tiår å bygge opp karbonfangst og- lagring så det kan ta en stor del av utslippene, sier Torvanger.

Leif Sande er enig i at CCS-bruken burde kommet lengre enn i dag, men mener det kun er viljen som setter begrensningene.

– CCS har kommet svært langt teknologisk og kan introduseres overalt i kraftproduksjon, vi må bare ha politisk vilje til det, er Sandes svar.

Statens ansvar

Uansett om vi skal fase ut oljeindustrien eller ikke har SSB beregnet at sysselsettingen i olje og gass gradvis vil synke. Dette bekymrer likevel ikke miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

– Dette er arbeidskraft og kompetanse det vil være sterkt behov for når Norge skal ha nye bein å stå på. Samtidig vil et hvert skifte kreve ny kompetanse, både i bedriftene og på lærestedene, sier Sundtoft til LO-Aktuelt.

Hun mener det er myndighetenes ansvar at utdanningssystemet er framtidsrettet og skal bistå i en omstillingsprosess. Sundtoft forsikrer at regjeringen vil arbeide for at det tilbys utdannelse som kan brukes i fremtidens arbeidsliv.

Uten fagbevegelsen med på laget taper vi klimakampen.

Andreas Ytterstad, forsker ved HiOA

Ikke bærekraftig forskning

Norske myndigheter satser massivt på petroleumsforskning, blant annet med store bevilgninger gjennom Olje- og energidepartementet.

I 2013 var de samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400 millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. I Solberg-regjeringens nye forskningssatsing har det meste av midlene så langt gått nettopp til dette området. I tillegg har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje på rundt 450 millioner kroner over en femårs periode.

Dette kan være uetisk, ifølge Petter Haugan, professor i geofysikk ved Universitet i Bergen.

– I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi står det blant annet at forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet, sier Haugan.

Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn, mener professoren.

– Vi vet mye om klimaendringer og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig for å forebygge de alvorlige konsekvensene.

Haugan påpeker at det er Stortingets og regjeringens ansvar å sørge for at det bevilges penger til forskning som er til nytte og ikke til skade.

– Sentrale forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet.

23.09.2014
12:00
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker