JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Ti år siden 22. juli

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

Hun har skrevet ei bok hun karakteriserer som hennes lille brikke i det store puslespillet som til sammen utgjør minnet om 22. juli 2011. En dag hun tenker på i en eller annen form hver eneste dag.


22.07.2021
07:00
18.08.2021 11:57

jan.erik@lomedia.no

Hun stiger av MS Thorbjørn ikledd mørke solbriller. Hun liker seg her, på Utøya, hun har vært her ofte de siste ti årene også – ja, det hender ikke sjelden at hun tar med seg sine to unger og samboeren hit. En familieutflukt gir en ekstra ro, en fred i sjela.

– Det er som å komme hjem, sier hun.

Hun var her 22. juli 2011 også. Da var hun generalsekretær i AUF og hadde hovedansvaret for at den politiske sommerleiren ble en positiv opplevelse for over 500 ungdommer fra sitt elskede AUF. Som kjent endte det i et mareritt.

Ei bok for alle

Marerittet har Tonje Brenna (33) nå skrevet bok om. Hun har siden i fjor vært fylkesrådsleder i Viken og ser ut til å ha god kontroll over livet. Midt i august i 2011, tre uker etter terroren, var livet et kaos. «Det er vanskelig for folk som ikke var der å skjønne hva vi opplevde», sa hun i et intervju i FOs medlemsblad Fontene. Hun har ikke spor av posttraumatiske stress syndrom, men forteller likevel at disse årene ikke har vært lette.

– Hvorfor ei bok nå?

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier hun.

Den opprinnelige planen var å skrive ei barnebok, blant annet fordi hun har en sønn på sju, men forlaget ønsket seg ei bok for alle.

– Jeg er glad i å skrive og lese, så dette er ikke den sprøeste ideen jeg har hatt, medgir Brenna.

Kronikk: «La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

(Saken fortsetter under bildet)

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, sier Tonje Brenna.

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, sier Tonje Brenna.

Jan-Erik Østlie

Folk vil vite mer

Ei bok for alle har det blitt. Om 22. juli – og alle dagene etterpå, som også er tittelen på boka. At markedet i år nesten renner over av bøker og filmer om 22. juli, har hun fått med seg, men rister likevel på hodet av spørsmålet om det kan bli for mye. For mange ord. Brenna møter en del skoleelever og merker et sug, at folk vil vite mer. Og de som ikke vil ha mer nå, kan jo bare styre unna, mener hun.

Hun har hatt sine stunder de siste ti årene da hun har vært ekstremt redd, da hun mest av alt bare ville gjemme seg. Det har gått over. Hun var også kort tid etter 22. juli tilbake på Utøya sammen med politiet og fikk bearbeidet opplevelsene – hun ble fortrolig med øya igjen, som hun sier.

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Høyresiden må på banen

Som mange andre er Brenna opptatt av det politiske oppgjøret hun mener ikke er tatt. Skjønt, hun understreker at dette ikke handler om det politiske oppgjøret, men om mange politiske oppgjør. Allerede i det nevnte intervjuet med Fontene i 2011 uttalte hun det opplagte og fundamentale at terroren var et bevisst politisk angrep på Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen. Hun mener det er flere ting som har fungert som en bremsekloss for de manglende oppgjørene. At vi har et naturlig ønske om å holde det ubehagelige på avstand, at det har vært en angst for at Arbeiderpartiet skulle bli beskyldt for å bruke dette politisk og at det er stor stillhet knyttet til temaet.

– Og så må norske politikere på høyresiden være med og aktivt ta ansvar. De også må snakke om 22. juli og konspirasjonsteoriene bak, det er ikke venstresidens ansvar aleine, sier hun.

Therese overlevde terroren på Utøya: – Hvis du spør meg i dag vet jeg vet ikke om vi har lært eller styrket oss, kanskje er det heller motsatt

(Saken fortsetter under bildet)

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå.

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå.

Jan-Erik Østlie

Erna ikke interessert

At det var AUF av arbeiderbevegelsens organisasjoner som ble hardest rammet, er det ikke noen tvil om. Spørsmålet er derfor om AUF noen gang ble spurt om det var riktig å ta et politisk oppgjør. Og ta det raskt. Brenna forteller at de var slitne og redde – og at det var lite aktuelt å stå i harde politiske debatter i tida rett etterpå. Hun utelukker ikke at noen ønsket det, men mener at alt handlet om å behandle praktiske ting etter terroren.

– Vi hadde mer enn nok med oss sjøl, sier hun i dag.

– Hadde Arbeiderpartiet vunnet valget i 2013 og fortsatt med regjeringsmakt om et oppgjør hadde blitt tatt den gangen?

– Det er et altfor hypotetisk spørsmål å svare ordentlig på, men om Arbeiderpartiet hadde styrt landet også etter 2013, tror jeg 22. juli hadde blitt tatt opp i mye større grad. De siste årene har jo i hvert fall Arbeiderpartiet prøvd å sette det på dagsorden, mens Erna Solberg ikke har vært interessert.

Ann Kristin mistet sønnen 22. juli: – Jeg tenkte det måtte være trygt å sende Aleksander til Utøya

Aldri akseptere ekstremisme

Brenna sa også i Fontene-intervjuet for ti år siden at hun ikke tenkte på terroristen i det hele tatt. Hun skjenker ham fortsatt ikke en tanke, har sjøl heller ikke fått noe brev fra ham sånn noen andre har fått. Andres brev har hun imidlertid lest og konstaterer at Behring Breiviks tanker i dag bare er mer av det samme. Brenna var også stort sett til stede under hele rettssaken. Det trodde hun skulle gi henne vondt i magen, men det motsatte skjedde. Breivik mente han hadde gjort en spektakulær terrorhandling. Hun fryser litt på ryggen når hun bruker begrepet «spektakulær».

– Hvorfor er rasisme og høyreekstremisme så vanskelig å kvitte seg med?

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, men dessverre tillater vi at ekstreme krefter tar plassen fra de som virkelig har noe viktig å si, som for eksempel mange innvandrergrupper.

(Saken fortsetter under bildet)

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier Tonje Brenna.

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier Tonje Brenna.

Jan-Erik Østlie

Folkeskikk på nett

Internett har kommet for å bli. Men at det særlig er i det digitale rommet mange ekstreme ytringer og holdninger stortrives, veit de fleste. Brenna påpeker at det var på nettet Breivik ble radikalisert. Ekkokammer har alltid eksistert. Hun mener vi sjølsagt skal ha samme ytringsfrihet på nettet som ellers i samfunnet, men reglene må være like. At vårt forhold til ytringer på nettet må bedres, er hun ikke i tvil om.

– Det er helt åpenbart at det er behov for mer folkeskikk her, sier hun.

Fått med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Fint å være sammen

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå. Det syns hun stort sett har vært fine markeringer. Hva hun gjør i år, avhenger av hvilke smittevernregler som gjelder. Undertegnende traff Tonje Brenna på Utøya halvannen måned før tiårsmarkeringene av terroren 22. juli. Programmet var da ikke klart. Ei heller hvem som får bli med hvor.

– Men uansett hva som skjer, så er det bare fint å være sammen med andre, gamle AUF-medlemmer, sier Tonje Brenna.

Vi hadde mer enn nok med oss sjøl.

Tonje Brenna

22.07.2021
07:00
18.08.2021 11:57



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker