Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Valg av representanter til fylkesting og kommunestyrer avholdes hvert fjerde år og faller på samme dag. I år er valgdagen satt til 9. september. Hvert fylke og hver kommune utgjør én valgkrets.

ph

Nye fylkeskommuner

I dag er det 18 fylker. De skal skrelles ned til 11 og tre i kraft fra 1. januar 2020. Seks splitter nye skal oppstå. Det betyr at velgerne i høstens valg får sitt første møte med disse fylkeskommunene.

Nåværende Aust-Agder og Vest-Agder skal smeltes sammen til Agder, mens nye Vestland fylke vil bestå av dagens Hordaland og Sogn og Fjordane. Troms og Finnmark blir én fylkeskommune, og Viken er et resultat av sammenslåingen mellom Buskerud, Akershus og Østfold.

Det nye Innlandet vil bestå av dagens Oppland og Hedmark. Trøndelag fylke ble en realitet 1. januar 2018 og er et resultat av at Nord- og Sør-Trøndelag sa ja til å slå seg sammen.

Spøker for mobilisering

Valgdeltakelsen i lokalvalgene er alltid lavere enn ved stortingsvalg. Forrige fylkestingsvalg var i 2015. Da stemte 56 prosent av norske velgere. Fire år tidligere, i 2011, var valgdeltakelsen 60 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning var valgdeltakelsen 71 prosent i 1979.

ph

Frammøtetallet i 2015 var det nest laveste i fylkestingsvalgenes historie og bare så vidt over bunnoteringen på 55,6 prosent i 2003. Til sammenligning var valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2015 på 60 prosent. Urovekkende lavt, mente en rekke stortingspolitikere.

Valgforskere mener deltakelsen har vært lav fordi det er lang avstand mellom folk og fylkesnivået. Det er også en frykt for at oppgavene som er tildelt de nye fylkene etter sammenslåingene, heller ikke vil mobilisere og friste velgerne til stemmeurnene i større grad enn nå.

1. Hva blir så de viktigste sakene i fylkestingsvalget?

Her er trolig de største stridstemaene:

• Tvangssammenslåing av fylker

• Gratis pc og skolemat i videregående skoler

• Klima og miljø versus bompenger

• Fritt skolevalg og nærskoleprinsipp

• Nedleggelse av politistasjoner, passkontor og domstoler

• Satsing på kollektivtransport

• Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene

• Lokalsykehus og lokale fødetilbud

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning tror særlig klima og miljø versus bompenger blir en het potet. I nye fylker som Viken og Troms og Finnmark kan også de kontroversielle sammenslåingene påvirke stemmeutfallet.

– Det blir spennende å se om dette påvirker personstemmegivningen, altså at velgerne stemmer på enkeltkandidater ut i fra hvilket av de gamle fylkene de tilhører, sier Bergh til FriFagbevegelse.

Ifølge Bergh er fylkestingsvalgene vanligvis mer preget av rikspolitikk enn kommunevalgene.

– Velgerne har begrenset interesse for og kunnskap om fylkestinget, og mange stemmer derfor på det partiet de ellers ville ha stemt på ved et stortingsvalg, påpeker valgforskeren.

Saken fortsetter under bildet.

Ja eller nei til gratis skolemat? Det er en mye omtalt sak før fylkestingsvalget.

Nanna Aanes Wolden

2. Hvem kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalget?

• Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2019 og som er, eller har vært, registrert bosatt i Norge.

• Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2019, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2019.

• Øvrige utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2019, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.

ph

Det er, med andre ord, altså flere som har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. Ved stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett.

3. Hvem blir valgt?

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ. Fylkestinget tar beslutninger om blant annet videregående opplæring, fylkesveier, lokal kollektivtransport og kulturtiltak.

Ved fylkestingsvalg skal man velge hvilke representanter fra ulike partier eller grupper som man ønsker skal sitte i fylkestinget. For å finne ut hvem som blir valgt, må fylkesvalgstyret først finne ut hvor mange representanter de forskjellige partiene eller gruppene får til kommunestyret. Dette gjøres ved opptelling av stemmesedlene og kalles mandatfordeling.

Deretter teller fylkesvalgstyret opp personstemmene for å finne ut hvilke kandidater som blir valgt fra hvert parti eller gruppe. Dette kalles kandidatkåring. Ved fylkestingsvalg kan man gi personstemmer ved å sette kryss i ruten ved navnet til kandidatene man ønsker å stemme på. Personstemmer har kun betydning for kandidatkåringen.

4. Hva skjer når du stemmer i nye fylker og kommuner?

Ved årets valg stemmer innbyggerne på det nye fylkestinget og kommunestyret som trer i kraft noen måneder etter valget. Kommune- og regionreformen har innvirkninger på mange områder i Norge, ikke minst gjelder dette for hvordan kommunestyre- og fylkestingsvalgene i år skal gjennomføres i de kommunene som blir slått sammen og regionene som blir opprettet fra 1. januar 2020.

ph

Valget skal gjennomføres som om grenseendringene allerede er gjennomført. Dette gjelder alle kommuner og fylkeskommuner som er omfattet av sammenslåinger, grensejusteringer og delinger.

Det betyr følgende: Alle som stemmer ved årets valg, velger også representanter til kommunestyret og fylkestinget i de nye enhetene som trer i kraft neste år.

5. Hva er en stemmeseddel?

Stemmeseddelen til fylkestingsvalget er blå. Også ved dette valget må det stå et minimum antall på syv kandidater på listen. Maks antall avgjøres av størrelsen på fylkestinget – i tillegg til hvor mange representanter som skal velges. Ved fylkestingsvalget kan du gjøre endringer på stemmeseddelen. Reglene er de samme som for kommunestyrevalg, med unntak av slengerstemmer. Det vil si å føre opp kandidater fra et annet parti eller liste som du ønsker å gi en personstemme til. Det er ikke anledning til å gi slengerstemmer ved fylkestingsvalget.

Kilder: valg.no, snl.no og NTB