Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I dag får husholdningene strømstøtte når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattimen.

Over dette nivået betaler staten 90 prosent av strømprisen.

Nå foreslår regjeringen å øke terskelverdien fra 70 til 73 øre per kilowattime eksklusiv merverdiavgift fra 1. januar 2024.

Forslaget er i tråd med statsbudsjettet som Stortinget skal behandle.

Skal stille opp

– Vi skal stille opp så lenge strømprisen er høy, sier Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Marianne Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

Hvor lenge den høye strømprisen vil vedvare, kan få si noe om.
– Derom strides de lærde, kommenterer Næss.

Tre øre høres ikke mye ut, men for staten kan endringen gi en reduksjon i utgiftene på om lag 600-700 millioner kroner sammenlignet med å videreføre dagens terskelverdi.

For husholdningene vil endringen i gjennomsnitt utgjøre mellom 250 og 300 kroner i løpet av et år, anslås det i forslaget.

– Det er en stor energiomstilling som foregår. Vi skal over til fornybart. Europa har mistet mye gasstilførsel fra Russland. Det er en krevende tid vi er inne i. På mellomlang sikt kommer prisene til å svinge. Vi skal stille opp, sier Marianne Sivertsen Næss.

Nå er situasjonen litt bedre enn for to år siden, men fortsatt er strømprisen klart høyere enn den har vært historisk.

Tøft i bedriftene: Industrien frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Frp vil ha makspris

Energipolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Terje Halleland, er kritisk til hele strømstøtteordningen.

– Dette viser at regjeringen ikke ser på dagens strømpris som et problem, men forventer at forbrukere og næringsliv skal tilpasse seg en høyere strømpris. I en tid hvor mye blir dyrere, som strøm, mat og drivstoff, kunne regjeringen satt inn tiltak som hadde bedret situasjonen, sier han til FriFagbevegelse.

– I stedet øker de terskelen for strømstøtte til forbrukeren og gjør ingenting for næringslivet, legger han til.

Fremskrittspartiet har tidligere gått inn for en makspris for strøm på 50 øre per kilowattime inkludert merverdiavgift, for både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv. Strømstøtten settes da til 100 prosent over 50 øre.

Kraftproduksjon: Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Rødt: – Holdt for narr

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, er mot hele strømstøtteordningen. Rødt har foreslått en makspris på 35 øre.

– Premisset for strømstøtten er at den skal være midlertidig mens regjeringen jobber med de langsiktige tiltakene for å få ned strømprisene. Derfor har både Energikommisjonen og Strømprisutvalget levert innstillinger til regjeringen, sier Sofie Marhaug til FriFagbevegelse.

Marhaugs inntrykk er at det eneste tiltaket som har kommet fra regjeringen, er å bygge mer kraft.

– Det gir ikke billigere strøm i markedet som er nå. Regjeringen holder egentlig bare folk for narr gjennom utredninger som ikke fører fram, sier hun.

– I stedet burde regjeringen gjøre strukturelle grep for å gjøre noe med dette. I så måte var landsmøtet i Fellesforbundet oppløftende. Færre og færre tror det er mulig å bygge seg ut av strømkrisen, sier Sofie Marhaug.

Les også: Regjeringen vil ikke gjøre drastiske grep for å begrense strømpris-smitte fra Europa

Fra 2021

Stortinget innførte strømstøtteordningen for husholdninger i desember 2021, for å kompensere for ekstraordinære høye utgifter til strømforbruk.

Ordningen har senere blitt endret og forlenget flere ganger. Det gis ikke støtte for forbruk over 5000 kWt per måned per målepunkt.

Fra september 2023 ble prinsippene for utmåling av strømstøtte endret slik at stønadssatsene beregnes time for time, og ikke basert på månedlig gjennomsnittlig prisnivå.

Dette innebærer at husholdningene får strømstøtte for timer der elspotprisen overstiger 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i det prisområdet husholdningen tilhører.

Terskelverdien på 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift har ikke vært endret siden ordningen ble innført med virkning desember 2021.

SV: Ordningen blir bedre

SV-representant i energikomiteen på Stortinget, Lars Haltbrekken, ser ingen grunn til å reagere på økningen.

– Det er snakk om en prisjustering for en ordning som egentlig bare blir bedre, siden det er gjort endringer ved at støtten blir timesvariert, sier han til FriFagbevegelse.

For Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss, er ikke synspunktene fra Frp og Rødt nye.

Hun viser til Strømprisutvalget som har levert sin innstilling og som har belyst ulike tiltak som kan påvirke strømprisen.

– Det som er helt sikkert, er at utvalget ikke trekker fram makspris som både Rødt og Frp går inn for. Det er ingen god idé i en tid hvor det nettopp er knapphet på kraften. Rødt har heller ingen energipolitikk som kan løfte oss ut av problemet med strømpriser. Det vil kreve mer kraftproduksjon. Det holder ikke med enøk-tiltak og makspris. Det vil heller føre til en rasjonering, mener Sivertsen Næss.

Hun avfeier også Hallelands syn på at regjeringen ikke har gjort noe for næringslivet.

– De fikk strømstøtte i fjor. Og forrige uke meldte Statkraft om salgsdobling av sine fastprisavtaler. Det blir for karikert når Rødt og Frp velger ut ett enkelttiltak og later som om det er det eneste vi gjør, for listen over tiltak begynner etter hvert å bli ganske lang, sier Marianne Sivertsen Næss.