Vanja Krøvel

vanja.krovel@lomedia.no

I fjor høst var strømprisene historisk høye. Siden den gang har prisene falt, men likevel er strømmen langt dyrere enn hva den var før 2022. Det kan betyr krise for norsk industri. 

FriFagbevegelse har snakket med flere bedrifter som hadde store utfordringer forrige vinter. De forteller fortsatt om frykt for oppsigelser, tøffe konkurransevilkår og minsket investeringsevne.

Flere retter også kritikk mot regjeringen og mener politikken ikke er industrivennlig. Les regjeringens svar nederst i saken.

Nylig fortalte Isak Lekve fra tenketanken De Facto at de frykter høy strømpris vil ødelegge norsk industri.

Frode Alfheim, leder i Industri Energi, uttalte til E24 at han er bekymret for retningen på strømprisene. 

– Ingen forutsigbarhet

– Vi har et stort ønske om å bli grønnere og bruke mer elektrisitet, men strømprisene gjør situasjonen vanskelig, sier Ove Vehusheia, klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass på Birkeland. 

Hos dem jobber rundt 230 ansatte med å smelte pulverisert sand og mineraler til glassfibertråder.

Vehusheia forteller at store deler av deres produksjonskostnader går til strøm.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier Vehusheia. 

Tidligere i år varslet de at de høye strømprisene kunne gi knekken for sørlandsbedriften. I fjor gikk bedriften med et underskudd på 2,4 millioner kroner.

3B Fibreglass ligger i strømregionen sør (NO2). Dette er nå den dyreste strømsonen i Norge. 

– Strømkrisa er langt fra over. Strømprisene er variable og det er ingen forutsigbarhet for industrien, sier Vehusheia. 

3B Fibreglass konkurrerer på det internasjonale markedet. Konkurrentene i Afrika, Kina og Midtøsten opererer med helt andre forutsetninger og uten samme avgifter på utslipp. Disse er det svært vanskelig å konkurrere mot, forteller Vehusheia.

Han er tydelig på hva som må til for at norsk industri skal være konkurransedyktige på et internasjonalt marked.

– Vi må få kontroll over prismarkedet på energi i Norge. Markedet i Europa kan ikke diktere prisene i Norge, sier Vehusheia.

– Hvis Norge ikke klarer å konkurrere internasjonalt, så forsvinner industrien helt.

– Vi har et stort ønske om å bli grønnere og bruke mer elektrisitet, men strømprisene gjør situasjonen vanskelig, sier Ove Vehusheia.

Tormod Ytrehus

Frykter oppsigelser

På aluminiumsverket Alcoa Lista er strømkrisa heller ikke avblåst.

– En tredjedel av produksjonen er lagt ned på grunn av høye strømpriser. Planen er å starte opp igjen, men i dagens situasjon går ikke det, sier Steinar Syvertsen, leder for Lista kjemiske Fagforening i Industri Energi ved Alcoa Lista.

De har nå gått over til en fastprisavtale, men strømprisene er fremdeles høye.

– Hvis dette fortsetter, med høye strømpriser og en dårlig markedssituasjon i Europa, så frykter jeg for arbeidsplassene hos oss, sier Syvertsen.

Nå vurderer de amerikanske eierne å stenge virksomheten, skriver NRK. Skulle det skje, risikerer 270 ansatte å miste jobben

Syvertsen håper fortsatt at ting kan snu, selv om ingen bedrifter ønsker å drive når tallene er røde.

– Om det skulle gått galt, vil ringvirkningene også i Farsund kommune bli dramatiske, sier han.

Innsikt: Hva betyr EUs fjerde energipakke? Seks spørsmål og svar

For dyre fastprisavtaler

Tidligere i år førte de høye strømprisene til 18 permitteringer for lokalbedriften Dokka Fasteners.

Nå er den verste krisa avverget og arbeiderne tilbake på jobb, men risikoen er der fremdeles.

– Norsk industri kan ikke få høyere strømpriser. Det går ikke, sier Bjørn Hansson.

Selv om de ikke lenger sliter selv, mener Bjøn Hansson at økning i strømprisene vil ha store negative konsekvenser for industrien.

Sissel M. Rasmussen

Hansson er klubbleder ved Dokka Fasteners, som produserer store bolter, hovedsakelig til vindturbiner, hvor han har arbeidet i 20 år. 

De har valgt å ikke binde seg til fastprisavtaler på dagens prisnivå.

– Disse er for høye for å opprettholde konkurransekraften, og vi ser at fastprisene har falt de siste 12 månedene, sier administrerende direktør André Klaseie.

– Vi må derfor ta risikoen ved å kjøpe til spotpris inntil prisene er på et konkurransedyktig nivå, fortsetter han.

Selv om de ikke lenger sliter selv, mener Hansson at økning i strømprisene vil ha store negative konsekvenser for industrien.

Debatt: Vi er i ferd med å bli et land som ikke kan tåle tanken på at en bedrift går konkurs

Investeringsevnen minsker

På bildelfabrikken Aludyne i Farsund hadde de rundt 60 millioner høyere strømkostnader enn normalt i 2022.

– Det er klart at det går på lønnsomheten vår å ha så høye strømpriser, sier fabrikksjef Lill Hege Hals.

Den amerikanskeide bedriften har tapt over 180 millioner kroner siden 2021. I midten av november ble 30 ansatte sagt opp, ifølge Fædrelandsvennen.

Fabrikksjef Hals avviser at oppsigelsene kom som følge av høye strømpriser, men sier at strømprisene likevel spiser opp marginene.

– Mindre kapital gjør det vanskelig å gjøre investeringer i framtida. Det er en stor utfordring, sier Hals.

Fabrikken har en del av strømmen i fastpris, men fremdeles er strømkostnadene høye.

Nå er en del av overskuddet til Aludyne helt forsvunnet. De gjør sitt for å opprettholde lønnsomheten, men investeringsevnen og vekstmuligheten er lavere.

– Det hadde ikke skadet med litt mer forutsigbarhet og støtte fra det offentlige, sier Hals.

Høy strømpris fører til økt utslipp

Byggevareprodusenten Huntonit hadde i fjor totalt elleve uker med full stans i produksjonen. Nå er produksjonen trappet ned og driftsukene er kortere.

– Jeg er urolig for vinteren. I fjor ble over hundre ansatte permittert, sier Edvart Høyåsen, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundets medlemmer ved Huntonit

I dag dekkes litt av strømforbruket gjennom en gunstig fastprisavtale. Men når den går ut i 2027 er det grunn til bekymring, mener Høyåsen.

Han regner med at en ny avtale vil kunne koste tre eller fire ganger mer enn dagens avtale.

– Jeg er urolig for vinteren. I fjor ble over hundre ansatte permittert, sier Edvart Høyåsen.

Håvard Sæbø

Høyere strømpriser vil også påvirke klimagassutslipp, forteller Høyåsen.

– Huntonit er en energikrevende bedrift. Vi kan veksle mellom strøm og gass på energiforbruket. I det siste har vi brukt mye gass, fordi strømmen er for dyr. Det øker også de lokale utslippene av CO₂, sier Høyåsen.

Aktuelt: Vedum vil kutte i utenlandskabler – får full støtte fra Industri Energi

Ikke industrivennlig politikk

Flere av bedriftene er kritiske til regjeringens industripolitikk. De peker på manglene stabilitet og dårlige rammevilkår.

Steinar Syvertsen i Alcoa Lista er en av flere som kritiser regjeringens endringer i CO₂-kompensasjonsordningen.

Ordningen skal kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO₂-utslipp. 

Nå har regjeringen foreslått i sitt statsbudsjett for 2024 å øke kvoteprisgulvet. Dette betyr at bedriftene må betale en større andel av kvotene selv. 

– Vi får en årlig økning på rundt 60 millioner kroner på grunn av endringene i CO₂ kompensasjonen, sier Syvertsen. 

Fabrikksjef fabrikksjef Lill Hege Hals i Aludyne mener regjeringen ikke fører en industrivennlig politikk.

– Regjeringen har ikke vært villig til å kompensere for strømprisene. Politikken som føres, er ikke industrivennlig. Man snakker om det grønne skiftet og landbasert industri, men det oppleves ikke som om det satses på, sier Hals. 

Kommentar: Ap-ledelsen er påfallende defensiv og selvforherligende

Dette svarer regjeringen

Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten i Nærings- og fiskeridepartementet svarer på e-post at energisituasjonen nå er mer under kontroll, og at Norge har en av de laveste strømprisene i Europa. 

– Regjeringens viktigste strømprisgrep har vært å få på plass markedet for fastprisavtaler, skriver Bjørnflaten. 

Hun anbefaler alle bedrifter som trenger forutsigbarhet å vurdere slike fastpristilbud.

– Det viktigste vi kan gjøre er å bygge ut mer kraftproduksjon og å bruke strømmen vi produserer mer effektivt, skriver Bjørnflaten videre. 

Hun trekker også frem energitilskuddsordningen regjeringen lanserte i fjor, der 85 prosent av støtten gikk til over 2000 bedrifter som investerte i Enøk-tiltak som solceller, etterisolering og andre energibesparende tiltak.

Hevningen av kvoteprisgulvet ved CO₂-kompensasjonen har, ifølge Bjørnflaten, skjedd fordi kostnadene med ordningen har økt betraktelig.

Hun skriver at ordningen ville kostet cirka 94 milliarder kroner i perioden 2021 til 2030. Til sammenligning brukte staten totalt 6,7 milliarder kroner på CO₂-kompensasjon fra 2013 til 2020.  

– Regjeringen vil fortsette den svært nære dialogen med industrien. Vi samarbeider om klimapartnerskap, og jeg er sikker på at vi kan finne gode løsninger sammen.