Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med er nødvendig for framtida til norsk industri, slår en fersk rapport fra tenketanken De Facto fast.

– Den viktigste løsningen på strømkrisa er ikke å bygge mer kraftproduksjon. Det er ikke forholdet mellom forbruk og etterspørsel i Norge som er årsaken til de høye strømprisene, sier utreder Isak Lekve i De Facto.

Løsninger på krisa

Tirsdag presenterte han rapporten «Farvel til kraftbørsen» på Industriaksjonens seminar om kraftpolitikk i Oslo.

De Facto mener den eneste realistiske løsningen, om Norge ønsker norsk industri i fremtiden, om det så er tradisjonell kraftforedlende eller ny og grønn, er å ta kontroll over kraftmarkedet.

Det innebærer ikke å løsrive seg fra kablene eller å stoppe å eksportere overskuddskraften.

I stedet tas det til orde for følgende løsninger:

• Kraftsystemet i Norge må organiseres slik at prisen settes basert på produksjonspris

• Forbrukere og næringsliv må sikres lavere priser enn i våre naboland

• Kraft må blir betraktet og behandlet som infrastruktur som skal legge grunnlaget for annen industri

– Kraftens rolle må revurderes slik at den ikke lengre behandles som en ren handelsvare, men i stedet betraktes som infrastruktur og en verdifull ressurs for å fremme norsk verdiskaping, sier Lekve.

For ham innebærer det å si nei til et eget TikTok-senter på Hamar og «tvilsomme grønnvaskingsprosjekter som elektrifisering av sokkelen med kraft på land».

– Vi må prioritere kraften til grønne industriprosjekter som sikrer det vi skal leve av i framtida, sier han.  

På kollisjonskurs med utvalg

Det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser er å sikre at Norge har overskudd på kraft.

Det er konklusjonen til det regjeringsoppnevnte strømprisutvalget i en ny rapport.

For å sikre lave og konkurransedyktige priser på sikt, og også skjerme norske forbrukere fra de største prissvingningene, er politikk for å sikre et varig kraftoverskudd det viktigste tiltaket, skriver utvalget.

Utvalget er på kollisjonskurs med Lekve og De Facto. De synes ikke løsningen er mer utbygging fordi det ikke vil redusere norske strømpriser og reetablere Norges konkurransefortrinn.

– De tre siste årene har vi hatt et stort overskudd av kraft i Norge. Vi kan jo fortsette å gjøre det overskuddet gradvis større, men det må bli urealistisk høyt for å få tilbake situasjonen med lavere strømpriser i Norge enn på kontinentet, mener Lekve.

Ifølge Lekve har Norge hatt et solid kraftoverskudd i årene med strømkrise. I 2021 og 2022 var overskuddet på henholdsvis 17 terawattimer (TWh) og 13 TWH

I år er det ventet at overskuddet vil bli enda større enn i 2021.

– Vi ønsker å eksportere og ha utveksling og avtaler. Vi ønsker et system der det er politisk mulig å fastsette et lavere prisnivå i Norge. Det er norsk industri helt avhengig av. Industrien her til lands er ikke bygget på lave eller høye strømpriser, men at prisene er lavere, legger han til.

Aktuelt: Bjørn Sigurd vet hvordan regjeringa kan vinne neste stortingsvalg

Uenig med De Facto

Lekve synes strømprisutvalgets foretrukne løsning med mer kraft er helt misforstått.

Det er Nora Hansen, som satt LOs representant i utvalget, uenig i.

– Jeg forstår at man kan være bekymret på kort sikt fordi det tar tid å bygge ut kraft, sier Hansen til FriFagbevegelse.

– Hele Europa, inkludert Norge, er i en vanskelig situasjon i tida framover. Vi har knapphet på energi, og det kommer til å ta tid å bygge opp ny kraft. Prisene har dessuten stabilisert seg på et høyere nivå enn før, understreker hun.

Ifølge Hansen er det stor bekymring rundt konkurransekraften på kort sikt. Da er løsningen å ty til andre inngrep som støttetiltak, sier hun.

– På sikt er det å bygge ut kraft det eneste Norge kan gjøre for å bevare industriens konkurransefortrinn. Det går ikke an å leve av subsidier på sikt, mener hun.

Hansen legger vekt på situasjonen med det usikre prisbildet i Europa.

– At det diskuteres i alle land om man trenger å gjøre et slikt inngrep, er en erkjennelse av at det tar lang tid å bygge ut kraft, sier LOs representant i strømprisutvalget.

Makspris og toprissystem

I rapporten til De Facto nevnes det flere ulike tiltak for å reetablere det norske konkurransefortrinnet.

– Erfaringene fra andre land tyder på at det først og fremst er den politiske viljen som stenger for å reformere kraftsystemet, sier Lekve.

Basert på dette anbefaler De Facto følgende tiltak:

• Makspris på strøm (30-50 øre per kWh) basert på produksjonskostnader og påslag for både privatkunder og næringsliv.

• Toprissystem for norske husholdninger slik at normalt forbruk gis en politisk bestemt pris, mens høyt forbruk reguleres etter markedsprinsipper og dermed koster betydelig mer

• Legge ned strømsalgselskapene. Etablere en StatStrøm som kjøper kraften fra kraftprodusentene og får i oppdrag å levere denne til kostpris til forbrukerne

• Toprissystem som skiller strømprisen i Norge fra den markedssatte prisen på strømmen vi eksporterer

• Regulering av krafteksporten for å holde prisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser

• Reforhandling av avtalene om drift av de to utenlandskablene som åpnet i 2021

Norge bør også si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og melde seg ut av energibyrået Acer for å bestemme kraftpolitikken av hensyn til industri, arbeidsplasser og forbrukere, ifølge De Facto.

Les også: Fellesforbundet sier nei til Acer: – Et meget kraftig oppgjør