Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Landsmøtet i Fellesforbundet har vedtatt at Norge skal melde seg ut av EUs energibyrå Acer, si nei til EUs 4. energimarkedspakke og dermed bryte med en markedsliberal styring av krafta.

Bjørn Sigurd Svingen, tillitsvalgt for Raufoss Jern og Metall og leder i LO i Vestoppland, er hundre prosent enig med sitt eget forbund. Han tar til orde for at Norge legger om kraftpolitikken.

– Det eneste som kan redde regjeringsprosjektet ved neste stortingsvalg er at Ap og Sp begynne å se på strøm som infrastruktur og ikke en handelsvare. Da vil de også i større grad oppleve å få folkets gunst, sier Svingen, som er fra industrikommunen Vestre Toten i Innlandet, til FriFagbevegelse.

Politisk styring

Kravet fra Fellesforbundet og Bjørn Sigurd Svingen er at strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Vedtaket på landsmøtet var et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken.

– Strøm er et av de viktigste konkurransefortrinnene vi har, men som vi er i ferd med å miste. Jeg mener at vi må få nasjonal kontroll og politisk styring over krafta, sier Svingen.

Han deler synet til sin egen forbundsleder. Jørn Eggum uttalte nylig til Klassekampen at regjeringen må legge om kraftpolitikken.

Eggum mener regjeringa står overfor to valg:

«Å være på lag med høyresida i å støtte markedskreftene, eller å tøyle dem for å beholde kontrollen over kraftsystemet».

– Krafta er vår, og at den skal være under nasjonal styring. Å se på strøm som en handelsvare er ikke god sosialdemokratisk politikk, understreker Svingen.

Aktuelt: Norge frikjent i Acer-saken

Renter og høye priser

Han er fagforeningsleder for ansatte ved 15–20 produksjonsbedrifter og har tidligere tatt til orde for at elektrisk kraft skal være et fellesgode for husholdninger og innenlands produksjon.

– Kraftspørsmålet henger tett sammen med situasjonen til innbyggerne. Det hjelper lite med en strømstøtteordning så lenge vi har galopperende renter og høye priser på melk og brød. Alt henger sammen med alt. Vi lever i en dyrtid med raskt økende forskjeller, påpeker Bjørn Sigurd Svingen.

Kraftopposisjonen på Fellesforbundets landsmøte fikk også flertallet med seg på å reforhandle avtalene om kraftkabler til utlandet. Målet er å redusere prissmitten.

Derfor var det gledelig for Svingen å lese rapporten som det regjeringsutnevnte strømutvalget nylig la fram. Rapporten slår fast at det ikke er mulig å unngå prissmitte fra Europa med mindre man kutter utenlandskablene.

– Dette er en viktig anerkjennelse av at utenlandskablene har en innvirkning på strømprisen. Det tok lang tid for regjeringen å innrømme at disse kablene påvirker prisene i sterk grad, sier han.

Aktuelt: Frykter høy strømpris vil ødelegge norsk industri

Fellesforbundets Bjørn Sigurd Svingen på LO-kongressen i 2022.

Martin Guttormsen Slørdal

Ap lytter til Fellesforbundet

Marianne Sivertsen Næss (Ap), som er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, synes innspillet fra Svingen i Fellesforbundet om å legge om kraftpolitikken er viktig.

– Ap har nå et programarbeid mot 2025. Fellesforbundet har en viktig stemme, og vi lytter alltid til hva de sier. Det betyr ikke at vi blir enige i absolutt alt, og sånn har det aldri vært. Men jeg tenker at vi som parti nå skal diskutere dette i fellesskap, sier Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

På spørsmål om hun er enig i at vi trenger å få en politisk styring av krafta, svarer Ap-politikeren at regjeringens klare mål er å ha rimelige strømpriser. Og at norske priser skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

– Det enkle prinsippet er at dersom vi har mye av noe, blir prisen lav. Dersom vi har lite av noe, blir prisen høy. Vi må sørge for at vi har mye energi tilgjengelig. Da får også norsk industri rimelige strømpriser som et konkurransefortrinn, påpeker hun.

Bestemmer selv

Sivertsen Næss gjør nevner at strømprisen er langt lavere nå enn for ett år siden. Hun sier også at norske myndigheter bestemmer om det skal bygges ut kraft og nett. Det samme gjelder hvilke kabler som skal bygges ut.

Som eksempel nevner hun at regjeringen tidligere i år sa nei til den forrige regjeringens plan om å bygge en kabel til Storbritannia.

– Strømprisene for husholdningene settes også i praksis av Stortinget. Strømstøtte fungerer sånn at strømprisen ikke kommer til å gå amok for folk. Selv om prisene går tilbake til ekstreme nivåer, kommer folk til å bli skjermet mot de verste prisøkningene, understreker Ap-politikeren.

For at industri og næringsliv skal sikre seg på et rimelig prisnivå, som gjør at de er konkurransedyktige i Norge, er det et mulig scenario å ta krafta av bærs gjennom fastprisavtaler, ifølge Sivertsen Næss.

– Vi må gi folk og næringsliv trygghet framover. Strømprisene er på vei i riktig retning, og vi setter pris på alle innspill som kan bidra til at folk får mer trygghet, sier hun.

Skor seg for vinteren

Bjørn Sigurd Svingen er for at vi skal ha kraftutveksling og eksport av kraft når det er overskudd, men at vi sikrer nasjonal kontroll over flyten i kablene.

Han er mindre bekymret på bedriftenes vegne nå enn da strømprisene var på sitt høyeste i fjor.

– Selv om bedriftene har levd godt på negative priser i sommerhalvåret, har de ikke ligget på latsiden med å tegne fastprisavtaler for deler av forbruket. Så fort kuldegradene kom i november, steg også prisene, sier han.

Negative strømpriser betyr at timeprisene for strøm er lavere enn null kroner per kilowattime.

– Jeg er bekymret for industrien generelt så lenge ikke kraftspørsmålet er avklart. Bedriftene legger seg ikke på rygg for å dø, men de sparer energi ved å effektivisere og gjør så godt de kan i en svært krevende periode med ustabile priser, påpeker Svingen.

Mye lest: Vigdis (87) jobber fortsatt: – Jeg holder på så lenge hodet er klart