Kommentar
Ap-ledelsen er påfallende defensiv og selvforherligende
Jonas Gahr Støre burde innrømme rett ut at de økonomiske tiltakene ikke er tilstrekkelige, og at folk har grunn til å være urolig, skriver Kjell Werner.
Jonas Fagereng Jacobsen
Det er tydeligvis velgernes opplevelse som er problemet, ikke politikken.
Lørdag og søndag samles sentrale Ap-folk fra hele landet til strategikonferanse på Gardermoen.
Det historisk dårlige lokalvalget i høst skal evalueres og kursen framover blir så staket ut.
For første gang siden 1924 er ikke Arbeiderpartiet lenger landets største parti. Ap fikk en oppslutning på 21,6 prosent i årets kommunevalg. Høyre landet på 25,9 prosent. Det ble bokstavelig talt en blåmandag.
Det hører med til historien at Ap gjorde det svært dårlig også ved lokalvalget for fire år siden. I 2015 gikk det derimot relativt bra. Da endte Ap på 33 prosent, med Jonas Gahr Støre som relativt fersk Ap-leder.
Da Støre oppsummerte situasjonen kort tid etter høstens dårlige valg, ville han ikke bruke ordet krise.
«Jeg forstår at mange kaller det en krise. Jeg erkjenner også at situasjonen er alvorlig», sa Støre og innrømmet at valget ga et altfor dårlig resultat. «Det er også samlet sett mitt ansvar», la han til.
På denne bakgrunn ble hele partiet invitert til å gi «ærlige og åpne vurderinger» av valgkampen og de politiske sakene.
Det er foretatt velgeranalyser og medlemsundersøkelser. I tillegg har det vært en bred behandling i partiorganisasjonen. Dette er oppsummert i en åtte siders rapport som legges fram for helgens strategisamling.
I utkastet til rapporten poengteres det at Ap har tapt oppslutning over lang tid. «Hovedårsaken til det dårlige valgresultatet i 2023 er ikke å finne i den intensive valgkampen», kan vi lese.
«Den viktigste saken for velgerne ved dette valget var bekymringen for landets og egen økonomi. Til tross for mange tiltak fra regjeringen opplevdes de ikke som tilstrekkelige til å møte utryggheten, og ikke nok til å hindre at store grupper av befolkningen har fått dårligere råd», heter det i en av konklusjonene.
Midt i dette sitatet finner vi ordet opplevdes. Det er tydeligvis velgernes opplevelse som er problemet, ikke politikken. For dårlig kommunikasjon altså.
Ap-ledelsen innrømmer at partiet ikke har lyktes med å gi tilstrekkelig økonomisk trygghet i en tid der mange kriser gjør at folk føler stor uro. «Partiets ledelse bærer et særlig ansvar for dette», kan vi lese. Merk at det her er følelsene som er problemet.
«Budskapet om trygg økonomisk styring har ikke nådd fram, og Arbeiderpartiet har ikke hatt en kommunikasjon som har skapt trygghet for folk», heter det videre. For dårlig kommunikasjon nok en gang.
For å vinne valg i framtiden må det tas både politiske og organisatoriske grep. Og her etterlyses det et løft fra hele partiet for å styrke tilliten.
Det fagligpolitiske samarbeidet med LO framheves som avgjørende for at Ap skal vinne valg. I den forbindelse vises det til at Ap står stadig svakere blant LOs medlemmer.
Programarbeidet fram mot stortingsvalget i 2025 er startet, og Ap-nestleder Tonje Brenna har fått ansvaret for denne prosessen. Det skal jobbes fram en strategi for 2025. Den skal behandles på landsstyremøtet i april 2024.
På partimålinga til FriFagbevegelse i november hadde Ap en oppslutning på 21 prosent mens Høyre fikk 27,9 prosent. Mest interessant er det å merke seg at Ap har lav lojalitet. Bare halvparten av de som stemte Ap ved stortingsvalget i 2021 holder nå fast på Støres parti.
17 prosent av de frafalne er usikre og har dermed satt seg på gjerdet. 12 prosent peker på Høyre. Her bør det nevnes at 2021-valget var relativt dårlig historisk sett, med en Ap-oppslutning på 26,3.
Erna i krise svekker ikke Høyre: Sier noe om hvor upopulær dagens regjering er, mener valgforsker
På denne bakgrunn er det åpenbart at Ap må jobbe langs to akser for å kunne vokse. De usikre velgerne må vinnes tilbake. Samtidig må Ap kapre lillavelgere som har rømt over til Høyre. Da er løsningen i hvert fall ikke å gå til venstre politisk.
Snarere vende blikket litt den andre veien. Og så må Høyre avsløres og bli stilt ansvarlig for det som vitterlig er Høyre-politikk. I dag høster partiet av det mange tror de får med Erna Solberg som statsminister etter valget i 2025.
Ap står i en krevende politisk spagat der det må inngås kompromisser. Et stort folkeparti må favne miljøforkjempere og oljearbeidere. Skattepolitikken må legge til rette for at verdier skapes og samtidig være omfordelende. Bare for å nevne noe.
Notatet som ligger til grunn for debatten på helgens strategikonferanse er påfallende defensivt og selvforherligende. Partiledelsen forsvarer politikken som føres, fullt og helt.
Valgnederlaget forklares langt på vei med at kommunikasjonen var for dårlig. De økonomiske tiltakene som regjeringen har kommet med «oppleves» ikke som tilstrekkelige. Og folk «føler» stor uro.
Ap-ledelsen burde ærlig innrømme rett ut at tiltakene ikke er tilstrekkelige og at folk har grunn til å være urolig.
Det er forståelig at Ap-ledelsen distanserer seg fra tidligere Ap-nestleder Trond Giske. Men ledelsen bør innse at Giske har truffet en politisk nerve. Oppslutningen om Nidaros sosialdemokratiske forum viser at sosialdemokratisk politikk kan fenge.
Ikke alt som kommer fra den kanten, er gangbar mynt og bør derfor møtes med motargumenter. Men en slik debatt bør føres med et åpent sinn, ikke bli forsøkt tiet i hjel. Ta Nidaros-medlemmene på alvor.
Kommentar: Giske vil gjøre Støre til en parentes i Aps historie
Den historisk høye strømprisen er en viktig årsak til at Arbeiderpartiet sliter.
Strømstøtten demper selvsagt kostnadene ganske effektivt, men dette handler også om manglende tillit til kraftsystemet.
Folk flest har problemer med å forstå at landet vårt, som er velsignet med mye vannkraft, ikke er motstandsdyktig mot prissmitte fra Europa.
Innsikt: Hva betyr EUs fjerde energipakke? Her er seks spørsmål og svar
Dyrere matvarer, dyr strøm og et høyere rentenivå merkes selvsagt hos folk flest.
Ap/Sp-regjeringen får skylda, selv om det meste av denne dyrtiden skyldes forhold utenfor landets grenser. Jobb nummer én er å dempe prisstigningen.
Norges Banks svar er høyere rente. Regjeringens bidrag er et stramt 2024-budsjett. Å pøse på med flere oljemilliarder nå vil gjøre vondt verre. Da går renta i tilfelle enda mer i været.
Vi når trolig rentetoppen i desember. Ap-strategenes håp er at det blir lysere tider om ett års tid. Da kan motvind snus til medvind for partiet.
Men dersom Ap skal klare å vinne valget i 2025, er det ikke nok med god kommunikasjon. Politikken må også fornyes.
Partiet som går under navnet ørnen i norsk politikk, trenger luft og medvind under vingene.
Stø kurs er ikke godt nok.