Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det kommer fram av et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), stilt av stortingsrepresentant Anna Molberg (H).

Hun har spurt finansministeren om fordelingsvirkningen for berørte personer av å gå tilbake til Solberg-regjeringens nivå på fagforeningsfradraget.

Koster 845 millioner

Under Solberg-regjeringen var fagforeningsfradraget på 3.850 kroner. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2020 var dette nivået foreslått nominelt videreført – det vil si samme beløp.

Dagens regjering lovte å øke fradraget.

For 2023 var fagforeningsfradraget økt til 7.700 kroner. Altså en dobling.

Ap/Sp-regjeringen prisjusterer i tillegg fagforeningsfradraget. På selvangivelsen for 2024, kan de som er medlem av en fagforening dermed trekke fra 8.000 kroner på sin selvangivelse.

Økt skatt

Å sette fagforeningsfradraget tilbake til 3850 kroner i 2024, ville spart staten for 845 millioner kroner.

Samtidig ville nesten 800.000 mennesker, som tjener mellom 550 og en million kroner, måtte betale 800 kroner i året.

De som tjener mellom 300.000 og 450.000 – ville i gjennomsnitt fått 400 kroner mer i skatt.

De som tjener mellom 450.000 og 550.000 ville fått 600 kroner mer i skatt. Det samme gjelder de som tjener mellom 1 million kroner og mer.

Støtter arbeidslinja

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til FriFagbevegelse at det ikke er tilfeldig at fradraget nå prisjusteres.

– Hvis du ikke gjør det, blir det i realiteten et passivt kutt, sier han til FriFagbevegelse.

– Fagforeningsfradraget treffer veldig bra. Sammen med økt pendlerfradrag, økt fradrag for diett og økt reisefradrag, bidrar vi samtidig til et godt organisert arbeidsliv. Spesielt fagforeningsfradraget er viktig i så måte, sier han.

Og legger til at dagens Sp/Ap-regjering er veldig opptatt av arbeidslinja, og at fagforeningsfradraget er et middel også for det.

– Det er med på å skape et ryddig arbeidsliv, og er et fradrag direkte til de som er aktive i arbeidslinja, mener han.

Budsjettarbeidet

Anna Molberg avviser at det ligger noe dramatikk rundt spørsmålet hun stilte til finansministeren.

– Det er rett og slett for å få tallene på bordet og se hva det koster. Alle partier som er i opposisjon gjør dette med full rett uten at man skal tolke endret politikk inn i det, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun vil helle ikke kommentere svaret. Men sier at Høyre har saldert sine alternative budsjett med sin politikk hele veien med samme nivå som da de satt i regjering, og at det ikke er hemmelig.

LO: – Viktig anerkjennelse

Nestleder i LO, Steinar Krogstad, mener fradraget opplagt er viktig for de som får det. Men mener anerkjennelsen av det organiserte arbeidslivet som fradraget betyr, er like viktig. Både for Norge som samfunn og ikke minst hele arbeidslivet.

– Spesielt under koronaen hørte vi fra den borgerlige regjeringen betydningen av hva det organiserte og tillitsbaserte arbeidslivet bidro til. Uavhengig av politisk flertall påpekes det at et organisert arbeidsliv er viktig for lønnsdannelsen, produktiviteten og omstillingsevnen, samt for seriøse forhold. Tariffavtaler er også nødvendig for å redusere lavlønn. Da er fradraget et lite håndslag fra politikerne. Det er der forskjellene kommer fram, sier Steinar Krogstad.

– Der dagens regjering har en aktiv politikk for å styrke det organiserte arbeidslivet, er det bare tomprat og til og med motarbeidelse fra de borgerlige, mener Steinar Krogstad.