Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ytelsene for barnetrygd, uføretrygdede, enslige minstepensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er noe av det som jekkes opp i SVs alternative budsjett for 2024.

– Det å bygge en solid velferdsstat, som er raus og universell, er avgjørende for at Norge skal være et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og like muligheter, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV, til FriFagbevegelse.

SV har en direkte innvirkning på neste års statsbudsjett budsjett fordi partiet er regjeringens foretrukne budsjettpartner.

Forhandlingene med Ap og Sp starter trolig allerede til uka.

Slik skal folk få bedre råd

I SVs alternative budsjett prioriterer partiet å styrke velferden og universelle ordninger som ifølge partiet skal gi store deler av befolkningen bedre råd.

Dette er noen av grepene SV ønsker å ta:

• Øke minstesatsen for uføretrygdede med 7.500 kroner fra 1. juli

• Øke minstepensjonen for enslige med 4.000 kroner fra 1. januar

• Øke minstesatsen for AAP-mottakere med 7.500 kroner fra 1. april

• Innføre gratis halvdagsplass i SFO for alle barn på tredjetrinn

• Øke barnetrygden for barn over 6 år med 200 kroner i måneden per barn

• Tannhelsereform med vekt på eldste over 75 år, de med størst behov og unge voksne

– Vi har sett over tid at velferdssatsen svekkes når barnetrygden ikke blir prisjustert og folk ikke kan leve av minstesatsene i uføretrygden, påpeker Kaski.

Videre opptrapping

Bare økningen i barnetrygden for barn over seks år er på nær to milliarder kroner. SV kaller dette for et kraftfullt grep fordi barnetrygden er en «velferdsytelse som har stått stille i altfor mange år».

Kaski omtaler også økningen for uføretrygdede og mottakere av AAP som helt essensielle.

– Vi ønsker en videre opptrapping for å forhindre at folk på minsteytelser er nødt til å bruke sosialhjelp eller stå utenfor Fattighuset for å få det til å gå rundt. Vi må både ha en rettferdig fordeling i dyrtiden og verdige ytelser som folk kan leve av, mener hun.   

Mer penger hjelper

De fleste postene i forslaget til regjeringens statsbudsjett som har betydning for de med dårligst råd, får en prisjustering, men ikke særlig mer.

Unntaket er maksprisen for en plass i barnehage. Månedlig makspris er i dag 3.000 kroner i måneden. Den nye månedsprisen, som gjelder alle barnehagebarn fra høsten 2024, reduseres til 2.000 kroner.

Småbarnsforeldre, enslige forsørgere og aleneboende er blant de gruppene som har høyest gjeld sammenlignet med hvor mye de tjener. Nå vil de få mer penger hvis SV får det som de vil.

– Vi har også forslag ved siden av budsjettet for en mer rettferdig gjeldsordning og inkassobransje, forteller SV-politikeren.

– Staten skal ta et langt større ansvar overfor de menneskene som har for stor gjeld. Vi må gi de penger, men også stille krav til de som har disse fordringene om å opptre mer solidarisk, mener Kaski.

Vil øke skattene

I SVs alternative budsjett vil de øke skattene og avgiftene med 15,2 milliarder mer enn regjeringen.

SVs forslag om økte skatteinntekter skal brukes blant annet på tiltak for å bøte på dyrtiden.

Spesielt økes formuesskatten i SV-budsjettet. Økningen er på 13 milliarder kroner mer enn regjeringen.

– Ulikhetene er for store. Da må vi bruke omfordelingen av skattesystemet til å redusere forskjellene, nå klimamålene og bygge ut velferdsstaten, sier SVs finanspolitiske talsperson.

Hun legger ikke skjul på at de kommende budsjettforhandlingene med regjeringen vil bli tøffe.

SV går inn i disse forhandlingene med mål om «å redusere gapet mellom rike og fattige, gi folk bedre kjøpekraft, redusere klimagassutslippene og omstille Norge i en grønn retning».

– Det vil være helheten som avgjør om vi vil godta budsjettavtalen, men folk skal merke at SV vært i forhandlinger, fått gjennomslag og gitt folk en bedre økonomi, påpeker Kaski.

Les også: Regjeringen vil øke pensjonsalderen: – En hån mot arbeidsfolk