Det organiserte arbeidslivet:
Disse partiene vil gjøre det billigere å være fagorganisert
Å øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte er en av LOs viktigste saker. Sjekk hva partiene mener her.
aslak@lomedia.no
Alle som betaler kontingent til en fagforening kan trekke fra deler av dette på skatten. Slik blir det billigere å være fagorganisering.
Fagforeningsfradraget har stått stille på 3.850 kroner siden regjeringsskiftet i 2013. Dermed har fradraget reelt sett falt i verdi siden den gang. Fradraget skulle ha i dag ha vært på over 4.500 kroner dersom det hadde vært hevet i takt med priser og lønninger. Mange betaler også en del mer enn 3.850 kroner årlig for sitt medlemskap.
LO krever at fradraget blir doblet for å oppmuntre til at flere organiserer seg i en fagforening.
Flere organiserte seg
Økt fradrag er viktig både for fagbevegelsen og opposisjonen på Stortinget. Det fører blant annet til at flere organiserer seg, ifølge en studie som forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjorde i 2020.
Forskerne undersøkte perioden fra 2001 til 2012. Da ble skattefradraget økt fra 900 til 3.750 kroner. Effekten av denne økningen var at andelen organiserte i privat sektor ble fem prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært. I offentlig sektor var det ingen påviselig effekt.
Fradraget for fagforeningskontingenten er et viktig signal om betydningen av det organiserte arbeidslivet, mener LO.
Organisasjonen mener et godt organisert arbeidsliv ikke bare sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår. Kravet er å øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte.
Ap er blant partiene som støtter LOs krav. Det gjør også SV og Rødt.
Dette sier partiene om fagforeningsfradraget
Ap: Vil doble fagforeningsfradraget.
– Vi trenger at flere organiserer seg. Det er en forutsetning for et seriøst arbeidsliv. Derfor mener vi at det skal bli mer attraktivt å organisere seg, og at fagforeningsfradraget må dobles, sier Trine Lise Sundnes, stortingskandidat for Ap, til FriFagbevegelse.
– Hovedpoenget for oss er at det både bør være mer attraktivt å være fagorganisert og at det er en innsparing som treffer vanlige folk som gjør det de fleste er enige om at de bør. Nemlig å organisere seg
SV: Vil doble fagforeningsfradraget
– Dagens regjering har ikke gjort noen ting for å sørge for at organisasjonsgraden i arbeidslivet skal øke. Tvert imot har de gjort det dyrere for folk å organisere seg, hevder SV-leder Audun Lysbakken.
– Skal vi ta kampen for et seriøst arbeidsliv på alvor, er vi nødt til å gjøre det enklere å organisere seg og styrke arbeidsmiljøloven. Derfor vil SV gi fullt skattefradrag og gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.
Forskningen viser også at en økning av fagforeningsfradraget både øker andelen fagorganiserte og produktiviteten i bedriftene, poengterer han.
– Det er veldig uheldig at høyresiden bevisst velger å ikke prioritere dette. Dette er nok et eksempel på hvorfor det er nødvendig med et skifte også i arbeidslivspolitikken, sier SV-lederen.
Sp: Vil øke fagforeningsfradraget, men lover ikke dobling.
Partiet vil arbeide for å øke andelen fagorganiserte gjennom blant annet å øke skattefradraget for fagforeningskontingenten.
Partiet gir tommel opp til å øke fagforeningsfradraget fra dagens nivå, men har ikke gått inn for dobling slik som Ap, SV og Rødt gjør.
I partiets alternative statsbudsjett for 2021 er det et forslag om å øke fradraget fra 3.850 kroner til 4.700 kroner.
Rødt: Vil doble fagforeningsfradraget
– En sterk fagbevegelse er avgjørende for at forskjellene mellom de rike og fattige ikke øker. Derfor har vi jobba systematisk for å styrke fagbevegelsen helt siden vi kom inn på Stortinget og fikk flertall for at regjeringa må fremme forslag som kan øke organisasjonsgraden i arbeidslivet, forteller leder Bjørnar Moxnes.
Å øke fagforeningsfradraget er det mest åpenbare tiltaket for å få flere til å organisere seg, mener Rødt-lederen.
– Regjeringa har ikke økt fradraget, eller levert noen andre tiltak. Derfor har vi fremmet egne forslag som vil styrke fagbevegelsen – blant annet å forby bemanningsbyråer og annet løsarbeid, tette hull i konkursloven som setter fagbevegelsen på gangen, styrke de tillitsvalgtes rettigheter og fullt fradrag for fagforeningskontingenten, forteller han.
MDG: Ønsker kraftig økning i fagforeningsfradraget, men ikke dobling.
– Partiet vil legge til rette for aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten. Vi ønsker ikke å doble fagforeningsfradraget, men vi har stemt i Stortinget for at det skal økes kraftig, skriver Oskar Granskogen Kjørstad, politisk rådgiver i MDG, i en e-post til FriFagbevegelse.
Høyre: Vil beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.
– Organisasjonsgraden har vært stabil i Norge de siste ti årene, og Norden har den høyeste organisasjonsgraden i verden. Utfordringen til fagbevegelsen, og spesielt lederne i fagbevegelsen, er å treffe den nerven som får folk til å organisere seg, sier Høyres Margret Hagerup.
–Høyre er uenig i prinsippet om at det er høyere skattefradrag for kontingenten som skal redde fagbevegelsen. For å snu på det: Hvilken fagforening har redusert kontingenten for å møte det behovet? spør Hagerup.
KrF: Vil øke fagforeningsfradraget
Partiet er er opptatt av å ha et ryddig arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid i Norge, ifølge finanspolitisk talsperson Tore Storehaug.
– Dette er en bærebjelke i den norske modellen. For at dette skal fungere, er avhengig av at det er tre parter, arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, som kan samarbeide, sier Storehaug.
– Dette krever at vi har en høy organisasjonsgrad, og derfor har vi programfestet at vi vil vurdere tiltak for å stimulere til høyere organisasjonsgrad i arbeidslivet, blant annet ved å øke fagforeningsfradraget, forteller han.
Venstre: Vil opprettholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.
Partiet setter organisasjonsfriheten høyt og vil verne om den.
I partiets svar til LO om fagforeningsfradraget skriver partiet at det er positivt at arbeidstakere og arbeidsgivere organiserer seg for å styrke egne interesser og samarbeider for å løse samfunnsutfordringer.
«Vi mener organisasjonsfrihet er avgjørende, og er opptatt av at arbeidstaker skal kunne organisere seg i den organisasjonen der de føler seg mest hjemme. Samtidig vil vi sikre grunnleggende rettigheter for alle i sitt yrkesliv, også for dem som ikke er fagorganisert. For å støtte opp under de som velger å organisere seg, vil vi opprettholde fagforeningsfradraget på dagens nivå», skriver Venstre.
Frp: Vurderer å avskaffe fagforeningsfradraget og heller gi et jobbskattefradrag til alle – også uorganiserte.
Partiet vil verne om organisasjonsfriheten. Derfor vil Frp gi et skattelette til alle lønnsmottakere gjennom et solid jobbskattefradrag, framfor et eget fradrag til de som velger å organisere seg.
– Vi vil likebehandle og respektere alle arbeidstakere, uavhengig av om de velger å organisere seg eller ikke. Derfor vurderer vi å innføre et jobbskattefradrag med et solid bunnfradrag til alle som erstatning for dagens fagforeningsfradrag, sier parlamentariske nestleder Hans Andreas Limi.
Les også: KrF vil øke fagforeningsfradraget. Står ikke til troende, svarer LO-lederen
Fagforeningsfradraget
• Fradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Da var fradraget på 1.400 kroner.
• I dag kan alle yrkesaktive som har betalt fagforeningskontingent, få trukket fra inntil 3.850 kroner på skatten.
• Størrelsen på skattefradraget har vært justert en rekke ganger, men har stått stille siden 2013.
• LO og partiene på venstresiden har argumentert for at fradraget må økes som et virkemiddel for å øke organisasjonsgraden i samfunnet.
• Partiet Høyre var i mange år tilhengere av å fjerne hele skattefradraget, men har siden 2012 hatt i sitt program at de vil beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.
Flere saker
Fagforeningsfradraget
• Fradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Da var fradraget på 1.400 kroner.
• I dag kan alle yrkesaktive som har betalt fagforeningskontingent, få trukket fra inntil 3.850 kroner på skatten.
• Størrelsen på skattefradraget har vært justert en rekke ganger, men har stått stille siden 2013.
• LO og partiene på venstresiden har argumentert for at fradraget må økes som et virkemiddel for å øke organisasjonsgraden i samfunnet.
• Partiet Høyre var i mange år tilhengere av å fjerne hele skattefradraget, men har siden 2012 hatt i sitt program at de vil beholde fagforeningsfradraget på dagens nivå.