JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORSØKT RADIKALISERT: "Ahmad" og "Adil" sier de har blitt forsøkt radikalisert i fengselet. Det var en karismatisk og pågående type som satt inne for en tid tilbake. De lot seg ikke forføre, men begge sier de forstår at folk – i svake øyeblikk – blir fristet.

FORSØKT RADIKALISERT: "Ahmad" og "Adil" sier de har blitt forsøkt radikalisert i fengselet. Det var en karismatisk og pågående type som satt inne for en tid tilbake. De lot seg ikke forføre, men begge sier de forstår at folk – i svake øyeblikk – blir fristet.

Ole Palmstrøm

Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering

– En må huske at innsatte skal tilbake til samfunnet. Når man stenges inne, kan udyr av negativt tankespinn skapes bak døra, sier en innsatt.



22.05.2015
12:00
02.06.2015 14:17

anne.siri.rena@lomedia.no

katharina@lomedia.no

Økt tilslutning til terrororganisasjoner som IS og terrorangrepene i Europa, har ført til debatt om radikalisering og voldelig ekstremisme. NFF-Magasinet ser her på hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forhindre radikalisering i norske fengsler.

Viktig å konfrontere innsatte

Farukh Qureshi var selv kontaktbetjent til en innsatt som ønsket å verve seg til en terrororganisasjon. Den innsatte var åpen om hatet til USA og Vesten. Ofte er dét en grunn til islamsk terrorisme, ifølge Qureshi, fengselsbetjent i Oslo fengsel. Han mener det er viktig å konfrontere, spørre og grave, vise at det finnes alternativer der ute.

– Jeg spurte han om hva er poenget, hva vil du oppnå. Han sa han ville bli martyr, da sa jeg at det han snakket om skurrer. At han heller bør gå tilbake til samfunnet og forhindre flere fra å bli kriminelle, sier Qureshi.

– Veien mellom å være kriminell og å bli radikalisert er ofte kort. Å sitte i fengsel helt uten mål og mening slår uheldig ut.

Den innsatte er ute av fengsel nå, men hvordan det går med vedkommende, vet ikke Farukh Qureshi.

– Dessverre rekker vi sjelden å konfrontere innsatte med kriminaliteten de begår. Dermed blir de sittende tida ut uten at noen spør om hvorfor de gjorde det de gjorde, sier Qureshi, som er leder Oslo Fengselsfunksjonærers forening.

Ekstreme holdninger pipler fram i fengsel

"Ahmad" er innsatt i Oslo fengsel. Han er muslim, men ikke spesielt religiøs. Han mener en blir mer opptatt av religion når en ikke får praktisert. "Ahmad" er kirketjener for fengselsprest Terje Auli som sier noe lignende:

– Når religionsutøvelsen blir lagt lokk på, kan ekstreme holdninger piple fram. Mange finner «hjem» under et fengselsopphold. Her er det god tid til å tenke, sier Terje Auli, fra kontoret sitt i Oslo fengsel.

Innsatte har rett til å utøve sin religion

Auli, en av to prester her, er fulltidsansatt i fengselet av Oslo Bispedømme. Livssynsutøvelse er en rettighet de innsatte har. Innsatte må føle at troen deres blir tatt på alvor, og dét kan bidra til å føre dem vekk fra kriminalitet og radikalisering. Gjennom sitt 20-årige prestevirke i fengselet, har Auli erfart at det ofte er lite som skal til for at innsatte faller til ro: for muslimer er det gjerne tilgang til Koranen og fredagsbønn.

Bibliotek blir til kirke

Presten får skryt av innsatte og ansatte for toleransen han utviser på tvers av trosretninger og etnisiteter. "Alle" vil snakke med presten. Annenhver søndag forvandler han og kirketjenerne en del av biblioteket til et sted hvor gudstjenesten holdes. Nå har han fått på plass en avtale med mosken Minhaj ul Quran. Hver fredagh skal en imam komme og holde bønn.

Fredagsbønn kan motvirke radikalisering

– Innsatte opprettholde en relasjon til egen tro, via autoriserte lærde, noe som kan bidra til å holde dem unna kriminalitet og ekstremistiske holdninger. Denne kontakten vil vise dem at de ikke er glemt av samfunnet rundt. For moskeen er det nyttig å få innblikk i fangenes tanker og utfordringer, sier Awais Ejaz, ungdomsleder i moskeen.

Imamen har autoritet fordi han har studert religiøse tekster. Ved å videreføre kunnskapen sin etter fredagsbønn, også i form av uformelle besøk, kan han bidra til å motvirke radikalisering, mener Ejaz. Da er det viktig at imamen blant annet snakker om hvorfor ekstremisme ikke er forenlig med islam.

En iman kan gjøre nytt i fengsel

Med dette får også de to innsatte ønsket sitt oppfylt. "Ahmad" har vært flere runder i fengsel, og har sett en imam gjøre nytte her tidligere.

– Terrororganisasjoner fôrer folks hoder med masse dritt. De mener jihad betyr enveisbillett til himmelen. Da er det greit å få inn en person som vet hva muslimske verdier egentlig går ut på, sier "Adil".

Han sier at flere av de som radikaliseres ofte føler et utenforskap i samfunnet, og at et fengselsopphold kan bidra til å bygge mer hat. Ansatte, de som skal fange opp sånne signaler, er gjerne svært unge og har ofte liten kunnskap, mener de. I fengselet må en prøve å forstå hvordan de innsatte har det. Gi psykologhjelp, svarer de innsatte.

– Og en må huske at innsatte skal tilbake til samfunnet. Ved å stenge personer inne 23 timer i døgnet, kan udyr av negativt tankespinn skapes bak døra, sier "Ahmad".

Tillitsvalgt etterspør mer utdanning

Ansatte må ha svært god kunnskap for å føre dype samtaler med innsatte i faresonen, ifølge Farukh Qureshi.

Han er født i Norge av pakistanske foreldre. Innimellom går han i moskeen. Med dette besitter han mye verdifull kulturkunnskap, som mange mener flere fengselsbetjenter skulle hatt. Qureshi etterspør etterutdanning i religion og flerkulturell forståelse, med radikalisering og ekstremisme som tema. Han nevner eksempelvis opplæring ute på anstaltene, og et samarbeid mellom KRUS og høgskoler som tilbyr enkeltemner.

– Og her kan vi ikke skille mellom ulike typer radikalisering. Kunnskap for å håndtere høyreekstremister er like essensielt, selv om ekstremisme innen islam er et aktuelt tema akkurat nå.

Qureshi mener det også er viktig å tydeliggjøre skillet mellom konservativ og ekstrem islam i debatten. Å be fem ganger om dagen er ikke det samme som å være ekstremist.

Ansatte trenger mer kulturkompetanse

Johnny Bjørkli, leder i NFFs enhetslederforening, trekker nettopp fram kulturkompetanse som viktig for å motarbeide radikalisering.

– Store kultur- og språkbarrierer kan gjøre at radikalisering forekommer uten at man forstår hva som har skjedd, sier Bjørkli.

Må tørre å ta de vanskelige samtalene

Anders Nordrum, verksbetjent og gartner i Valdres fengsel, sier det er viktig med dypere innsikt og kunnskap om hva som radikaliserer.

– Vi mangler viktig kompetanse om ulike livssynstolkninger og virkelighetsoppfatninger, og blir derfor redde når en innsatt snakker om jihad (hellig krig, red.anm.).

Nordrum viser til at det for muslimer finnes to typer jihad, og at det er viktig å skille mellom disse. Han sier også at når mennesker er eksistensielt grublende eller søkende, blir vi mottakelige for refleksjon, men da er vi samtidig også lette bytter.

Verksbetjenten, som blant annet har utdanning i kristen sjelesorg, tror det er mulig å gjøre noe for å hindre radikalisering til alle såkalte -ismer. Og da må en tørre å ta de vanskelige samtalene, mener Nordrum.

Ansatt etterlyser konkrete planer

Fengselsbetjent Farukh Qureshi peker på mange av de samme utfordringene som de innsatte. Lav bemanning og at ansatte flyttes fra én avdeling til en annen, gjør det vanskelig å følge med på en negativ utvikling blant innsatte. Tillitten mellom partene forvitrer når det ikke er tid til samtaler. Det finnes heller ingen konkret plan fra Kriminalomsorgen for å jobbe opp mot innsatte i faresonen, ifølge Qureshi. Ord på papir er ikke nok, mener han.

– Arbeidet vil koste penger, men det vil også være en nødvendig investering, sier Qureshi.

Han tror ikke det nødvendigvis er sånn at de som jobber overordnet med dette, vet hva som skjer der ute på celler og i fellesrom.

KRUS tilbyr kurs i kulturforståelse

– Vi har i hele utdanningsløpet søkelys på innsattes behov, relasjonen mellom betjent og innsatt og dermed også på sikkerhet og rehabilitering, sier Katharina Gjeruldsen, fungerende studieleder på KRUS.

Fengselsskolen tilbyr et todagers kurs i kulturforståelse i praksis som handler om kulturelle forskjeller, sårbarhetsfaktorer og traume. I oktober arrangerer KRUS en konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme. I revidert statsbudsjett fikk utdanningen bevilget et årsverk for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering.

Flere livsynsmedarbeidere i fengslene

Et team av livssynsmedarbeidere, med base i Oslo fengsel, er nå på trappene. Teamet skal også bidra ved øvrige enheter på Østlandet. Flere tros- og livssynsgrupper skal få den samme tilgangen til fengslene som Den norske kirke. Teamet skal ivareta innsattes behov for livssynstjenester, men også bistå kriminalomsorgen med kompetanse, ifølge Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

– Vi mener radikalisering ikke er et omfattende problem i norske fengsler. Men det kan ha alvorlige konsekvenser, så det er likevel grunn til å forebygge, sier hun og understreker at godt innhold i straffegjennomføring er viktig, det bidrar til å forebygge ny kriminalitet.

Få radikaliserte i Oslo fengsel

Tilbake til Terje Aulis romslige kontor. Presten mener Oslo fengsel ivaretar innsattes behov for å få utøve egen religion. Han ønsker at fengselet fortsetter på samme spor som nå, at de kan gjøre mer av det de allerede er igang med. Auli hilser nye tiltak velkommen, men ber samtidig myndighetene om å informere grundig, sånn at nyheter ikke tres nedover hodene på dem. Han understreker at kun et svært lite antall av de innsatte er radikalisert, og at dette verken preger eller er et problem for fengselet.

– Det vi gjør her i fengselet er en liten dråpe i havet, men dråpen kan være med på å motvirke ekstremisme, sier Terje Auli.

Om radikalisering og voldelig ekstremisme:

• Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål.

• Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.

• Radikaliseringsprosesser kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier.

• I revidert statsbudsjett bevilget regjeringen to millioner til en mentorordning for hindre radikalisering i fengslene

Kilde: regjeringen.no

www.radikalisering.no:

En nettside med informasjon, forskning og statusrapporter om myndighetenes arbeid for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

– Veien mellom å være kriminell og å bli radikalisert er ofte kort.

Farukh Qureshi, leder Oslo Fengselsfunksjonærers forening

– Når religionsutøvelsen blir lagt lokk på, kan ekstreme holdninger piple fram.

Terje Auli, prest i Oslo fengsel

– Store kultur- og språkbarrierer kan gjøre at radikalisering forekommer uten at man forstår hva som har skjedd.

Johnny Bjørkli, leder i NFFs enhetslederforening

22.05.2015
12:00
02.06.2015 14:17



Mest lest

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Privat

Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Erlend Angelo

Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

Lars Magne Hovtun/OBRE

I disse yrkene kan du gå tidligere av med pensjon

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker