Krise i olje- og gassnæringen
Dramatisk fall i oljeinvesteringene: – Regjeringen må handle raskt, advarer bransjen
Flertallet på Stortinget og en samlet oljeindustri forventer en rask reaksjon fra regjeringen på den alvorlige krisen i sektoren. Konsekvensene kan bli enorme.
En ny studie utført av analysebyrået Rystad Energy slår alarm om nesten halverte norske oljeinvesteringer frem mot 2022.
Håvard Sæbø
helge@lomedia.no
Tidligere i april anmodet flertallet på Stortinget at regjeringen måtte komme med tiltak for olje- og gassnæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, om en snau måned.
Men i disse tider går utviklingen raskt.
For en uke siden gjorde Stortinget et nytt vedtak. Nå legges det til grunn at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en sak som omhandler disse vurderingene så snart som mulig.
Bare MDG stemte mot dette.
p
Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, mener det nå må handles så raskt som regjeringen bare kan.
– Nå ligger ballen hos regjeringen, som må komme tilbake til Stortinget med en pakke, sier Frode Alfheim til FriFagbevegelse.
Saken fortsetter under bildet.
Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, mener det nå må handles så raskt som regjeringen bare kan.
Ole Palmstrøm
En samlet bransje er enig om hva som må til for å berge olje- og gassnæringen. Både Norsk Olje og Gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund er med i organisasjonen KonKraft, sammen med LO, Industri Energi og Fellesforbundet.
– Vi har foreslått en tilpasning av skattereglene som vil sikre investeringskapital i oljeselskapene. Da kan de sette i gang med prosjekter som de ikke har penger til i dag. En endring av avskrivningsreglene kan skape en investeringskapital som gir ringvirkninger for hele verdikjeden, fra tegnebrettet og helt ute til forsyningsskipene, produksjonsboring og leteboring, sier Frode Alfheim til FriFagbevegelse.
p
– Da kan vi få en prosjektportefølje som kan legges inn både i 2020, 2021 og 2022. Hele verdikjeden vil få nytte av disse tiltakene, legger han til.
– Regjeringen har funnet gode løsninger fram til nå. Jeg håper det også vil gjelde for den viktigste næringen. Det kan også sikre leverandørindustrien. Forutsetningen må være at det kommer industrien her hjemme til gode, sier Frode Alfheim.
Vokser nærmest daglig
Krisen for olje- og gassnæringen vokser dag for dag. Onsdag kom det fram at en studie utført av Rystad Energy slår alarm om nesten halverte norske oljeinvesteringer fram mot 2022.
Det var VG som omtalte rapporten onsdag.
Investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel ligger an til å bli redusert med 56–72 milliarder kroner (38-49 prosent) i 2022, sammenlignet med investeringsnivået i 2019.
Av dette utgjør ifølge rapporten korona-effekten 27–43 milliarder kroner (23-37 prosent) i 2022 – sammenlignet med investeringsplaner før krisen satte inn.
Dette vil få store konsekvenser for oljeservicenæringen på land og til havs:
Verst går det utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå. Leverandørindustrien vil svi.
Finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik, mener det nå må handles raskt av regjeringen.
– Dette er enda mer dramatisk og tidskritisk enn bare for en uke siden. Det haster lenge før revidert budsjett. Revidert skal ikke behandles før midt i juni. Det vil være for sent, mener Sigbjørn Gjelsvik.
Store konsekvenser
– Det som denne næringen opplever nå, kan få enorme konsekvenser også for framtiidig satsing på karbonfangst- og lagring, havvind og hydrogen. Nå må vi sette inn tiltak som gir effekt og som sikrer investeringer i det som skal være ryggraden og motoren i den nye industrisatsingen. Vi kan ikke hoppe bukk over dagens situasjon og gå rett inn i det nye. Det er i beste fall naivt, sier Sigbjørn Gjelsvik til FriFagbevegelse.
– Verken i volum, arbeidsplasser eller inntjening vil det monne i forhold til hva inntjeningen til oljevirksomheten gir i dag, legger han til.
p
Stortinget vedtok en kompensasjonsordning for næringslivet som koster 20 milliarder kroner i måneden.
Det er samme beløp som oljeindustrien hver måned spyttet inn i oljefondet i fjor, sier Gjelsvik.
Han mener rapporten som beskrives i VG onsdag er helt i tråd med advarsler som har kommet de siste ukene.
– Det som blir beskrevet her er nesten ufattelig. Fallet i investeringene er dobbelt så store som samlet investeringer på fastlands-industrien i fjor. Det er helt åpenbart at dette vi skape store konsekvenser for bransjen. Det vil også skape store ringvirkninger og et sjokk i den norske økonomien. Det vil treffe tusenvis av arbeidsplasser midt i fleisen, sier han.
– De store inntektene som kommer inn i statskassa og oljefondet er en ting. En annen er ringvirkningene for verdikjeden, legger han til.
Alvorlig krise
Espen Barth Eide (Ap) har lest rapporten og følger utviklingen i næringen nøye. Han er enig i at det er i ferd med å utvikle seg en svært alvorlig krise i oljenæringen, særlig for leverandørindustrien.
Oljeproduksjonen går stort sett som vanlig, selv om inntektene er redusert. Men det kommer langt mindre investeringer, noe som rammer leverandørene hardest.
p
Eide vil avvente hva regjeringen kommer med, før partiet vil ta stilling til eventuelle endringer i skattesystemet.
– Noe av det som i hvert fall kan gjøres nå, er å forsere ting som vi helt åpenbart får bruk for i framtida. Som karbonfangst- og lagring, havvind, og vedlikehold av eksisterende felt. Her må vi finne målrettede grep i samarbeid med næringen. Du må også huske at alt dette ikke bare skyldes koronaviruset. Det er også snakk om utsikter til varig fallende etterspørsel, reduserte priser, og priskrig ute i verden. Vi må ta grep som er viktig for næringen, og de bør jo også være fornuftige på lang sikt, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.