JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ved massakeren i My Lai i 1968, ble 500 menn, kvinner og barn drept av amerikanske styrker. I alt ble to millioner sivile vietnamesere drept i vietnamkrigen.

Ved massakeren i My Lai i 1968, ble 500 menn, kvinner og barn drept av amerikanske styrker. I alt ble to millioner sivile vietnamesere drept i vietnamkrigen.

Scanpix

«Drep alt som rører på seg»

Da amerikanske styrker massakrerte over 500 menn, kvinner og barn i My Lai i mars 1968, ble det sett på som en isolert hendelse. Men denne massakren var ikke et unntak. Den var regelen.



05.06.2014
12:00
05.06.2014 13:11

frifagbevegelse@lomedia.no

«Drep alt som rører på seg», lød ordren fra kaptein Ernest Medina i Charlie Company kvelden før kompaniet rykket inn i landsbyen My Lai. Og Medinas ordre ble fulgt til punkt og prikke. Soldatene gikk metodisk til verks. De drepte alt. Alt som rørte på seg. En og én, to og to, eller små grupper. Underveis tok de seg tid til lunsj, før de fortsatte. De voldtok kvinner og unge jenter, lemlestet lik, svidde systematisk av hus og hytter, griset til drikkevannet.

Det er bare My Lai som huskes fra krigen. Det er den det ble fokusert på. Nesten alt annet er visket bort fra hukommelsen. Offentlig amerikansk politikk er at de amerikanske styrker aldri tolererte formålsløse drap.

Nå har den amerikanske forskeren og redaktøren Nick Turse gitt oss et annet bilde. (Kill Anything That Moves, Metropolitan Books, New York 2013). I ti år har han gjennomgått klassifisert informasjon, krigsrettsarkiver, Pentagon-rapporter, samtidige avisartikler og sekundærlitteratur. Han har egenhendig foretatt intervjuer av tidsvitner i Vietnam og USA.

Han oppdager at ødeleggelser, drap, massakre, voldtekter og tortur som engang ble sett på som isolerte hendelser, i virkeligheten var regelen. En regel som fortsatte år etter år. Aldri før har et så fullstendig bilde av hva som pågikk på bakken i Vietnam, blitt lagt fram. Forfatteren selv håper han har klart å få fram «et glimt av den virkelige krigen, den som så mange ville like å glemme, og så mange andre nekter å huske».

Bestemt fra toppen

Enda mer skremmende er det at Turse viser at denne grusomheten var en sentral komponent i en strategi sanksjonert av politikerne i Washington og av hærens toppledelse.

Han viser at My Lai var småtteri i forhold til andre massakrer. En av dem var Operation Speedy Express, et «mega-My Lai» i Mekong-deltaet fra desember 1968, en massakre som ikke bare skjedde én enkelt ettermiddag, men pågikk i seks hele måneder. Med den amerikanske øverstkommanderende, general William Westmorelands fulle kunnskap.

I det amerikansk-vietnamesiske fengselssystemet var tortur standard prosedyre. Utenomrettslige henrettelser vanlig.

Med president Nixons «vietnamiseringspolitikk» ble krigen nærmest borte fra forsidene i amerikanske aviser. Det var færre amerikanske døde, My Lai-rettssakene løp ut i sanden (løytnant William Calley ble gjort til syndebukk), og i folks bevissthet la det seg et glemselens slør over spørsmålet om krigsforbrytelser.

– Så snart vi har vunnet krigen, vil ingen bry seg en skitt om krigsforbrytelser, sa Henry Kissinger, Nixons sikkerhetsrådgiver, til presidenten.

Rystende

Vitnesbyrdene som Turse bringer, er sjokkerende og vond lesing. Den får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Hjerteskjærende historier om vold, gjengvoldtekter, og en brutalitet mot sivile som er vanskelig å fatte.

I såkalte «free-fire zones» ble alle sett på som fiende. De var fritt vilt. Som i My Lai rykker amerikanske soldater inn i små landsbyer, driver alle som en sammen, og dreper dem. Uten noen grunn. I de fleste tilfeller var det gamle menn, kvinner, barn og smårollinger som ble slaktet ned. Menn i våpendyktig alder hadde flyktet.

Seksuell vold brukt som våpen var vanlig. Turse gir oss rystende historier om unge kvinner som blir tatt til fange, gjengvoldtatt i flere dager av amerikanske soldater, og så kaldblodig drept.

I mange befolkningstette områder ble kampen ført langt mindre mot fiendtlige styrker enn mot det sørvietnamesiske folket.

Krigen ble ført «vitenskapelig», «effektivt» og «businesslike». Sentralt var det såkalte «crossover point», øyeblikket da amerikanerne drepte flere enn fienden kunne erstatte. Tellingen av lik, såkalt «body count», ble «målet på suksess». Turse viser hvordan hver eneste amerikanske militære enhet opererte på grunnlag av å oppnå høyest antall drepte. Og til dette formålet telte en hvilken som helst vietnameser, sivil som militær. «Hvis det er en død vietnameser, da er det en Vietcong», het det.

Presset for å produsere flere lik fløt fra Pentagon til general Westmorelands villa i Saigon, ned kommandokjeden og ut til patruljene på landsbygda.

Det ble avgjørende for forfremmelse i offiserskorpset, det ble opprettet «produksjonskvoter» (les: drapskvoter) for hver enkelt enhet, og et system med debet og kredit over hvordan enhetene gjorde jobben sin. Presset var enormt for å produsere drepte fiender. Det var stående ordre om ikke å ta fanger.

Etter hvert ble tallene for høye. Varsellampene begynte å blinke. Da begynte man med underrapportering. For My Lai ble det oppgitt 128 døde fiender, mens over 500 sivile var slaktet ned. Tilsvarende skjedde andre steder.

Alle tilgjengelige våpen

Det var likevel grenser for hvor mange sivile som kunne meies ned i en grøft som i My Lai. Derfor utgjorde slike grusomheter bare en brøkdel av de millioner som ble drept i Sør-Vietnam. I stedet ble de offer for alt det USA rådde over i sitt arsenal – fra M-16 og personellminer til granater, bomber, bombekastere, raketter, napalm og artillerigranater – som regnet over skogsområder, landsbyer og hjemmene til helt vanlige vietnamesere. I tillegg sprøytet amerikanske styrker over 70 millioner liter med det kjemiske våpenet Agent Orange over landskapet.

Noen nakne fakta fra boka. Rundt to millioner sivile ble drept og over fem millioner såret under krigen. USA foretok 3,4 millioner flytokt, brukte 15 milliarder kilo ammunisjon, med en sprengkraft tilsvarende 640 Hiroshima-bomber. Allerede flere år før krigen tok slutt, var Sør-Vietnam fylt av 21 millioner kratere, noen av dem over 20 fot i diameter.

To bilder

Soldatene handler etter ordre fra høyere offiserer. De igjen etter ordre ovenfra. Turse viser at militære ledere som general Westmoreland var helt klar over hvor omfattende grusomhetene var, men at de gjorde sitt beste for å skjule det for omverdenen. Skrittvis godtok de og fremmet den faktiske krigen mot befolkningen. Bondebefolkningen skulle terroriseres til lydighet.

Virkeligheten og det offisielle bildet av krigen var som natt og dag. Den offisielle forfalskningen var der fra krigens begynnelse.

Westmoreland nedsatte og ledet en Vietnam War Crimes Working Group. Denne gruppa forsøkte ikke å gjøre slutt på grusomhetene, eller bringe overgriperne for retten. Den viktigste oppgave var å holde regjeringen orientert, slik at den kunne avverge alle anklager om overgrep. WCWG ble et instrument til å skjule for offentligheten det som virkelig foregikk.

Dominoteorien om krigen som en brikke i den kalde krigen var falsk. Vietnamesernes kamp var et kapittel i forrige århundres avkoloniseringsprosess.

Det som derimot var riktig, var at presidentene i Det hvite hus var livredde for å tape krigen. For den som gjorde det, ville tape neste valg. McCarthy-tidens «tap» av Kina i 1949, var fortsatt et levende spøkelse i Washington.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.06.2014
12:00
05.06.2014 13:11



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»